6. Konklusjon
6.1 Veien videre
Etter å ha jobbet med masteroppgaven over lengre tid, har jeg gjort mange refleksjoner. Noen av refleksjonene har vært drøftet i diskusjonsdelen, mens andre i større grad blir tanker om
hvordan man kunne ha arbeidet videre med temaet, eller rett og slett hva man kunne gjort annerledes.
Når det gjelder videre arbeid ville det på bakgrunn av funn i min undersøkelse være både spennende og aktuelt å gått mer i dybden av valgt problemstilling. Er mine resultater unike, eller er dette noe som gjenspeiler seg i større målestokk? Det kunne i denne sammenheng også vært interessant å få et innblikk i elevenes perspektiv. Hva tenker de om vurdering for læring, og opplever elevene IOP som et relevant verktøy i vurderingsprosessen?
Når jeg ser med et kritisk, men reflekterende tilbakeblikk på egen undersøkelse, har jeg gjort meg noen tanker dersom jeg skulle foreta en tilsvarende undersøkelse. Blant annet ville jeg vært tydelig på hva slag respondenter som ville gitt meg et mer nyansert bilde, her tenker jeg spesielt på utvalget i dybdeintervjuet der samtlige var kvinner, hadde mastergradsutdanning og var kontaktlærere. Det kunne vært interessant med en kjønnsblanding, og lærere med andre funksjoner som f.eks. faglærere og spesialpedagoger. Videre ville jeg ønsket meg
respondenter med en mer sammensatt referanseramme. Kan det tenkes at IOP i større grad er et arbeidsredskap i vurderingsarbeidet dersom elevene har avvik fra deler av
kompetansemålene i LK06?
Til sist vil jeg avslutte med følgende sitat:
En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt evnen til å se.
Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer
Referanser
Backmann, K., Haug, P., & Nordahl, T. (2016). Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. [Notat]. NR2. Høgskolen i Volda
Barneombudet. (2017). Uten mål og mening? Hentet fra: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2017/03/Bo_rapport_enkeltsider.pdf, 23.03.2017.
Bennett, R.E. (2011). Formative assessment: A critical rewiew, Assessment in Edcation:
Principles, Policy & Practice, 18(1), 5-25.
Bjørnsrud, H. (2009). Skoleutvikling: Tre reformer for en lærende skole. Oslo: Gyldendal akademisk.
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2011). Lærerarbeid for tilpasset opplæring: Tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.
Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. & Wiliam, D. (2003). Assesment for learning.
Putting it into practise. Buckingham: Open University Press.
Black, P., & William, D. (1998). Inside the black box: Raising standards through classroom assessment. London: GL Assessment.
Bråten, I., Thurmann-Moe, A. C., Øzerk, K., & Dale, E. L. (1996). Vygotsky i pedagogikken.
Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Buli-Holmberg, J., Nilsen, S.(2011). Lærerrollen og kvaliteten på arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Spesialpedagogikk(01), 50-64
Buli-Holmberg, J., Nilsen, S., og Skogen, K.(2008). Tilpasset opplæring med starten av Kunnskapsløftet. En forundersøkelse med fokus på læreplanarbeid, lærerrollen og skolelederrollen. Spesialpedagogikk (06), 42-52
Burner, T. (2016). Formative assessment and writing in english. (Doktorgradsavhandling), Norwegian University of Science and Technology, Trondheim.
Creswell, J.W., (2013). Qualitative inquiry & research design: Choosing among five approaches (3rd ed.). Los Angeles: Sage.
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag.
Elevundersøkelsen, 2016. Hentet fra:
https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsmiljoe/elevundersoe kelsen/nasjonalt?enhetsid=00&vurderingsomrade=6&underomrade=48&skoletype=0
&skoletypemenuid=0&sammenstilling=1, 22.03.2017
Engelsen, K. S., Eide, t., Meling, B. (2009). Er "kjempebra" godt nok? Spesialpedagogikk, 2009(03), 4-11.
Engh, K. R. (2011). Vurdering for læring i skolen: På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Engh, K. R., Dobson, S., & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
Furre, H., Danielsen, I.-E., Stiberg-Jamt., R. Skaalvik, E.M. (2006) Analyse av den nasjonale undersøkelsen "Elevundersøkelsen. Hentet fra:
https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/elevinspektorene/5/elevundersokelsen_2006.pdf , 07.01.2017 Gamlem, S. T. M. (2014). Tilbakemeldinger og underveisvurdering. Oslo: Pedlex
Gamlem, S. T. M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.
Gardner, J., (Red) (2016) Assessment and learning (2nd. ed.). London: Sage
Grønmo, S. (2016). Samfunnsvitenskapelige metoder (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Hattie, J. (2013). Synlig læring: Et sammendrag av mer enn 800 metaanalyser av skoleprestasjoner. Oslo: Cappelen Damm.
Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81-112.
Hausstätter, R., A. (2012. Inkluderende spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget.
Hopfenbeck, T. N. (2014). Strategier for læring : Om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget.
Hopfenbeck, T.N., Throndsen, I., Lie, S. & Dale, E.L. (2009). En bedre vurderingspraksis.
Bedre skole (4), 8-13.
Høijer, B. (1990). Reliability, Validity and Generalizability: Three Questions for Qualitative Reception Research. The Nordicom Review of Nordic Communication Research, 1., 15-20.
Johannessen, A., & Tufte, P. J. (2002). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo:
Abstrakt.
Kjærnsli, M. (2007): Tid for tunge løft: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matamatikk i PISA 2006. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet fra:
https://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/internasjonale_undersokelser/5/
pisa_kap_1.pdf , 13.01.2017.
Kjærnsli, M., & Jensen, F. (2016). Stø kurs: Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet fra:
https://www.idunn.no/file/pdf/66915414/sto-kurs-pisa-2015.pdf, 03.03.2017.
Klette, M., Lie, S., Ødegaard, M., Anmarkrud, Ø., Arnesen, M., Bergem, O.K. & Roe, A.
(2008). PISA+: Lærings- og undervisningsstrategier i skolen. Norges forskningsråd.
Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Oslo:
Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsdepartementet. (2004) Kultur for læring. (St.meld. nr 30, 2003-2004). Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2007). ...og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring.
(St.meld. nr 16, 2006-2007). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk.
Mitchell, D., Morton, M., &Hornby, G. (2010). Review of the Literature on Individual Education Plans. Report to the New Zealand Ministry of education. Hentet fra:
https://www.educationcounts.govt.nz/__data/assets/pdf_file/0012/102216/Literature-Review-Use-of-the-IEP.pdf, 24.04.2017.
Nilsen, S., (1997a). IOP-utbredelse, innhold og kvalitet. Oslo:Institutt for spesialpedagogikk.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Universitet i Oslo.
Nilsen, S., (1997b). Lærernes erfaringer med IOP, en intervjuundersøkelse. Oslo:Institutt for spesialpedagogikk. Det utdannings-vitenskapelige fakultet. Universitet i Oslo.
Nordahl, T. (2001). Brukermedvirkning i skolen. Årsrapport om barn og unges psykiske helse, 19-27. Voksne for barn. Hentet fra:
http://www.vfb.no/filestore/Publikasjoner/Barn_i_Norge/BarniNorge2001.pdf, 17.02.2017.
Nordahl, T., Kostøl, A., Sunnevåg, A-K., Aasen, A.M., Løken, G., Dobson, S., Knudsmoen, H. (2012). Dette vet vi om vurderingspraksis. Oslo: Gyldendal akademisk.
Nordahl, T., & Hausstätter, R. S. (2009). Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Situasjonen til elever med særlige behov under kunnskapsløftet. Hamar:
Høgskolen i Hedmark/Utdanningsdirektoratet.
Nordahl, T., & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og IOP : tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever! Oslo: Gyldendal Akademisk.
Forskrift til opplæringslova. (2006). Forkrift til opplæringslova. Fastsett av
Kunnskapsdepartementet 23. juni 2006 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4, 14.02.2017.
Postholm, M. B. (2005). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Riksrevisjonen. (2011). Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen.
Oslo: Riksrevisjonen. Hentet fra:
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/20102011/Dokument%203/Do kumentbase_3_7_2010_2011.pdf, 09.12.2016.
Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold : Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet: Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen:
Fagbokforlaget.
Rønhovde, L. I. (2013). ABC for IOP: Håndbok for lærere. Tomter: Infolitenbok.
Sadler, D. R. (1998). Formative Assessment: Revisiting the territory. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), 77-84.
Shute, V.J. (2008): Focus on formative feedback. Rewiew of Educational Research, 78 (1), 153-189.
Skaar, K., Viblemo, T.E.,Skaalvik, E. M. (2008). Se den enkelte. Analyse av
elevundersøkelsen 2008. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/5/elevundersokelsen_2008.pdf , 07.01.2017.
Slemmen, T. (2010). Vurdering for læring i klasserommet (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Slemmen, T., & Davies, A. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal akademisk.
Solli, K.-A. (2005). Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge: Revidert i juni 2004.
Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Stobart, G. (2008). Testing times: The uses and abuses of assessment. London: Routledge.
Säljö, R. (2000). Lärande i praktiken: Ett sociokulturellt perspektiv. Stockholm: Prisma.
Utdanningsdirektoratet. (2009). Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet.
Westergård, E. (2011). Skolens møte med foreldrenes behov. Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.
Aarnes, A. (2013). IOP i praksis. Individuell tilpasning i skolen. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon.
Vedlegg
Vedlegg 1. Spørreskjema
Hei, og takk for at du tar deg tid til å svare på undersøkelsen!
Når du svarer på disse spørsmålene, er det med utgangspunkt i elever som har eller har hatt IOP i løpet av de tre siste årene.
Min problemstilling er som følgende: I hvilken grad blir IOP brukt i vurderingsarbeidet?
Sett X ved passende utsagn:
Min stilling på skolen er:
Kontaktlærer Faglærer Spesialpedagog
Jeg er:
Mann Kvinne
SAMARBEID:
1. I hvilken grad diskuterer lærere på din skole hvordan vurdering kan hjelpe elevene i å nå målene sine?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
2. I hvilken grad samarbeider lærere om utarbeidelse av IOP?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
3. I hvilken grad samarbeider lærere om anvendelse av IOP?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
MÅL:
4. I hvilken grad inneholder elevers IOP tydelige mål?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
5. I hvilken grad tror du at dine elever kan nå målene for opplæringen?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
6. Hvor viktig synes du det er at elevene har forstått hva de skal lære?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
7. I hvilken grad hjelper din vurderingspraksis elevene å nå målene sine?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
8. I hvilken grad er mål og innhold i IOP utarbeidet med utgangspunkt i klassens årsplaner?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
KRITERIER:
9. I hvilken grad diskuterer lærerne på din skole hva de vektlegger når de vurderer elevenes produkter?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
10. I hvilken grad bruker du kjennetegn for måloppnåelse?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
11. I hvilken grad vet dine elever hva du legger vekt på når du vurderer arbeidene eller prestasjonene deres?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
12. I hvilken grad er elevene selv med på å definere kriterier for måloppnåelse?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
TILBAKEMELDINGER:
13. På bakgrunn av mål i IOP’en; i hvilken grad gir du faglige relevante tilbakemeldinger?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
14. I hvilken grad gir du elevene tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet deres?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
15. I hvilken grad gir du elevene tilbakemeldinger som forteller hva de mestrer i faget?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
16. I hvilken grad bruker du tilbakemeldingene du gir elevene til å planlegge den videre opplæringen?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
INVOLVERING:
17. I hvilken grad er eleven med på å påvirke mål i IOP’en?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
18. I hvilken grad er foreldrene med på å påvirke mål i IOP’en?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
19. I hvilken grad involverer du elevene i vurderingsarbeidet?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
20. I hvilken grad gir du elevene mulighet til å vurdere eget arbeid?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
21. I hvilken grad vurderer elevene hverandres arbeid med utgangspunkt i gitte kriterier?
I veldig stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad
Takk for oppmerksomheten!
Med vennlig hilsen Gro Synnøve Bergsland
Vedlegg 2. Intervjuguide
Begrepsavklaring
1. Hva legger du i begrepene vurdering for læring og IOP?
- På hvilken måte tenker du at disse begrepene henger sammen?
- Når det gjelder VFL, tenker du det i praksis er noen forskjell mellom elever som har et forsvarlig utbytte av ordinær undervisning og elever som har spesialpedagogisk undervisning?
- I så fall på hvilken måte?
Samarbeid
2. Hvordan samarbeider lærerne om utarbeidelse og anvendelse av IOP ? - Hvem har hovedansvar for utarbeidelse av IOP?
- Foreligger det felles praksis/kultur på skolen for at ulike faglærer bidrar i dette arbeidet?
- I så fall på hvilken måte?
- Hvis ikke, hva tror du dette skyldes?
- Er IOPén et aktivt redskap når du har utviklingssamtaler?
- Hvor ofte blir IOP justert, eller tatt opp til vurdering for eventuell justering i løpet av et skoleår? Gjøres dette i så fall individuelt eller i fellesskap?
Mål
3. Hvordan hjelper din vurderingspraksis elevene å nå målene sine?
- Når du utarbeider IOP, er du da opptatt av at den skal inneholde tydelige mål?
- Hva mener du karakteriserer gode mål?
- Hvor regelmessige har du samtaler med elevene om måloppnåelse i de ulike fagene?
- Hvordan sikrer du at mål og innhold i IOP utarbeides med utgangspunkt i klassens årsplaner?
4.Kriterier
- Hva legger du til grunn når du utarbeider kriterier for måloppnåelse?
- På hvilken måte tenker du at kriterier kan styrke elevens arbeid knyttet til måloppnåelse i IOP?
5.Tilbakemelding
- Hvilket fokus har du når du gir tilbakemeldinger?
- Og er dette knyttet opp til områder beskrevet i IOPèn (faglig, sosialt eller personlig)?
- Gir du bevisste tilbakemeldinger som kan hjelpe eleven til videre utvikling, jfr mål i IOP?
- Hvordan bruker du tilbakemeldingene du gir elevene til å planlegge den videre opplæringen?
Involvering
6. Hvordan blir elever med spesialundervisning involvert i vurderingsarbeidet knyttet til læringsmål i IOP?
- På hvilken måte blir foreldre og eleven selv involvert i utarbeidelse av IOP?
- I så fall rettet mot hvilke områder i IOPèn? (Mål, innhold, arbeidsmetoder, organisering, evaluering)
- På hvilken måte får eleven mulighet til å vurdere sitt eget arbeid knyttet til mål i IOPèn?
- Åpner din vurderingspraksis for at elevene vurderer hverandres arbeid? I så fall hvordan?
7. Er det noe du vil tilføye før vi avslutter?
Underveis vil også disse spørsmålene brukes for å få en dypere forståelse og innsikt i informantenes svar.
Kan du utdype….?
Kan du si noe mer om…?
Har du et eksempel på dette…..?
Dette er spennende, kan du…..?
Har jeg oppfattet deg riktig når…..?
Vedlegg 3. Resultater spørreskjema
Tabell 3. Kriterier (n=22)
3c. I hvilken grad vet dine elever hva du vektlegger
Tabell 5. Involvering (n=22)
Vedlegg 4. Forespørsel og samtykke vedrørende deltakelse i studiet
«Hvordan blir IOP brukt i vurderingsarbeidet?»
Bakgrunn og formål
Jeg studerer master i pedagogikk med fordypning i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Jeg gjennomfører nå en undersøkelse i forbindelse med min masteroppgave.
Temaet jeg har valgt handler om elever som har IOP og hvordan denne planen ligger til grunn i arbeidet knyttet til vurdering for læring. I den forbindelse ønsker jeg å intervjue tre lærere som har, eller har hatt spesialundervisning i løpet av de tre siste årene. Min problemstilling er:
«Hvordan blir IOP brukt i vurderingsarbeidet?»
Hva innebærer deltakelse i studien?
Deltakelse i dette prosjektet innebærer å stille opp til et intervju med varighet fra ca. en halv time til en time. Intervjuet vil bli tatt opp på digital båndopptaker for transkribering fra lyd til tekst. Det er kun jeg som vil høre på lydbåndet og opptaket slettes når masteroppgaven er levert, senest 15.06.2017. Inntil materialet slettes vil lydbåndet oppbevares i et låsbart skap og utilgjengelig for andre. Lydfilene vil heller ikke være merket med navn eller annen
gjenkjennelig informasjon om informanten. Alle opplysningene vil bli behandlet konfidensielt og ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes i den endelige oppgaven.
Frivillig deltakelse
Det er frivillig å delta i studien, og du kan når som helst trekke ditt samtykke uten å oppgi noen grunn. Dersom du trekker deg, vil alle opplysninger du har gitt bli slettet.
Dersom du har spørsmål til studien, kan du gjerne ringe meg eller sende mail. Mobilnummer:
92230206 og mailadresse gro_synnove.bergsland@tinn.kommune.no. Mine veiledere i studien er Elisabeth Stenshorne (Elisabeth.Stenshorne@hbv.no) og Tony Burner (Tony.Burner@hbv.no), begge arbeider ved Høgskolen i Sørøst Norge.
Samtykke til deltakelse i studien
Jeg har mottatt informasjon om studien, og er villig til å delta
--- (Signert av prosjektdeltaker, dato)