Tilrådingen omfatter 12 områder i Nord-Trøndelag fylke som alle har vært på felles høring. I to av områdene inngår noe areal på statsallmenning og statskog, mens Miljødirektoratet eier arealene i ett av områdene.
Det var 14 områder som ble sendt på felles høring og som ble tilrådd til Miljødirektoratet, men for to av områdene vurderer direktoratet at tilråding til KLD må avventes da vernevedtak uansett ikke kan fattes i 2017.
Verneverdier:
Alle områder innehar prioriterte verdier i forhold til NINA/Skogforsk sin analyse av skogvernet i Norge, og alle er dermed kvalifisert for vern, både i forhold til
kravene i naturmangfoldloven og i forhold til kriterier for barskogvernet.
De foreslåtte skogområdene utgjør forskjellige skogtyper: Boreal regnskog, kalkskoger, rike skogtyper som høgstaudeskog og lågurtskog, edellauvskog, bekkekløft, oseanisk furuskog – herunder med urskogpreg, generell gammelskog under naturlig dynamikk, noe sumpskog og flommarkskog.
Planstatus:
Områdene ligger i samiske distrikt.
Høring:
Verneplanen er sendt på høring til berørte grunneiere, naboer, Snåsa kommune, Nærøy kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune, Verran kommune, Fosnes kommune, Inderøy kommune, Leksvik kommune, Midtre Namdal samkommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt til Tjåehkere sijte, Låarte sijte, Fovsen-Njaarke sijte, Åårjel-Njaarke sijte, Allmenningsstyret for Skavdal-Røshei
statsallmenning, Mosvik fjellstyre, Framverran Idrettslag, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA, Netcom, Kommunenes Sentralforbund, NOF Nord-Trøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Allskog BA, Norsk Botanisk Forening, Kartverket, Forum for Natur og friluftsliv, Vitenskapsmuseet, Nord-Trøndelag Turistforening, KS Nord-Trøndelag Trønder Energi AS, Nord-Trøndelag Idrettskrets, Natur og Ungdom, Norges JFF Nord-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening, Syklistenes landsforening, WWF Midt-Norge, NOF Trøndelag, Statnett SF, Forum for natur og miljø, Nord Universitet,
Nord-Trøndelag Idrettskrets, Norges vassdrags og energidirektorat avd. Midt-Norge., Ivar Skarland, Nord-Trøndelag jeger- og fiskerforening, Botnan og Omegn historielag, Finsås kurssenter AS, Vetterhusvegen skogsveiforening.
Sentrale høringsparter: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruksdirektoratet, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Vassdrags og Energidirektorat, Forsvarsbygg Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo v/Naturhistorisk museum og botanisk hage, Statnett SF, Norges skogeierforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges
fjellstyresamband, Norges Vassdrags og Energidirektorat Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU, Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU - Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening, Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, NINA - Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU – Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, NSB Hovedadministrasjon, Norges
Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum NMH, Norges Idrettsforbund, Norges Miljøvernforbund og Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS).
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.
Statens vegvesen har ikke merknad til forslaget.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune anfører at frivillig vern baserer seg på enighet med grunneierne om areal, forskrift og erstatning, og har ikke merknader til forslaget.
Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for
forvaltningsmyndigheten.
Inderøy kommune ber om at kommunens vurderinger vektlegges i videre verneprosess.
NTNU Vitenskapsmuseet anfører at Fylkesmannen har gjort et faglig forsvarlig arbeid med å velge ut områder som har dokumentert verneverdi, og som er med på å bøte på kjente mangler i dagens status for skogvernet i Midt-Norge. Det er særlig positivt at sju av forslaga fanger opp den sterkt trua naturtypen boreal regnskog (EN). Verneforskriftene synes tilfredsstillende ut fra forutsetningene. Det er viktig at omfang og påvirkning av verneverdiene blir overvåka og om nødvendig fulgt opp med tiltak. Det må ikke tolkes slik at f.eks. unntak for beite åpner for å slippe en flokk geiter inn i et naturreservat. Det vil uten tvil forringe verneverdiene og være i strid med § 3.
Vitenskapsmuseet går ut fra at eventuell vrifuru i Røsheia tas ut snarest etter et vern, og at det blir fulgt opp av kontroll. Det bør vurderes å gjøre delområder i Finnsåsmarka
sammenhengende. Det bør lages naturtypekart i relativ stor målestokk, slik at utviklinga kan overvåkes og følges opp. I skogreservat bør skogstrukturen kartlegges
Planen er et viktig tilskudd til skogvernet i Midt-Norge.
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) kan ikke se at noen av de foreslåtte områder er i konflikt med kjente energiressurser, og forventer at eventuelle konflikter vedrørende nett også vurderes av netteierne selv (NTE Nett AS og Statnett SF).
Statnett anfører at ingen av de planlagte verneområdene kommer i berøring med Statnett sitt eksisterende eller planlagte kraftledninger/transformatorstasjoner.
Kystverket har ikke særskilt å merke til verneframlegga.
Kartverket anfører at bindestrek er ikke godkjent som erstatning for og mellom likebaserte stedsnavn. Kartverket har merknad til tre av navneforslagene.
WWF støtter vern av de områder som er på høring, og har kommentar til noen av områdene:
Areal på statsgrunn mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området, samt at Almdalen NR kan utvides med naturtyper ved Duna gård.
I Skavdalen er viktige naturtypeområder nederst i dalen ikke med, og WWF håper på en senere utvidelse. WWF håper at Kammen-Kalddalen kan utvides sørvestover og Fergeli vestover, hvor det er verdifull skog. I Altskardet er det kun 12 meter fra vernegrensa funnet gullprikklav og grensa bør utvides til traktorvegen nedenfor funnstedet. I Olsengelva hvor reservatet er på det smaleste, vil grensa, som går nede i en ravine, føre til at framtidig hogst vil ødelegge forekomsten av gullprikklav som ligger like øst for grenseforslaget.
Sametinget anfører til oppstartsmeldinga noen konkrete forhold som er av avgjørende betydning for at Sametinget kan gi tilslutning til verneforslagene i samiske områder.
Sametinget ber om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avklarer med berørte reinbeitedistrikt og evt. andre berørte samiske interesseorganisasjoner om behovet for konsultasjoner.
Sametinget anfører i endelig uttalelse at forskriftene stort sett er utformet i tråd med deres innspill til planoppstart, og er i tråd med enigheten mellom Sametinget og Klima- og
Miljødepartementet. Videre at reinbeitedistriktene jf. protokoller fra konsultasjoner er tydelige på at selv om vern kan bidra til å ivareta naturgrunnlaget for samisk reindrift, så er også de ulike forskrifter utfordrende å forholde seg til. For Kammen-Kalddalen, Olsengelva og
Råbesdalen er punkt om flerårige tillatelser falt ut, og de bes tatt inn igjen. Sametinget anfører at forskrifter er etablert over tre tiår, er forskjellige, og ser behov for at gamle forskrifter
harmoniseres med de nye. Sametinget anfører at forskrifter om uttak av virke brensel og vedlikehold av gjerder og annet reindriftsutstyr, samt rydding av flyttleier, er ulik formulert i forskrifter, og ber om at disse punkt harmoniseres mht. områdene Råbesdalen og Mjøsund, og at de aktuelle punkt (§7 k, l) legges inn under § 4. Hvis dette gjøres og det ikke legges
ytterligere begrensninger på reindrifta, så anser de det ikke påkrevet med ytterligere
konsultasjon med Miljødirektoratet. Dersom endringene ikke tas inn, bes det om konsultasjon.
Med tanke på omfanget av vern i Nord- og Sør-Trøndelag, ser Sametinget behov for revisjon av eldre forskrifter, og at flere områder ikke får strengere krav til reindriftsutøvelse enn det reindriftsloven eller gjør.
Konsultasjoner og møter med reinbeitedistriktene:
Det har vært konsultasjoner med følgende reinbeitedistrikt: Fosen reinbeitedistrikt - driftsgruppe nord og driftsgruppe sør, Vestre Namdal reinbeitedistrikt - Maetalen sijte og Toven-gruppen og med Tjåehkere sijte.
Generelt anfører reinbeitedistriktene at vern er en fordel for reindriftens ressursgrunnlag, idet reindriften er presset av mange utbyggingstiltak, og vern gir arealmessig forutsigbarhet.
Samtidig mener reinbeitedistriktene at reindriften generelt burde vært- eller skal være et generelt unntakspunkt i forskriftene. Enkelte reinbeitedistrikt anfører at de vil bruke området som de alltid har gjort, og en driftsgruppe (Toven) vil ikke søke dispensasjon fra forskriften, herunder med henvisning til ILO-konvensjonen. Tovengruppen i Vestre Namdal
reinbeitedistrikt anfører videre at de ikke aksepterer verneforslag som er i strid med
reindriftsnæringens rettigheter, og at ILO konvensjonen også står over reindriftsloven. Videre påpekes at verneområdene bør ha like forskrifter, da mange forskriftsvarianter i samme distrikt er vanskelig å forholde seg til, at gammel skog er viktig beitegrunnlag for reindriften, og at reindrift utøves forsiktig og belaster ikke naturen.
Fylkesmannens kommentarer til de generelle uttalelsene:
Omfang og vernebehov
Stortinget vedtok våren 2016 en målsetting på vern av 10% av skogarealet i Norge.
I "Evaluering av norsk skogvern i 2016" (NINA Rapport 1352/2017) framkommer det at 8,3
% av skogarealet i Nord-Trøndelag og 5,1% av skogarealet i Sør-Trøndelag er vernet. NINA anfører at det er bra dekning av mange skogtyper i høyreliggende områder i Nord-Trøndelag, og at vernet nå framover bør spisses mer. Her påpekes bl.a. boreal regnskog, kalkskoger, bekkekløfter, sumpskoger, edellauvskog, gråor-heggeskoger, skog i sørboreal og
boreonemoral sone, (tempererte lavlandsområder), samt store områder (over 10 km2).
De tilrådde områder ligger innenfor disse kriterier, samt nasjonalt kriterium om oseanisk furuskog.
Avgrensning av områdene
For flere av områdene foretas små justeringer for å redusere antall grensepunkt. Det foretas mindre justeringer i Finnsåsmarka, for tilpasning til dyrkingsplaner.
Fredningsforskriftene
Det er få merknader til forskriftene. Fylkesmannens kommentarer går på generelle forhold.
Konkrete forhold vedrørende de enkelte områder kommenteres under hvert enkelt område.
Stier og veger.
Fylkesmannen foreslår noe endret formulering av de generelle punkt angående tillatelse til rydding av- og sykling på stier og veger, uten at justeringen har noen vesentlig endring av realitet i forskriftsnivå. I høringsforslaget er sykling anført til § 5, «traseer merket på vernekart», og rydding av stier til § 4 «eksisterende stier avmerket på vernekart».
Fylkesmannen har gjennomført befaringer spesielt med tanke på dette tema i de aktuelle områder, noe som er kunnskapsbaserende for tilrådingen:
Lesing av kart skjer nå overveiende via digitale plattformer. På digitale plattformer vil
vernegrensene være projisert mot et eller annet kartgrunnlag, f.eks. M 711 eller FKB, og dette vil da overveiende bli oppfattet som vernekartet. Det vedtatte «vernekartet», med fast innhold i PDF- eller papirformat, er mye mindre- og delvis kronglete tilgjengelig, og vil da være et kart mange ikke kjenner eksistensen av. Dessuten er verken M 711 eller FKB nøyaktige mht.
stier og veger. I Nord-Trøndelag er f.eks. en god del traseer vist som traktorveg i FKB, men som ikke finnes i terrenget. Videre kan det mangle markante stier, samt at det i M 711/FKB kan være med gamle stier som ikke brukes lenger og sakte går tilbake til naturen.
«Vernekartet» i ulike digitale plattformer vil dermed kunne formidle uriktig informasjon relatert til fredningsforskriftene.
Således foreslår Fylkesmannen at det på vernekartet legges inn den mest korrekte status for sti/veg, og at i forskriften skrives formuleringen «…jf. vernekart og forvaltningsplan», slik at henvisning ikke er til vernekart eller «oppfattet vernekart» alene, og at forvaltningsplan eller forvaltningens tolking er med i forskriftsgrunnlaget.
Med hensyn til sykling og formuleringen «trase merket på vernekart», så fordrer det at vernekartet har trase med tegnforklaring «trase for sykling». For de aktuelle områder i Nord-Trøndelag er det ikke lagt inn slik konkret henvisning, da Fylkesmannen ikke ser å ha
forutsetning for å vurdere hvor dette konkret skulle være. Terrengsykling er på frammarsj som aktivitet, og bruk av elsykkel øker aksjonsradius og framkommelighet i terrenget vesentlig.
Selv om aktiviteten i Nord-Trøndelag foreløpig er på et ganske lavt nivå, så er det også områder med et visst omfang.
Områdene bør således både være åpne for sykling etter stileier der det ikke medfører vesentlig terrengslitasje eller andre problemer, og lukket hvor dette ikke er tilfelle.
Fylkesmannen foreslår derved forskrift justert tilsvarende som for sti: «Sykling er kun tillatt på eksisterende veger og stier, jf vernekart og forvaltningsplan».
Riding.
Med hensyn til riding, så vil ikke ridning bli noe problem i de aller fleste av verneområdene i Nord-Trøndelag. Eventuell riding vil skje for det meste etter enkle tilgjengelige leier og stier, belaster her mindre enn tråkk av storvilt, og friluftsloven kan legges til grunn. Riding
reguleres i de områder hvor det kan være aktuell problematikk, dvs. ett område i denne verneplanen, Finnsåsmarka.
Samiske interesser
Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av- og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt, og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere.
Utfordringen er å etablere en struktur (areal, forskrift m/foredrag, samt forvaltningsplan) som på den ene siden ivaretar sårbar biologi og samtidig ivaretar reindriften med forutsigelige forvaltningsrammer. Et vernevedtak består av areal (grense) og forskrift, samtidig som foredraget til statsråd legger føringer for forvaltningen. Forvaltningsplan skal utdype hvordan området skal forvaltes og gi forutsigelighet for brukerne. Fylkesmannen mener at oppbygging av forskrift jf. tilrådingen, sammen med forvaltningsplan kombinert med reindriftens
beskrivelser i distriktsplan og bruksregler, legger grunnlag for dette.
Samiske interesser er ut fra tidligere drøftinger og prosess tatt inn i høringsutkastet hva angår
§ 1 formålsparagrafen, § 4 om uttak til samisk sløyd mv, § 6 om motorisert ferdsel på snødekt mark, § 7 vedrørende div. forhold, og § 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den
forvaltningsordning som etableres. Verneforslagene berører areal i 4 reinbeitedistrikt. Det vises til protokoller og de øvrige anmerkninger fra distriktene.
Uttak av virke
For de større områder er samisk uttak av ved, samt materiell for vedlikehold av lovlig oppsatte gjerder, lagt til § 4, som direkte unntak. Fylkesmannen understreker at dette gjelder uttak av brensel for bruk på stedet, ikke vedhogst for å frakte vekk fra området. samt at virke ikke skal tas i kjerneområder, vist i forvaltningsplan. Det betyr at uttak av ved, utenom situasjonsbetingede bål, stort sett har aktualitet der reindriften har gjeterhytter.
Størrelsen på de foreslåtte områder varierer mye, fra ca 290 da i Altskardet til ca. 16000 da i Storengvatna, og områdene har derfor ulik robusthet i forhold til uttak av ved og virke.
Fylkesmannen har gjennom flere år gjennomført omfattende befaringer i aktuelle områder for vern, og har god oversikt over situasjonen i områdene på vernetidspunktet. Reingjerder finnes så å si ikke og helt sporadisk i få områder. Behov for ved og virke til vedlikehold av anlegg er ikke stort. Med områder av noen størrelse, hvor disse forholdene er vurdert konkret, anser Fylkesmannen det lite problematisk å ha dette punktet i § 4 med henvisning til
forvaltningsplan. Fylkesmannen vurderer fortsatt dette som praktisk fornuftig både for forvaltningen og for reindriften i området.
Uttak til sløyd og samisk husflid (duodji)
Dette forskriftspunktet er utviklet etter hvert, i det siste vedtaket av 2016 til også å omfatte rilkuler på bjørk. Tilbakemelding fra samiske interesser så langt, er at dette fungerer, idet f.eks. rilkuler på gran er mindre aktuelle for samisk sløyd grunnet kvae i veden.
Midlertidige gjerder
Med hensyn til midlertidige gjerder, så hender det at reindriftstøverne på vinterføre setter opp midlertidige gjerder basert på medbrakt materiell. Fylkesmannen vurderer at slike gjerder faller utenfor forskriften og ikke trengs å omsøkes.
Barmarkskjøring.
Når det gjelder barmarkskjøring for øvrig, så kan det sette vesentlige terrengspor. Mange befaringer gjennomført av fylkesmannen indikerer at dette ikke er noe omfattende problem i skogverneområdene i Nord-Trøndelag i forbindelse med reindrift, og at vesentlige spor først og fremst er på faste ferdselsleier til og fra boplasser og samlingsplasser. I annen forbindelse (trolig elgjakt), er det observert områder med omfattende spor. Potensialet for spor og terrengskader ved barmarkskjøring er generelt sett betydelig. Enkelte steder er geonett prøvd med en viss suksess i å etablere fast underlag. Omfanget av barmarkskjøring i reindrift begrenser seg også, på grunn av tidsbruk, omkostninger og variert/kupert terreng.
Barmarkskjøringen skal beskrives i distriktplanen/m bruksregler, jf reindriftslovens § 62.
Videre skal motorferdsel på barmark etter reindriftslovens § 23 begrenses mest mulig, og fortrinnsvis foregå etter faste traseer, samt at § 23 også henviser til forskrifter i verneområder.
Reindriften er for øvrig ikke statisk, og motorisert transport må foretas forhold til hvor reinen oppholder seg, og det kan variere ut fra ulike forhold, værsituasjon, beitesituasjon,
forstyrrelser mv.
Fylkesmannen forholder seg til at barmarkskjøring bør være i § 7, men på en slik måte at dette kan handteres på flerårsbasis ut fra beskrivelser i distriktsplanen/bruksregler, jf.
reindriftslovens krav, slik at hvis en distriktsplan er tilstrekkelig god, så blir den lagt til grunn også for verneområdeforvaltningen.
Flyttleier.
Flyttleier er tegnet inn på reindriftskart, men av veldig varierende bredde fra 100-300 meter og opp til flere hundre meter. Dette ut fra terrengets beskaffenhet, vegetasjon og hvordan reinen beveger seg i terrenget. Videre vil rein også bevege seg i terreng utenom de inntegnede flyttleier. Enkelte steder kan det være ryddet (eksisterende) gater i vegetasjon, men det
forekommer i liten utstrekning. Ryddebehovet kan være fra å vedlikeholde gater, til
forefallende fjerne litt vegetasjon, flytte på vindfall som sperrer i et flyttområde. Dette temaet egner seg i større områder best å handtere gjennom § 4 og nærmere beskrivelse i
forvaltningsplan.
Fjerning av små mengder kvist og virke.
Det hender at reindriftsutøvere må ta beslutninger der og da, f.eks å fjerne litt vegetasjon i en kjøre- eller driftstrase, enten det gjelder vindfall som sperrer i en trase, eller rydding av noen kvister. I forbindelse med storviltjakt, er det tillatt med fjerning av små mengder kvist og kratt. Reindrift er en mer tungtveiende interesse i verneområder enn elgjakt, iblant med
samme behov for rydding. Fylkesmannen legger til grunn at fjerning av mindre mengder virke i reindrift faller utenfor forskriften og ikke trengs omsøkes.
Oppsummering.
Reindrift presses av en rekke arealinngrep og forstyrrelser (hytter, hogst, vindkraft,
skogsveger). Urørt beiteland, uforstyrret beiting og gammelskog er viktig for reindrifta. Vern vil sikre arealgrunnlaget for reindrift i de områder som vernes.
I forskriftsforslagene er det samiske naturgrunnlaget med i formålsparagrafen (§1), og
samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Fylkesmannen legger til grunn at reindriften skal kunne foregå rasjonelt på vanlig måte i de aktuelle områder, og distriktsplaner/bruksregler vil i utgangspunktet være en basis i forhold til barmarksferdsel.
Et vern ut fra slike forutsetninger vil ikke redusere, men styrke og sikre arealgrunnlaget for reindrift.
Med hensyn til uttalelse fra Sametinget, så legges den generelle formulering inn i forskriftene for Kammen og Kalddalen, Olsengelva og Råbesdalen. Forskriftene for Råbesdalen og Mjøsund harmoniseres med de øvrige relevante reservat, dog med eget punkt for veduttak i Mjøsund, beskrevet i omtalen av Mjøsund konkret.
Miljødirektoratets kommentarer til de generelle uttalelsene:
Fylkesmannen tilrår at det på vernekartet legges inn den mest korrekte status for sti/veg, og at
Fylkesmannen tilrår at det på vernekartet legges inn den mest korrekte status for sti/veg, og at