Vesentlighetsanalyse er en deltakende prosess, som involverer interaktiv dialog med interessenter både internt og eksternt. Med interessenter menes det personer som direkte vil påvirke eller bli påvirket av virksomhetens aktiviteter. I samarbeid med interessentenes behov og intern analyse, vil en kunne avgjøre og prioritere de vesentlige utfordringene. Det er derfor viktig å utarbeide en
systematisk tilnærming for en god gjennomføring av Vesentlighetsanalysen og ikke minst å engasjere seg med interessentene på en subjektiv måte (Calabrese, Costa, Levialdi, Menichini, 2016; Zhou 2011).
I denne studien vil hensikten med Vesentlighetsanalyse når det kommer til bærekraftig destinasjonsutvikling være å finne ut av hva som virkelig betyr noe for destinasjonens
bærekraftsytelser, -engasjement og -strategier. For å kunne oppnå dette blir interessentene bedt om å avdekke informasjon om bærekraft med et passende detaljnivå, i henhold til vesentlighetsvurderingen (GRI, 2013b). I henhold til GRI G4-retningslinjer skal Vesentlighetsanalyse utføres med strategisk vurdering av muligheter og risiko tilknyttet bærekraftsutfordringer. Retningslinjene foreslår å ta i bruk en vesentlighets matrise-tilnærming for å plassere utfordringene i henhold til deres betydning og innvirkning. For hver utfordring skal en identifisere hvem det er viktig for og hvorfor.
Vesentlighetsanalysen er en subjektiv prosess hvor personlige meninger, erfaringer og forventninger er nøkkelelementer for å evaluere aspektenes betydning (Zhou, 2011). Det er viktig å ta hensyn til de ulike synspunktene fra interessentene for å sikre analysens fullstendighet. Dette kan gjøres ved å ta i bruk en medvirkende tilnærming (Bellantuono, Pontrandolfo og Scozzi, 2016), som er en godkjent avtale mellom interessentene og forskerne - tilsvarende informasjonsskrivet fra Norsk senter for forskningsdata (heretter referert til som NSD)
I denne studien vil vi benytte oss av verktøyet Delphi for å gjennomføre Vesentlighetsanalysen.
Delphi-metoden er et vel omtalt verktøy i forskning for å identifisere og prioritere problemer i Vesentlighetsanalysen (Okoli og Pawlowski, 2004). Ved å nøye benytte seg av retningslinjene for prosessen, vil en kunne sikre et gyldig studie. Delphi-metoden er en rangeringsbasert, gjentakende prosess fordelt over tre steg, der målet er å oppnå konsensus mellom deltakerne i interessentpanelene og mellom de ulike interessentgruppene for hver av bærekraftsproblemene (Delbecq, Van de Ven og Gustafson, 1975; Schmidt, 1997; Skulmoski, Hartman og Krahn, 2007).
Ifølge Oslo Børs (2018) begynner Vesentlighetsanalysen med å kartlegge muligheter og risikoer som selskapet står overfor. Videre ser de på hvem som er deres viktigste interessenter og hva disse interessentene er mest opptatt av. I denne studien vil vi undersøke hva som er de største
bærekraftsutfordringene for de ulike interessentgruppene og hvordan de kan jobbe sammen for at
Nordkapp skal bli en mer bærekraftig destinasjon. Ved å utføre en Vesentlighetsanalyse vil en få et solid utgangspunkt når en skal identifisere de strategiske viktige områdene innenfor bærekraft, på denne måten blir analysen en viktig premissgiver for en bærekraftsrettet innovasjonsprosess, se figur 3.3. I avsnittene nedenfor presenteres essensen i analysemetoden opp mot vårt formål.
Figur 3.3: De fire hovedstegene i Vesentlighetsanalysen modifisert fra Oslo Børs, 2018.
Identifisering av relevante interessenter
Første delen i Vesentlighetsanalysen går ut på å identifisere relevante interessenter. Som eksempelvis ansatte, myndigheter eller lokalsamfunn, og er gjerne personer som enten kan påvirke bedriftens virksomhet, eller strategi. For å finne relevante interessentgrupper kan en benytte seg av ulike midler som e-mail og intervju. Ledelsen bør involveres i prosessen og godkjenne både analysen og valg av interessenter (Oslo Børs, 2018). I vår studie vil dette være Visit Nordkapp da de er
destinasjonsselskapet og strategiske premissgivere i Nordkapp kommune. For å kartlegge de sentrale interessentene kan det dermed være lurt å benytte seg av kunnskapen Visit Nordkapp sitter med.
Interessentene tas med som premissgivere for innovasjon gjennom hele oppgaven.
Idémyldring og sammenslåing av bærekraftige utfordringer
Når interessentene er blitt identifisert, er målet å generere så mange utfordringer som mulig, med tilhørende forklaring. Når en skal se på bærekraftige utfordringer er det anbefalt å se det gjennom de to linsene nevnt tidligere i kapittelet.
Det er viktig at metoden preges av åpenhet og at interessentene anonymiseres; dette for å avdekke kritiske temaer slik at interessentene tør å si det de faktisk mener uten å være redd for hvordan andre eventuelt kan reagere. De mest sentrale bærekraftsutfordringene vil avhenge av kjernevirksomhet,
verdier og geografisk tilstedeværelse. For å kunne identifisere relevante temaer, bør en ta utgangspunkt i de tre bærekraftsindikatorene og hvordan en kan bidra til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft (Oslo Børs, 2018). I vår sammenheng vil det være naturlig å ta utgangspunkt i de ti prinsipper for et bærekraftig reiseliv utviklet av Innovasjon Norge. Med dette vil de genererte utfordringene fra interessentene slåes sammen til en konsolidert liste som blir kategorisert etter de ti prinsippene for et bærekraftig reiseliv.
Reduksjon av bærekraftige utfordringer
Videre vil majoriteten av utfordringene interessentene anser som mest vesentlig prioriteres i videre arbeid, og er sentrale både når det kommer til destinasjonens påvirkning på bærekraftsindikatorene og dens interessenter. Dette gjøres ved at interessentene velger ut x antall utfordringer fra den
konsoliderte listen de anser som mest vesentlig. De utfordringene majoriteten anser som mest
vesentlig - det vil se de utfordringene som har en valgprosent på over 50 % - er de utfordringene som prioriteres videre.
Rangering av de mest vesentlige bærekraftige utfordringene
Interessentene rangerer så utfordringene fra mest til minst vesentlige. Analysen og resultatet en får gjennom de tidligere stegene bør benyttes som utgangspunkt når en skal se på hvilke utfordringer virksomheten, her: destinasjonen, bør prioritere fremover. Videre er det viktig å se på hvordan destinasjonen kan redusere utfordringer som avdekkes gjennom å fokusere på de som er mest vesentlig (Oslo Børs, 2018) fra de ulike interessentgruppene. Dette kan fremstilles på ulike måter og det er derfor viktig å velge den metoden og verktøyet som er mest hensiktsmessig (Oslo Børs, 2018). I vår sammenheng vil vi benytte oss av det som kalles for en vesentlighetsmatrise som tydeliggjør prioriteringene for de ulike interessentene. Alle utfordringene i matrisen blir ansett som vesentlige, men utfordringene øverst til høyre er de utfordringene som blir ansett som mest vesentlig knyttet til bærekraftig destinasjonsutvikling i dette tilfellet, se figur 3.4.
Figur 3.4: Vesentlighetsmatrise Oppfølging
Samfunnet er i stadig utvikling og det er derfor viktig at prosessen ikke bare gjennomføres en gang, men blir en årlig oppdatering slik at prosessen og arbeidet blir så relevant som mulig (Oslo Børs, 2018).
Hvis vi relaterer dette til bærekraftsrettet innovasjon så vil Vesentlighetsanalyse ved bruk av Delphi-verktøyet finne ut av hvor skoen trykker og hvilke bærekrafsutfordringer destinasjon Nordkapp står overfor. Vesentlighetsanalyse med hjelp av Delphi-metoden vil aktivt involvere tre interessentgrupper og tar hensyn til deres synspunkter. Gjennom den påfølgende idé- og testfasen av DT-prosessen har vi valgt å implementere de vesentlige innsiktene fra Vesentlighetsanalysen som designprinsipper for en helhetlig innovasjonsprosess.