Bakgrunn
En skogeier i Larvik kommune har tilbudt to områder for frivillig vern som naturreservat, hvorav det ene området er en utvidelse av et eksisternde naturreservat. Disse to områdene har vært på felles høring. I tillegg tilrås utvidelse av Presteseter naturreservat i Hof og Sande kommuner.
Høring:
Verneforslagene ble sendt på høring til berørte grunneiere, Larvik kommune, Hof kommune, Sande kommune og Vestfold fylkeskommune, samt til Landbrukskontoret i Hof, Holmestrand og Re, Hof Idrettslag, Naturvernforbundet i Larvik, Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd.
Vestfold, Larvik og Omegns JFL, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Larvik og Omegns Turistforening, Tønsberg og Omegn Turistforening, Norges Vassdrags- og
energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region sør, Tønsberg soppforening, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Vestfold orienteringskrets, Forum for natur og friluftsliv i Vestfold, Kodal Minerals og Hedrum O-lag.
Verneforslagene ble sendt på sentral høring til:
Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt,
Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk Industri og Skagerak energi.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.
Landbruksdirektoratet kommenterer at det ikke er gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og ber Fylkesmannen vurdere å innta en slik bestemmelse i verneforskriften.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Fylkesmannen tilrår at det tas inn mulighet til motorisert ferdsel for utsetting av saltsteiner etter søknad, jf. § 7 h i verneforskriften.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at områdene blir vernet som naturreservat med forskrifter i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og justering av vernegrensen med tilhørende korrigering av areal for utvidelsene av Brånakollane naturreservat og Seteråsen naturreservat.
20. Brånakollane (utvidelse av Brånakollene naturreservat), Larvik kommune, Vestfold fylke
Nytt verneareal 208 daa, hvorav 173 daa produktiv skog. Nytt totalareal 392 daa.
Området ligger øst for Lågen og nord for Åsrumvannet i Larvik kommune.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservat er å bevare et velutviklet og tilnærmet urørt bøkeskogbestand i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Utvidet areal vil tilføre området edelløvskog dominert av bøk. Det er innenfor området forekomster av rik og gammel bøkeskog og eikeskog, rik sumpskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper.
Verneforslaget omfatter utvidelse av Brånakollene naturreservat mot vest, nord og nordøst.
Området grenser i hovedsak til flatehogd og tilplantet skog.
Landskapet preges av små koller og dalsenkninger. Berggrunnen består av monzonitt/larvikitt som forvitrer lett. Området ligger i boreonemoral sone.
Svak lågurtskog dominert av bøk er den mest utbredte skogtypen innenfor avgrenset, verneverdig areal. Feltsjiktet i denne skogtypen mangler ofte eller er svakt utviklet pga.
skyggefulle forhold. De rikeste partiene kan trolig defineres som «kalkrik bøkeskog».
Fattigere blåbærskog veksler med de rikere typene.
Dominerende aldersklasse er under 100 år, men det inngår eik og bøk på 150-200 år, samt et par relativt gamle og grovdimensjonerte eikelæger.
Selv om utvidelsesarealet er beskjedent i areal, så anses området å ha så mange spesielle og viktige naturkvaliteter at de største delene av tilbudt område vurderes som regionalt verdifullt (**). Utvidelsen av Brånakollene naturreservat vil tilføre verneområdet gammel og rik
edelløvskog, noe som vil styrke naturverdiene innenfor reservatet.
Utvidelsen vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet knyttet til 1) rike skogtyper 2) rødlistearter 3) lavlandsskog. Av prioriterte skogtyper dekkes 1) edelløvskog og 2) rik sumpskog.
Brånakollene naturreservat er tidligere vurdert som svært verneverdig og et område som det den gang ikke var funnet noe lignende av i norsk bøkeskognatur, både med hensyn til rik utforming og urørthet.
Inngrepsstatus:
Det er ingen inngrep innenfor foreslåtte vernegrenser, bortsett fra enkelte traktorveier i nordøst.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Til oppstartsmeldingen tilrådde Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene
(Språkrådet) skrivemåten Brånakollane naturreservat i samsvar med uttalen /brå:`näkǫllänə/ i herredsregisteret. I SSR er Brånakollane tilrådd skrivemåte for navnet på åsen, og
Brånakollane naturreservat er registrert som eneste godkjente skrivemåte for navnet på verneområdet.
I høringsuttalelsen uttaler Språkrådet at de ikke har ytterligere merknader, da Fylkesmannen har endret navnet til Brånakollane som tilrådt.
Direktoratet for mineralforvaltning gjør oppmerksom på at det ligger en undersøkelsesrett som grenser til ca. sørenden av Turrumvann. Direktoratet ber om at saken også sendes over til Kodal minerals for eventuell uttalelse. Selve undersøkelsesretten grenser ikke til
utvidelsesforslaget, men det kan være behov for utplassering av anleggsmaskiner o.a. i området rundt.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Etter anmodning fra Direktoratet for mineralforvaltning, ble oppstartsmelding og høring sendt Kodal Minerals som anmodet. Det har ikke kommet noen tilbakemelding fra selskapet.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrift i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og justering av vernegrensen med tilhørende korrigering av areal for
Brånakollane naturreservat.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding utvidelse av Brånakollane naturreservat:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Brånakollane naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 13.06.1980 nr. 8 om fredning for Brånakollene naturreservat, Hedrum kommune, Vestfold.
21. Fjærevardåsen, Larvik kommune, Vestfold fylke Totalareal 253 daa, hvorav 163 daa produktiv skog.
Fjærevardåsen ligger øst for Lågen og nord for Åsrumvannet i Larvik kommune. Området ligger ca. 350 meter sør for Brånakollane naturreservat, med mulighet for utveksling av arter mellom områdene.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel bøkeblandingsskog og eikeskog i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske
prosesser. Det er innenfor området forekomster av rik bøkeskog og eikeskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er også koller med fattig, gammel furuskog med kvaliteter for blant annet storfugl.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.
Landskapet preges av små koller og dalsenkninger. Berggrunnen består hovedsakelig av syenitt, men også litt larvikitt. Området ligger i boreonemoral sone.
Det er to sprekkedaler dominert av svak lågurtpreget skog med bøk, gran, osp, bjørk og eik i treskjktet. Mindre deler av kjerneområdet kan føres til de rødlistede skogtypene kalkrik bøkeskog (VU) og lågurt- eikeskog (NT). På toppene er det generelt furuskog med der vegetasjonen består for det meste av blåbærskog, samt lyngskog. I sørøst forekommer eikeskog med innslag av lågurtvegetasjon.
Dalføret i sør består av høyproduktiv bøkeblandingsskog med en øvre alder på ca. 100 år, mens det innenfor kjerneområdet er relativ gammel skog med bøk, eik og spisslønn på inntil 150 (-200) år. Den eldre furuskogen mot vest er satt i hogstklasse 2 på grunn av stort oppslag av ungfuru, furuskogen mot øst er på uproduktive arealer med forekomst av gamle, grove furutrær.
Fjærevardåsen representerer et lite, men verdifullt område, som inneholder et restfragment av gammel bøkeblandingsskog av rikere utforming. Videre har området tre koller med furuskog med kvaliteter for bl.a. storfugl, samt en kolle med lågurt- eikeskog.
Sprekkedalen i midten av området med gammel bøkeblandingsskog er den mest interessante og er vurdert som regionalt verdifullt (**). Innenfor området er det påvist rødlistearter, med den truede skorpelaven Bacidia polychroa en ny art for Norge, som mest interessant.
Området kan sees som et spesialområde, som har supplerende og utfyllende naturkvaliteter i forhold til Brånakollane naturreservat i nord.
Utvidelsen vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet knyttet til 1) rike skogtyper 2) rødlistearter 3) lavlandsskog. Av prioriterte skogtyper dekkes 1) edelløvskog, herunder bøkeskog og lågurt-eikeskog.
Inngrepsstatus:
Det er ingen inngrep innenfor foreslåtte vernegrenser, bortsett fra en traktorvei, hestevei og sti.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Hedrum O-lag orienterer om at de i området Fjærevardåsen har et av sine orienteringskart, Vardås. Orienteringskart er idrettsanlegg som O- laget har betalt for å få synfart og
digitalisert. Årlig foretas synfaring og tegning for å oppdatere kart på dugnad. Kartene brukes både til turorientering, trening og løp. O-laget håper dette kan tas hensyn til i utforming av vernebestemmelsene. De ønsker samarbeid og god dialog med Fylkesmannen for fortsatt å kunne henge ut turorienterings-poster i området, og i begrenset omfang også legge ut poster når det arrangeres vanlige løp. Det vil nok i begrenset omfang en sjelden gang være ønskelig å legge en løypetrase gjennom området.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Når det gjelder uttalelsen til Hedrum O-lag, så er det i forskriften under § 7 a) åpnet for avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer, etter søknad til
forvaltningsmyndigheten. Dette vil også kunne omfatte utplassering av turorienteringsposter.
O-lagets interesser anses etter fylkesmannens oppfatning å være ivaretatt i forskriftens bestemmelser.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrifter i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Fjærevardåsen:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Fjærevardåsen som naturreservat.
22. Utvidelse av Presteseter naturreservat, Hof og Sande kommuner, Vestfold fylkeylke Nytt verneareal 2.659 daa, hvorav 2.300 daa produktiv skog. Nytt totalareal 6.708 daa.
Området ligger vest for Presteseter naturreservat, i Hof kommune.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare et av de større områdene med gammel barskog i Vestfold, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området har en særskilt vitenskapelig verdi med granskog på høy bonitet, samt innslag av rik
edelløvskog og blandingsskog i lavlandet, rik sumpskog og bekkekløfter. Området har også en rik lavflora med flere kontinuitets- og fuktighetskrevende arter, samt truede og sjeldne arter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.
Området utgjør et topografisk variert området med bekkekløfter, rike sør- og sørvestvendte lisider med stedvis rik treslagsblanding og relativt fattige furukoller. I området er det forholdsvis store områder med eldre grandominert barskog med lite preg av inngrep i nyere tid. Vegetasjonen i området har stor variasjon fra relativt fattige furukoller til rike sør- og vestvendte lisider med flere relativt store partier med lågurtskog, i tillegg til forholdsvis rike bekkekløfter og små, skyggefulle dalganger. Spredt finnes også rike rasmarker og fuktige bergvegger.
Berggrunnen i området er fattig til middels rik og består i hovedsak av alalisyenitt og alkali-kvartssyenitt, latitt, og rombeporfyr. Området ligger i boreonemoral og sørboreal sone.
I en del søkk og lisider finnes områder med lang kontinuitet og til dels mye gadd og læger i alle stadier. Av hensyn til arrondering og restaureringspotensial er mindre partier med ungskog tatt med i avgrensningen i verneforslaget.
Utvidelsen av Presteseter naturreservat vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet. Av generelle mangler dekkes lavereliggende skog og rike skogtyper, i nokså stor grad. Flere av de prioriterte skogtypene i boreonemoral og sørboreal sone forekommer i varierende grad i området, deriblant lågurtskog, bekkekløfter og edelløvskog. Det er registrert et relativt beskjedent antall rødlistearter i området, men potensialet anses å være godt med hensyn til store arealer med rike naturtyper og stedvis relativt god kontinuitet av død ved, samt topografisk og berggrunnsmessig variasjon.
Samlet sett vurderes området som regionalt verdifullt (**).
Siden dette er en utvidelse av Presteseter naturreservat, så blir størrelsen på det totale området betydelig og utvidelsen vil bidra med varmekjære elementer som bla. edelløvskog og
blandingsskog i sør- og vestvendte lisider. Området samlet vil huse stor variasjon både topografisk og med hensyn til vegetasjon.
Inngrepsstatus:
Det er tre kjente hytter innenfor forslaget, samt skogsbilveier, traktorveier og stier. I tillegg går det en kraftlinje i nordsydgående retning gjennom foreslått område.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) har ingen merknader til skrivemåten Presteseter naturreservat, men mener Fylkesmannen bør vurdere om navnet fortsatt er dekkende for området, ettersom Presteseter ligger helt i utkanten i øst i det eksisterende naturreservatet, som nå blir utvidet vestover.
Statnett påpeker at en av deres kraftledninger berøres direkte av verneforslaget. Vernet må ikke vanskeliggjøre adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av ledningen, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekket.
Statnett spilte inn høringsinnspill til forrige høring av verneforslaget. Det er dermed nå satt bestemmelser i forskriften som skal sørge for at kraftledningene som går gjennom området kan driftes, vedlikeholdes, oppgraderes og fornyes, dels som generelt unntak (§ 4 h), dels etter søknad (§ 7 j) som innebærer at Fylkesmannen involveres i planene i god tid før iverksettelse Vi anser derfor våre interesser som ivaretatt og ønsker lykke til med arbeidet.
Sande kommune uttaler at kommunen eier et område øst for verneområdet. Her har kommunen administrativt vernet et gammelskogområde på ca. 150 dekar. Kommunen ber Fylkesmannen se på om det ved en senere anledning kan være hensiktsmessig å innlemme dette området i Presteseter naturreservat. Slik grensene er satt i dag, så skiller det ca. 80 meter mellom verneområdene. Kommunen antar at verneområdet vil kunne utvides til også å
omfatte Kabrettkollen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet inkludert forslag til verneforskrift er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt med eksisterende kraftlinjer, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Når det gjelder Språkrådets uttalelse, så har vi ikke fått noen forslag til annet navn enn Presteseter på området. Selv om området for navnets opphav ligger i den nordøstre delen av reservatet, mener Fylkesmannen at navnet kan være dekkende for området, samtidig som vi er av den oppfatning at det er en fordel å videreføre et kort og velkjent navn på reservatet.
Når det gjelder Statnetts uttalelse, så er det satt bestemmelser i forskriften som skal sørge for at kraftledningene som går gjennom området kan driftes, vedlikeholdes, oppgraderes og fornyes, dels som generelt unntak (§ 4 h), og dels etter søknad (§ 7 j) som innebærer at Fylkesmannen involveres i planene i god tid før iverksettelse.
Sande kommunes uttalelse tas til orientering, og vi vil i det videre se på mulighet til en eventuell ytterligere utvidelse av Presteseter naturreservat.
Når det gjelder uttalelsen til Landbruksdirektoratet om mulighet til motorisert ferdsel for utsetting av saltsteiner, mener fylkesmannen dette kan tas inn etter søknad, jf. § 7 h i verneforskriften.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrift i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og justering av vernegrensen med tilhørende korrigering av areal for Presteseter naturreservat.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding utvidelse av Presteseter naturreservat:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Presteseter naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 10. juni 2005 nr. 567 om verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof kommuner, Vestfold.