Bakgrunn
Tilrådingen omfatter 10 områder i Oppland fylke. Alle områdene er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Alle områdene har vært på felles høring.
Høring:
Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere, rettighetshavere, Sel kommune, Nord-Fron kommune, Gjøvik kommune, Nordre Land kommune, Østre Toten kommune, Lunner kommune, Etnedal kommune, Nord-Aurdal kommune, Vestre Slidre kommune, Øystre Slidre kommune, Gran kommune og Oppland fylkeskommune, samt til: Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd.
Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland Skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg (Hamar), NVE Region Øst, AS
Eidefoss, Gudbrandsdal Energi Nett, Eidsiva Energinett, VOKKS Nett, Glitre Energi Nett og ValdresEnergi.
Sentral høring: AVINOR AS, Biologisk institutt UIO, Den Norske Turistforening,
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg (Oslo), Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunesektorens organisasjon,
Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, NIBIO, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, NORSKOG, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, UiO Institutt for biovitenskap, UiO Naturhistorisk museum og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det er mottatt i alt 13 uttalelser til høringsforslaget. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) ber om at de for framtida også varsles om oppstart av verneprosessen. DMF har kommentarer/merknader til fem områder.
Norsk Bergindustri viser til at det de seinere årene har blitt økt fokus på nødvendigheten av å forvalte mineralske råstoffer gjennom at Norge i 2013 fikk sin første mineralstrategi, og den sittende regjeringen har valgt mineralnæringen som et satsingsområde. Norsk Bergindustri ber om at det samarbeides med Norges Geologiske Undersøkelse for å vurdere de mineralske arealene som er av nasjonal og lokal interesse. Norsk Bergindustri har en kommentar til området Paradiskollen.
Kartverket har ingen merknader til de foreslåtte navnene på de nye verneområdene.
Språkrådet har kommentarer til enkeltområder.
Statnett har innspill til området Paradiskollen.
NVE kan ikke se at de foreslåtte verneområdene, inkludert forslag til verneforskrifter, er i konflikt med eksisterende eller kjente planer for vannkraftverk. Det er ingen konflikter med eksisterende kraftlinjer ut over de som allerede er tatt hensyn til i verneforskriftene. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i de aktuelle områdene som NVE kjenner til.
Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslagene.
Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at de i sin uttalelse til oppstartmelding ba om at vernegrensa ikke legges nærmere vegen enn byggegrensa som er fastsatt for den enkelte veg.
Etter dialog med Fylkesmannen har SVV kommet fram til at de kan be om at vernegrensa legges utenfor vegens sikkerhetssone. Dette forutsetter at det legges inn bestemmelser i verneforskriften som sikrer at det innenfor verneområdet kan gjøres nødvendige tiltak knyttet til drift og vedlikehold av vegen, herunder nødvendig rydding av vegetasjon for å ivareta sikkerheten langs den aktuelle fylkes- eller Europavegen. Bestemmelsene må også sikre at vi kan gjennomføre nødvendige tiltak mot skred og ras. SVV forutsetter at verneforskriftene åpner for at motorisert ferdsel for å kunne gjennomføre slike tiltak, også tillates. For å sikre nødvendig arbeidsrom til å gjennomføre tiltak innenfor sikkerhetssona, pleier SVV å erverve to meter utenfor sikkerhetssona. Etter at vernevedtaket er fattet, vil SVV gå i dialog med de ulike grunneierne for å erverve grunnen som ligger mellom dagens eiendomsgrense og den nye vernegrensa. På denne bakgrunn ber SVV om konkrete avgrensinger mot veg for fire av de aktuelle verneområdene.
Fylkesmannens kommentarer og tilråding:
Melding til oppsyn om uttransport av syke og skadde bufe
Melding til oppsyn i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe skal om mulig gis i forkant av kjøring. Dersom dette ikke er mulig, kan slik melding også sendes i etterkant.
Melding kan gis på telefon, sms eller e-post. Slike meldinger kan også gis utenom ordinær arbeidstid. Da vil sms og e-post være mest hensiktsmessig.
Hensynet til mineralressurser
Hensynet til mineralressurser blir ivaretatt i vernesakene på vanlig måte i slike prosesser og på tilsvarende måte som andre samfunnsinteresser, gjennom de offentlige høringsprosessene slik disse er lovpålagt i naturmangfoldloven og forvaltningsloven. Høring av verneforslagene blir derfor bl.a. sendt til aktuelle sentrale instanser som Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norsk Bergindustri, NGU og Norsk Industri. Det er ikke vanlig at sentrale instanser kontaktes ved planoppstart. Ved oppstart av verneprosessen blir det tatt kontakt med aktuelle samfunnsinteresser der vi ser at deres interesser kan bli berørt. DMF vil derfor bli kontaktet dersom vi har kunnskap om spesielle forhold knyttet til forekomster av bergarter og
mineraler. Verneforslaget for Paradiskollen sin nærhet til Hadeland Pukkverk kunne f.eks. ha medført at vi tok kontakt med DMF på et tidlig stadium i verneprosessen. Vern av områder medfører ingen etablering av noen form for buffer med lovpålagte begrensinger i arealbruk mellom grensa for verneområdene og annen virksomhet. Nødvendig hensyn til
verneområdene skal imidlertid ivaretas gjennom annen offentlig planlegging, jf. bl.a. plan- og bygningsloven. Hvilke hensyn som skal tas, vil avhenge av de verneverdiene og det
verneformålet som gjelder for det aktuelle verneområdet. Når det gjelder naturreservater med verneformål skog, vil det sjelden være behov for spesielle hensyn ved nyetablering av
tilgrensende virksomhet. Nykartlegging av mineralske ressurser med påfølgende søknader om kommersiell drift, vil, som påpekt av DMF, på vanlig måte behandles etter den generelle unntaksbestemmelsen, jf. § 48 i naturmangfoldloven.
Grenser og verneforskrifter for områder som ligger inntil offentlige veger
Fylkesmannen har i høringsperioden hatt en god dialog med Statens vegvesen (SVV) om vernegrenser og verneforskrifter for områder som grenser mot offentlige veger. Fastsetting av grenser og verneforskrifter må ses i sammenheng. Fylkesmannen har derfor i de aktuelle verneforskriftene tatt inn et sett av hjemler for å ivareta behovet for tiltak mot ras og skred, rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og nødvendige tiltak for vedlikehold av tilgrensende veger i tillegg til bestemmelser som hjemler motorisert ferdsel for å gjennomføre disse tiltakene. Fylkesmannen vil i den sammenheng også vise til den generelle
unntaksbestemmelsen som hjemler tiltak i verneområdene for vesentlige samfunnsinteresser, dvs. tiltak for interesser på samme nivå som verneområdene. Det er derfor et
hjemmelsgrunnlag for vedlikeholds- og sikkerhetsarbeider på vegene, og også eventuelle utbedringer, omlegginger og utvidelser for riksveger (eks. E6 langs Høvringslia). SVV har foreslått å legge vernegrensa utenfor vegens sikkerhetssone, og at de etter et vernevedtak erverver arealet mellom dagens eiendomsgrense og vernegrense. Dette vil komplisere hele verneprosessen og vil være utfordrende for vernemyndighetene overfor grunneierne. Det vil vanskeliggjøre forhandlingene og muligheten for å komme fram til avtaler med grunneierne om frivillig vern. En slik avtale vil ikke kunne gi noen garanti for at det mellomliggende arealet i ettertid blir ervervet og erstattet på samme måte som det som inngår i verneområdet.
Grunneier løper derfor en risiko for at dette blir et areal som blir liggende igjen uten erstatning og uten bruksverdi. Grunneier vil også se på det som kompliserende å måtte forholde seg til to prosesser og to ulike etater i forbindelse med spørsmålet om frivillig vern.
Det enkleste og minst resurskrevende i en slik verneprosess, og med størst mulighet for å lykkes, vil derfor være å gjennomføre erstatning og etablere vernegrensa tilsvarende dagens
eiendomsgrense. Fylkesmannen vil derfor tilrå at eksisterende eiendomsgrense mellom de private grunneierne og SVV legges til grunn for etablering av vernegrense. Sammenholdt med de hjemlene som finnes i verneforskriftene, mener Fylkesmannen dette vil ivareta både SVV sine interesser, hensynet til grunneier og verneinteressene. I denne sammenheng vil vi også vise til dispensasjonspraksisen for verneområder i vårt fylke der vi i samarbeid med SVV tidligere har kommet fram til gode, felles løsninger i forbindelse med behovet for nye veger, opprusting av veger og etablering av gang- og sykkelveger.
33. Høvringlia, Sel kommune, Oppland fylke
Totalareal 1.347 daa, hvorav 790 daa produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare en representativ skogtype for regionen med forekomst av lavlandsskog med relativt rik, grovvokst, høgproduktiv furuskog og rik boreal lauvskog. Det er spesielle og sjeldne verdier knyttet til eldre ospebestand i blanding med furu og gråor på litt rikere mark, samt lågurtpreget småbregne-furuskog og små bergvegger og store steinblokker. Forekomsten av den rike furuskogen og den rike, boreale lauvskogen er avhengig av at de forekommer utenfor granas utbredningsområde. Deler av området er godt utviklet mot en naturskogtilstand. Den rike furuskogen har potensial til å utvikle betydelig større naturverdier. Det finnes truete lavarter i området som er typiske for deler av
hoveddalføret i Gudbrandsdalen og som denne regionen har et spesielt ansvar for å ta vare på. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling Det er en
målsetting å la gammelskogen få utvikle seg fritt slik at verneverdiene knyttet til denne skogen blir større.
I området inngår en forholdsvis storvokst osp-gråor-furuskog på litt rikere mark, av typen småbregneskog med overgang til lågurtskog og høgstaudevegetasjon. Resten av området er dominert av ordinære og fattige skog- og vegetasjonstyper. Tresjiktet er sterkt dominert av furu, men det inngår også parti av henholdsvis bjørk og osp. Noenlunde velutviklet
naturskogsstruktur med god aldersspredning til 150-200 år dekker en mindre andel av verneverdig areal. Større deler av arealet består av svakt aldersspredd til nesten ensaldret skog, og typisk 50-100 år gammel. Dødvedelementer opptrer sparsomt eller er fraværende med unntak av små parti hvor det har skjedd utglidning/ras, snøskred eller stormfelling.
Ovenfor ca. høgdekote 750-800 moh. overtar fjellbjørkeskogen. Et mindre antall moderat krevende gammelskogsarter er påvist. Flertallet av disse er funnet på osp eller små
bergvegger/store steinblokker. På sistnevnte substrat opptrer flere luftfuktighetskrevende arter lav og mose, men forekomstene er begrenset til ganske små og avgrensete areal. I alt er det pr.
2013 påvist 6 rødlistearter etter gjeldene rødliste. Gradienten fra dalbotn og opp til fjellet er verdifull.
Høvringslia er vurdert som regionalt verneverdig (**). Denne vurderingen styrkes av
forekomsten av lavlandsskog med relativt rik, grovvokst, høyproduktiv furuskog og rik boreal lauvskog med mye gammel osp og annen lauvskog som er sjeldent og avhengig av at den forekommer utenfor granas utbredingsområde. Området har en naturtype som grenser opp mot den rødlistede naturtypen lågurt-lyngfuruskog. Området representerer på en god måte furuskogområdene i lavlandet i øvre del av Gudbrandsdalen. Denne typen er dårlig
representert i verneområdene tidligere. Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen, rike skogtyper (liten grad) og boreale lauvskoger.
Tekniske inngrep
Det går en traktorveg innom området i vest. Den gamle setervegen til Høvringen går gjennom området, den framstår i dag mest som en sti. Verneforslaget grenser i nedkant til E6.
Verneforslaget har to delområder, mellom disse er det en smal teig der det ikke foreligger noe tilbud om vern.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Landbruksdirektoratet viser til at det i verneforskriften er gitt generelle unntak for oppsetting av saltstein, men ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein. Direktoratet ber Fylkesmannen vurdere om det kan gis en slik bestemmelse.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at det øst for verneforslaget finnes en grusregistrering av et område som er vurdert som lite viktig av Norges geologiske
undersøkelse (NGU). DMF mener et en eventuell utnyttelse av ressursen ikke vil komme i konflikt med foreslått verneområde. Ingen registrerte bergrettigheter er berørt av
verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Høvringslia.
Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at det foreslåtte verneområdet grenser til dagens E6. Sikkerhetssona er her 9 meter. SVV ber om at det legges inn en buffer på to meter ekstra, dvs. at grensa for naturreservatet settes 11 meter fra vegkant eller 15,5 meter fra senterlinje veg. SVV påpeker at dette er en utfordrende vegstrekning. E6 er rasutsatt og det er ikke lokal omkjøringsveg. SVV utreder muligheter for tiltak for å bedre beredskapssituasjonen i
området, men eventuelle tiltak er ikke definert og ligger et stykke fram i tid. SVV ser at det er vanskelig å tilpasse verneområdets avgrensing til et slikt udefinert tiltak. SVV understreker at et framtidig tiltak vil kunne berøre det framtidige verneområdet.
Sel kommune stiller seg positive til verneforslaget for Høvringslia. Kommunen påpeker at mesteparten av skogen er av lav bonitet, er bratt og mangler veg, og at det er lite aktuelt å hogge noe særlig pga. svært vanskelige driftsforhold. De ser ikke samfunnsmessige ulemper ved vernet. Kommunen viser til at verneforskriften åpner for vedlikehold av traktorveg og stier, og rassikring ovenfor E6. Kommunen mener det ville være gunstig om også den smale teigen som deler området og som ikke er med i verneforslaget, også kan bli med i
verneområdet.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Motorisert ferdsel for utsetting av saltstein blir sett på som lite aktuelt i det aktuelle terrenget fra grunneiernes side. Det er for dette området derfor ikke tatt med en slik bestemmelse.
Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser.
Når det gjelder forholdet til E6 og grense for verneområdet, vises til det som er sagt under generelle kommentarer. Dette innebærer at Fylkesmannen vil tilrå at vernegrensa
sammenfaller med dagens eiendomsgrense mellom de private grunneierne og SSV. Det er i verneforskriften for Høvringslia tatt inn bestemmelser som hjemler tiltak mot ras og skred, rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og vedlikehold av E6 samt motorisert ferdsel for gjennomføring av slike tiltak. Framtidige tiltak for utbedring og omlegging vil kunne berøre det foreslåtte verneområdet. Samtidig vil Fylkesmannen vise til at ved omlegging av E6 sør i Gudbrandsdalen er det bygget flere tuneller for bl.a. å redusere
konfliktene til naturverdier. SVV har for øvrig tidligere ervervet arealet mellom E6 og Lågen, på andre siden av E6 i forhold til Høvringslia, for eventuelle tiltak langs vegen på denne strekningen.
Fylkesmannen vil arbeide for at det framskaffes et tilbud om frivillig vern for den eiendommen som ikke er med innenfor verneforslaget og som nå deler området i to.
I samråd med grunneierne er det gjort noen mindre endringer i verneforskriften.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Høvringslia naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Høvringslia:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Høvringslia som naturreservat.
34. Solbrålia og Stordalsberget, Nord-Fron kommune, Oppland fylke
Nytt verneareal 425 daa, hvorav 327 daa produktiv skog. Nytt totalareal 901 daa.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare en god representant for de varmeste solside-liskogene i Gudbrandsdalen med velutviklet kalkgranskog og kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmarknaturtyper med tilhørende artsmangfold. Området er en klassisk insektlokalitet med et artsmangfold som er ekstremt spesielt og med en svært stor andel truete, sjeldne og sårbare arter. Naturreservatet har mange ulike skogsamfunn og variert vegetasjon i mosaikk der rike skogtyper dominerer med kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu,
høgstaudeskog, gråor-heggeskog og hengebjørkskog. I tillegg til insekter har området et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav, mykorrhizasopp og fugl, bl.a. spetter. Området har en svært god lisidegradient. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i en best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Noen av verneverdiene tas best vare på gjennom fri utvikling, mens andre deler av verneverdiene har behov for skjøtsel.
Bart fjell/fjellvegg dominerer sentrale deler. Resterende deler har et tynt og
usammenhengende morenedekke, med unntak av de lågestliggende delene som har breelv- og elveavsetninger. En i hovedsak sørvendt eksposisjon og svært tørt klima fører til at lokaliteten er ekstremt varm og tørr, og favoriserer varmekjære og kontinentale arter. Det er en klar dominans av tørre til ekstremt tørre vegetasjonstyper, men småskala-topografisk variasjon, forekomst av en bekk og ulike typer rasmark og bergvegger, gjør at vegetasjonsvariasjonen er relativt god. Rike skogsamfunn er dominerende. Lågurtskog er klart vanligste
vegetasjonstype, og forekommer i mosaikk med kalklågurtskog, men det er også noe gråor-heggeskog i en avbrutt stripe i nedre del av lia. Naturlig åpen og delvis beitepåvirket eng på rasmark og berghyller er vanlig. I midtre del er skogen eldre til gammel og dominert av
hengebjørk og i mindre grad furu. Nord (øverst) og stedvis i midtre deler av lia er det dominans av middelaldrende og yngre furuskog.
Stordalsberget er en klassisk insektlokalitet med funn av en lang rekke rødlistearter – hvorav flere er vurdert som kritisk truet og enkelte kun er kjent herfra i Norge. Et svært gunstig mikroklima og sørvestvendt eksposisjon gjør at kravstore varmekjære insektarter trives her.
En del av artene er vedlevende, de resterende er knyttet til urter og/eller varm, skrinn sandjord. Lokaliteten har også flere truete lavarter i hovedsak knyttet til små bergvegger og overheng. Enkelte rødlistede karplanter er også kjent. Totalt er 88 rødlistearter påvist.
De største naturverdiene finnes i de mer eller mindre åpne engpartiene, rasmarkene og bergveggene, samt i hengebjørkliene med forekomst av gamle trær og grov dødved av bjørk.
Påvist artsmangfold i området er ekstremt spesielt og med en svært stor andel rødlistearter.
Stordalsberget vurderes i all hovedsak som følge av det påviste artsmangfoldet som nasjonalt verdifullt og svært viktig (****). Området må også ses i sammenheng med eksisterende Solbrålia naturreservat som utfyller verneverdiene i området. Området oppfyller mangler i skogvernet på eldre boreale lauvskoger i ustabile habitater samt rike skogtyper. Naturverdiene er knyttet til en mosaikk av rike skogtyper, sørberg, rasmark og kalkberg i et varmt, tørt og solrikt lokalklima. Det er et stort udekket vernebehov for slik natur som nesten ikke er fanget opp i verneområder.
Inngrepsstatus:
Det går en gammel ferdselsveg (framstår som sti i dag) fra dalbunnen, innunder
Stordalsberget opp til plassen Kleiva. Verneforslaget grenser i nedkant til gamle E6, nå fylkesveg 312, og en boligeiendom.
Ca. 100 meter inn for fylkesveg 312 er det bygget en skredvoll med en lengde på ca. 90 meter for sikting mot skred.
Ca. 100 meter inn for fylkesveg 312 er det bygget en skredvoll med en lengde på ca. 90 meter for sikting mot skred.