Registerdata er godt egnet til å få frem forskjeller mellom grupper. Det er derimot mange forskjeller jeg ikke kan forklare på bakgrunn av mine analyser.
Med dataene jeg har til rådighet har jeg ikke mulighet til å avdekke hvorvidt forskjellene mellom elever med en utenlandsfødt mor og de med en utenlandsfødt far henger sammen med om det er mor eller far som er norsk, eller om det er karakteristikker ved den utenlandsfødte forelderen som varierer med landbakgrunn. Som nevnt tidligere vil en slik problemstilling kunne belyses ved at landbakgrunn holdes lik for begge elevgrupper med en utenlandsfødt forelder.
124
Med tanke på at etterkommerelevene med landbakgrunn fra Filippinene, Polen og Thailand har høyere forventet fullføring og karakterer enn etterkommerne med landbakgrunn fra Chile, Marokko, Tyrkia, Pakistan og India, kan det være at landbakgrunn virker inn på forskjellene mellom de to elevgruppene med blandet landbakgrunn. Hva som kjennetegner familiene, angående forskjellige mål på sosial kapital, etter hvilken landbakgrunn man har, vil også være nyttig å se videre på. For eksempel er jenter med en far fra Tyrkia en undergruppe som skiller seg positivt ut i både fullførings- og karakteranalysene. Med bakgrunn i mine data kan ikke jeg forklare hvorfor også de med lav sosial bakgrunn har så gode prestasjoner.
Relatert til dette er de store kjønnsforskjellene i gruppen med utenlandsfødt mor. Guttene med mor fra Filippinene, Polen og Thailand kommer mye dårligere ut enn jentene i
fullføringsanalysene, også dårligere enn guttene med en utenlandsfødt far. Dette er påfallende da jentene i samme undergruppe har høyere fullføring enn selv majoritetsjenter, kontrollert for sosial bakgrunn og familietype. Da det er har vært en sterk vekst i familier med norsk far og utenlandsfødt mor fra Sørøst-Asia og Øst-Europa (Lie 2004), vil det være viktig å
undersøke hvorfor guttene med mor med slike landbakgrunner ikke når opp til jentenes nivå med tanke på fullføring av VGS.
I karakteranalysene fant jeg bare signifikant betydning av å bo med en enslig forelder blant elevene med en utenlandsfødt mor, ikke for elevene med en utenlandsfødt far. Dette kan henge sammen med at elevene oftere bor med mor, og gruppen som har utenlandsfødt mor ikke kan dra nytte av hennes kulturelle kapital like godt som de som har en norskfødt mor. Jeg gjorde en antakelse om at effekten av å bo med en enslig forelder på fullføring av VGS og karakterer, til dels er avhengig av den foreldrenes utdanning og inntekt, og at denne
sammenhengen spesielt er av betydning for elevene med en utenlandsfødt forelder. Dette fant jeg ikke støtte til i mine analyser. En grunn til dette kan være at målet på foreldrenes inntekt ikke tar hensyn til selvrapporterte mål på relativ fattigdom. Studier som har benyttet slike mål på relativ fattigdom har hatt muligheten til å fange opp betydning av økonomiske ressurser for skolegang, på en måte som ikke absolutte mål på inntekt kan (Breivik og Olweus 2006).
I kapittel 5 så vi at det er en større andel blant fedrene i elevgruppen med utenlandsfødt far som mangler verdier på utdanning og inntekt, enn de andre elevgruppene. Dette kan tyde på at mange av disse fedrene ikke bor i Norge. Hva slags betydning for barna har det at de ikke har like mye kontakt med sin far eller hans familie?
125 Etnisk identitet kan også være viktig. Er det slik at de som har mest kontakt med sin norske familie føler seg mer norsk enn de som har sterke forbindelser til sin minoritetsbakgrunn, for eksempel via minoritetsnettverk? Kan det hende at jenter med en utenlandsfødt mor lettere drar nytte av dette minoritetsnettverket enn guttene, og at dette bidrar til i kjønnsforskjellene i fullføringsanalysene? Med tanke på sosial kapital-teori vil slekt ha en viktig betydning for barnas skolegang, spesielt besteforeldre (Chan og Boliver 2012). Hvordan påvirker det elevene å ikke ha kontakt med en side av familien? Hvor ofte skjer dette? Slike spørsmål kan jeg ikke besvare her, men er en problemstilling som jeg tror kan ha betydning.
En annen viktig påvirkning på personers fullføring og karakterer kommer fra jevnaldrende. I diskusjonen om sosial kapital-teori trakk jeg fram at det har vært vanlig å se på økt kontakt med og innflytelse fra jevnaldrende i ungdomsalderen kan ha negativ effekt på skoleresultater og motivasjon for utdanning. Ved å benytte registerdata har ikke jeg kunnet undersøke slike effekter. Da det har blitt avdekket i prosjektet ung i Oslo at ungdom med blandet
landbakgrunn oftere skårer lavt på mål på sosial kontroll og høyt på ulike former for antisosial atferd (Øia 2007), er det et behov for å kartlegge ulike årsaker til dette, der påvirkning fra jevnaldrende kan være en faktor.
Til sist vil jeg fremme en oppfordring til metodevalg i fremtidige analyser av gruppen med blandet landbakgrunn. Søskenstudier har blitt mer vanlig å utføre, og populariteten skyldes nok en rekke fordeler i sammenligning av ulike grupper, spesielt der betydningen av sosial bakgrunn er i fokus. Min opprinnelige ide til forskningsdesign, med hjelp fra biveileder, var å gjøre halvsøskenstudier. Ved å sammenligne halvsøsken med foreldre med ulik landbakgrunn med sine halvsøsken med foreldre som har lik landbakgrunn (enten to utenlandsfødte eller to norskfødte), i fasteffektanalyser, ville man kunne hatt et mer gunstig
sammenligningsgrunnlag.
126
Litteraturliste
Aakvaag, Gunnar C. (2008): Moderne Sosiologisk Teori. Oslo: Abstrakt Forlag Aldridge, Dolores P. (1978): «Interracial Marriages. Empirical and Theoretical Considerations» i Journal of Black Studies Vol. 8 Nr. 3, Sage Publications
Ali, Suki (2003): Mixed-Race, Post-Race: Gender, New Ethnicities and Cultural Practices Amato, Paul & Juliana Sobolewski (2001): “The Effects of Divorce and Marital Discord on Adult Children’s Psychological Well-Being” i American Sociological Review. Vol. 66, nr. 6 s.
900-921
Amato, Paul R. (2001): «Children of Divorce in the 1990s: An Update of the Amato and Keith (1991) Meta-Analysis» i Journal of Family Psychology, Vol. 15, nr 3, s 355-370 Astone, Nan Marie & Sara S. McLanahan (1991): «Family Structure, Parental Practices, and High School Completion» i American Sociological Review. Vol. 56, nr. 3, s. 309-320
Bakken, Anders, Elin Borg, Kristinn Hegna og Elisabeth Backe-Hansen (2008): «Er det skolens skyld? En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i
skoleprestasjoner» Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA rapport 4/2008, Oslo
Baron, Stephen, John Field & Tom Schuller (2000): Social Capital: Critical Perspectives.
New York: Oxford University Press
Birkelund, Gunn Elisabeth, Are Skeie Hermansen og Øystein Evensen (2010):
«Skolesegregering – et problem? Elevsammensetning, frafall og karakterer i Oslo-skolen. Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi», Universitetet i Oslo. Url: http://www.sv.uio.no/iss/forskning/prosjekter/segregering-i-osloskolen/publikasjoner/skolesegregering.pdf
Birkelund, Gunn Elisabeth og Arne Mastekaasa (2009): «Innledning» i Gunn E. Birkelund og Arne Mastekaasa (red.) Integrert?: innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag
127 Boudon, Raymond (1974): Education, Opportunity and Social Inequality. Changing
Prospects in Western Society. New York: Wiley
Bourdieu, Pierre & Jean-Claude Passeron (1990): «Cultural Capital and Pedagogic
Communication» i Reproduction in Education, Society and Culture, 2. utgave. London: Sage Publications s. 71-106
Breen, Richard & Jan O. Jonsson (2005): «Inequality of Opportunity in Comparative Perspective: Recent Research on Educational Attainment and Social Mobility» i Annual Review of Sociology, 31, s. 223-243
Breen, Richard & John H. Goldthorpe (1997): «Explaining Educational Differentials.
Towards a Formal Rational Action Theory» i Rationality and Society, 9, s. 275-305.
Breivik, Kyrre & Dan Olweus (2006): «Children of divorce in a Scandinavian welfare state:
Are they less affected than US children?» i Scandinavian Journal of Psychology. Vol 47, s.
61-74
Brochmann, Grete og Knut Kjeldstadli (2008): A history of immigration: the case of Norway 900-2000. Oslo: Universitetsforlaget
Caballero, Chamion, Rosalin Edwards & Shuby Puthussery (2008): «Parenting 'mixed' children» London South Bank University, Joseph Rowntree Foundation
Chan, Tak Wing og Vikki Boliver (2012): «Social mobility over three generations: evidence from British cohort studies» Url:
http://www.equalsoc.org/uploaded_files/upload_point/3g4.pdf
Chan, Tak Wing, Gunn Elisabeth Birkelund, Arne Kristian Aas & Øyvind Wiborg (2010)
«Social Status in Norway» i European Sociological Review, 27: 451-468
Cheng, Simon og Brian Powell (2007): «Under and Beyond Constraints: Resource Allocation to Young Children from Biracial Families» i American Journal of Sociology Vol. 112, Nr. 4, s. 1044-1094
Cherlin, Andrew J. (1999): «Going to Extremes: Family Structure, Children’s Well-Being, and Social Science» i Demography. Vol 36, nr. 4, s. 421-428
128
Chiswick, Barry R. og Noyna DebBurman (2004): «Educational attainment: analysis by immigrant generation» Economics of Education Review 23, s. 361–379
Coleman, D. A. (1994): «Trends in fertility and intermarriage among immigrant populations in Western Europe as measures of Integration» i Journal of Biosocial Science Vol. 26, Nr. 1 s.
107 – 136
Coleman, James S. (1988): «Social Capital in the Creation of Human Capital» i American Journal of Sociology Vol 94 s. S95 – S120
Fekjær, Silje Bringsrud (2009): «Utdanning: Et rasjonelt valg?» i Sosiologisk Tidsskrift Vol 17, s. 291-309
Fekjær, Silje Noack (2006): «Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge» i Tidsskrift for samfunnsforskning Vol. 47, Nr. 1, s. 57-93
Fekjær, Silje og Idunn Brekke (2009) «I samme båt. Frafall fra videregående skole og arbeidsmarkedstilknytning blant etterkommere av innvandrere og unge med
majoritetsbakgrunn» i Gunn E. Birkelund og Arne Mastekaasa (red.) Integrert?: innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag
Friedberg, Rachel M. (2000): «You Can’t Take It with You? Immigrant Assimilation and the Portability of Human Capital» i Journal of Labor Economics. Vol 18, nr. 2 s. 221-251 Furstenberg, Frank F. (2005): «Banking on Families: How Families Generate and Distribute Social Capital» i Journal of Marriage and Family. Vol. 67, s. 809-821
Furtado, Delia. (2005) «Cross-nativity marriages and human capital levels of children», Department of Economics, Brown University
Furtado, Delia, Nikolaos Theodoropoulos (2010): «Interethnic marriage: a choice between ethnic and educational similarities» trykket i 2011 J Popul Econ
Goldthorpe, John og Michelle Jackson (2008): «Ch. 3: Education-based meritocracy: The barriers to its realization» i Lareau & Conley (red.) Social Class. How does it Work? New York: Russel Sage
129 Granovetter, Mark (1995): Getting a Job: a study of contacts and career. Chicago: University of Chicago Press
Hallvik, Jørgen (2008): «Skoleprestasjoner i grunnskolen blant 2.5 generasjonselever».
Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Hansen, Marianne Nordli (2005): «Utdanning og ulikhet – valg, prestasjoner og sosiale settinger» i Tidsskrift for samfunnsforskning Vol. 46, Nr. 2, s. 133-157
Hansen, Marianne Nordli (2008) «Rational Action Theory and Educational Attainment.
Changes in the Impact of Economic Resources» European Sociological Review, 24: 1-17 Henriksen, Kristin (2010) «Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2008» SSB rapport: http://www.ssb.no/emner/02/02/20/rapp_201010/rapp_201010.pdf
Hernes, Gudmund (1979) «Om ulikhetens reproduksjon. Hvilken rolle spiller skolen?» i I forskningens lys. 32 artikler om norsk forskning i går, i dag, i morgen. Lyches Forlag Huitfeldt, Anniken og Hanne Cecilie Kavli (2004): «Det globale ekteskapsmarkedet.
Ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner – kunskapsstatus og kunnskapsbehov»
Fafo-notat 2004:23 Oslo
Høydahl, Even (2008): «Vestlig og ikke-vestlig - ord som ble for store og gikk ut på dato» i Samfunnsspeilet 2008/4. Url: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/vestlig-og-ikke-vestlig-ord-som-ble-for-store-og-gikk-ut-paa-dato
Jonsson, Jan O. & Michael Gähler (1997): «Family Dissolution, Family Reconstitution, and Children’s Educational Careers: Recent Evidence from Sweden» i Demography. Vol 34, nr 2, s 277-293
Kalmijn, Matthijs (1994): «Mother's occupational status and children's schooling» i American Sociological Review Vol. 59, No. 2, s. 257-275
Kalmijn, Matthijs (1998): «Intermarriage and homogamy: Causes Patterns, Trends» i Annual Review of Sociology, Vol. 24, s. 395-421
Kalmijn, Matthijs, de Graaf, Paul M. and Janssen, Jacques P. G. (2005): «Intermarriage and
130
the risk of divorce in the Netherlands: The effects of differences in religion and in nationality» 1974-94', Population Studies, 59:1
Kalmijn, Matthijs (2010) «Consequences of Racial Intermarriage for Children's Social Integration» i Sociological Perspectives, Vol. 53, No. 2, pp. 271-286
Keith, Verna M. & Barbara Finlay (1988): «The Impact of Parental Divorce on Children’s Educational Attainment, Marital Timing, and Likelihood of Divorce» i Journal of Marriage and Family. Vol 50, nr 3, s 797-809
Krange, Olve og Anders Bakken (1998). «Innvandrerungdoms skoleprestasjoner.
Tradisjonelle klasseskiller eller nye skillelinjer?» Tidsskrift for samfunnsforskning 39,3. 381-410.
Lauglo, Jon (2008): «Familiestruktur og skoleprestasjoner» i Tidsskrift for ungdomssforskning. Nr 8(1) s. 3-29
Lauglo, Jon (2010): «Unge fra innvandrerfamilier og sosial kapital for utdanning». Norges forskningsråd, Oslo
Lie, Benedicte (2004). «Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge», Statistisk sentralbyrå rapport 2004/1. Oslo Statistisk sentralbyrå
Luijkx, Ruud & Richard Breen (2004): «Ch. 3: Social Mobility in Europe between 1970 and 2000», i Richard Breen (red.)Social Mobility in Europe. Oxford University Press
Lyngstad, Torkild Hovde, Andreas Kotsadam og Mette Løvgren (red) (kommer): Sosiologi i dag: kausalitet, desember 2013, Novus forlag
Lyngstad, Torkild Hovde (2004): «The Impact of Parents' and Spouses' Education on Divorce Rates in Norway» i Demographic Research vol. 10, s. 121-142
Markussen, Eifred, Berit Lødding , Nina Sandberg og Nils Vibe (2006): «Forskjell på folk – hva gjør skolen?» NIFU: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Rapport 3/2006
McLanahan, Sara S. (2004): «Diverging Destinies: How Children Are Faring under the Second Demographic Transition» i Demography. Vol. 41, nr. 4, s. 607-627
131 McLanahan, Sara S. & Christine Percheski (2008): «Family Structure and the Reproduction of Inequalities» i Annual Review of Sociology. Vol. 34, s. 257-276
Meng, Xing og Robert G. Gregory (2005): «Intermarriage and the Economic Assimilation of Immigrants» i Journal of Labor Economics, Vol. 23, No. 1 s. 135-174
Muttarak, Raya (2013): «Is it (dis)Advantageous to Have Mixed Parentage? Exploring Education & Work Characteristics of Children of Interethnic Unions in Britain» i Vienna Institute of Demography Working Papers, vol. 1
Parker, David og Miri Song (2001): Rethinking ‘Mixed Race’ Pluto Press, London
Ramakrishnan, S. Karthick (2004). «Second-Generation Immigrants? The «2.5 Generation»
in the United States.» Social Science Quarterly, Volume 85, Number 2
Ramsdal, Gro, Rikke Gürgens Gjærum & Rolf Wynn (2013): «Drop out and Early Unemployment» i International Journal of Educational Research, vol 62, s. 75-86
Ruud, Amund (2012): Betydningen av foreldres samlivsbrudd for ungdoms skolekarakterer og utdanningslengde – En longitudinell studie, Masteroppgave Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Sepman, Natalya (2011): Antisosial atferd og psykiske plager blant ungdom med blandet bakgrunn. En kvantitativ studie av ungdom med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder.
Masteroppgave ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Skog, Ole-Jørgen (2004): Å forklare sosiale fenomener. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Statistisk sentralbyrå (2012): Om nasjonal utdanningsdatabase
http://www.ssb.no/a/mikrodata/datasamlinger/nudb/nudb_20130604.html
Statistisk sentralbyrå (2012): NUDB, detaljer
http://www.ssb.no/a/mikrodata/datasamlinger/nudb/Ekstern_TAB_UTD_PERSON.pdf Statistisk sentralbyrå (2001) Standard for gruppering av familier og husholdninger http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c677/nos_c677.pdf
132
Statistisk sentralbyrå (2001). Norsk standard for utdanningsgruppering.
http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c617/nos_c617.pdf (Lesedato: 06.04.2013).
Statistisk sentralbyrå (dato mangler) Om faste opplysninger http://www.ssb.no/a/mikrodata/datasamlinger/faste_opplysn.html
Statistisk sentralbyrå (dato mangler) Datasamlinger http://www.ssb.no/a/mikrodata/datasamlinger.html
Statistisk sentralbyrå (dato mangler): Om Registerbasert inntektsfil, forløp http://www.ssb.no/a/mikrodata/datasamlinger/inntekt.html (Lesedato 06.04.13)
Van Ours, Jan C. & Justus Veenman (2010): «How interethnic marriages affect the
educational attainment of children: Evidence from a natural experiment» i Labour Economics, 17
Vangen, Toril (2007) NUDB Dokumentasjonsrapport.
http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200754/notat_200754.pdf (Lesedato:
06.04.2013). Ny url: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200754/notat_200754.pdf Øia, Tormod (2007): «Ung i Oslo. Levekår og sosiale forskjeller» Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA rapport 6/07, Oslo
Alle kilder som har blitt benyttet i denne oppgaven er oppgitt
Antall ord: 38 410
133
Vedlegg
Kapittel 4: Data og metode
Antall i familietypevariabelen med verdien enslig forelder som har en omkommet forelder:
Andel i familietypevariabelen som bor med bare mor eller bare far:
Familietype Antall elever Bor med to foreldre 413 632 Bor med enslig forelder 125 758 Bor med enslig forelder
og en forelder omkommet 2 151 Bor med enslig forelder
og ikke omkommet forelder 123 607
Enslig forelder Antall elever Enslig mor 101 068
Enslig far 24 690
Totalt 125 758
134
Kapittel 5: Deskriptiv statistikk
Landgrupper: Vestlig, Øst-Europa, Sørøst-Asia, Asia for øvrig, Sør- og Mellom-Amerika, Nord-Afrika og Midtøsten og Afrika sør for Sahara
Vestlig
Innvandringskategori:
Landbakgrunn: A C E F Total
Norge 489 793 0 0 0 489 793
Sverige 0 127 852 4 543 5 522
Danmark 0 237 338 4 312 4 887
Storbritannia 0 137 290 3 436 3 863
USA 0 55 288 2 513 2 856
Tyskland 0 81 217 2 041 2 339
Finland 0 70 69 1 416 1 555
Nederland 0 132 70 947 1 149
Frankrike 0 19 70 515 604
Island 0 81 44 515 640
Østerrike 0 2 19 221 242
Sør-Korea 0 9 81 119 209
Australia 0 3 41 158 202
Israel 0 9 23 183 215
Belgia 0 18 20 147 185
Irland 0 2 11 177 190
Portugal 0 12 10 129 151
Færøyene 0 8 10 145 163
Total: 489 793 1086 2670 23440 516 989
135
Total 936 74 1769 2 779
Innvandringskategori
Landbakgrunn C E F Total
Filippinene 327 105 1 256 1 688
Thailand 36 63 501 600
136
Asia for øvrig:
Innvandringskategori
Landbakgrunn C E F Total
India 787 17 337 1 141
Sri Lanka 432 21 170 623
Kina 156 2 65 223
Hongkong 84 8 67 159
Bangladesh 29 1 28 58
Taiwan 11 2 18 31
Nepal 2 3 8 13
Baharain 0 0 4 4
De forente arabiske emirater 0 3 0 3
Armenia 0 1 0 1
Aserbajdsjan 1 0 2 3
Georgia 0 0 1 1
Kasakhstan 0 0 2 2
Maldivene 0 0 2 2
Usbekistan 0 0 2 2
Nord-Korea 0 1 1 2
Turkmenistan 0 0 1 1
Bhutan 1 1 0 2
Macao 4 0 0 4
Total 1507 60 708 2 275
137
Trinidad og Tobago 3 2 86 91
Peru 17 9 67 93
Den dominikanske republikk 8 2 10 20
Curacao 2 1 13 16
De amerikanske jomfruøyene 0 1 0 1
Haiti 1 0 0 1
Saint Lucia 2 0 0 2
Total 623 224 1505 2 352
138
Nord Afrika og Midtøsten:
Innvandringskategori
Landbakgrunn C E F Total
Marokko 630 5 426 1 061
Tyrkia 1 200 2 386 1 588
Pakistan 4 010 3 363 4 376
Iran 315 4 239 558
Tunisia 24 1 207 232
Algerie 41 0 167 208
Libanon 74 1 129 204
Egypt 8 4 99 111
Kypros 2 5 48 55
Irak 44 0 40 84
Palestina 10 0 34 44
Syria 23 0 29 52
Jordan 5 1 12 18
Libya 0 1 11 12
Kuwait 7 6 2 15
Sudan 1 1 8 10
Saudi-Arabia 1 2 4 7
Afghanistan 16 0 7 23
Jemen 4 0 1 5
Oman 0 2 0 2
Vest-Sahara 0 0 1 1
Total 6415 38 2213 8 666
139
140
Kapittel 4: Data og metode
Utdanning og inntekt til foreldre med vestlige og ikke-vestlige landbakgrunner
Vestlig Utenlandsfødt mor Utenlandsfødt far Etterkommer Mor
Ingen utdanning 0,38 0,19 1,20
Grunnskole 16,32 23,20 14,83
Videregående 30,87 37,68 24,49
Høyere utdanning 50,50 38,52 56,26
Missing 1,93 0,40 3,22
Far
Ingen utdanning 0,09 0,72 0,55
Grunnskole 13,88 16,79 15,84
Videregående 39,65 33,18 21,18
Høyere utdanning 45,83 36,01 54,51
Missing 0,55 13,30 7,92
Inntekt (prosent) Mor
0.000-0.200 22,26 20,38 24,13
0.201-0.400 17,11 17,27 16,76
0.401-0.600 16,26 16,75 13,90
0.601-0.800 16,66 19,29 19,06
0.801-1.000 26,23 25,94 25,23
Missing 1,48 0,37 0,92
Far
0.000-0.200 18,46 24,53 24,68
0.201-0.400 14,00 16,06 13,72
0.401-0.600 15,17 14,27 13,08
0.601-0.800 19,12 14,15 14,92
0.801-1.000 31,66 19,03 27,35
Missing 1,58 11,96 6,26
141 Ikke-vestlig Utenlandsfødt mor Utenlandsfødt far Etterkommer
Mor
Ingen utdanning 3,40 0,02 7,95
Grunnskole 23,31 30,85 44,40
Videregående 29,30 37,04 20,79
Høyere utdanning 41,64 31,49 16,93
Missing 2,35 0,60 9,93
Far
Ingen utdanning 0,16 1,57 3,54
Grunnskole 20,94 25,43 41,78
Videregående 47,70 32,18 27,04
Høyere utdanning 30,53 32,20 19,60
Missing 0,67 8,62 8,04
Inntekt (prosent) Mor
0.000-0.200 30,31 27,66 54,33
0.201-0.400 19,27 16,43 14,70
0.401-0.600 17,12 15,46 12,22
0.601-0.800 15,69 19,14 9,77
0.801-1.000 16,29 20,92 8,36
Missing 1,32 0,40 0,62
Far
0.000-0.200 31,92 47,16 54,19
0.201-0.400 13,39 16,43 17,17
0.401-0.600 15,11 11,30 11,42
0.601-0.800 16,36 9,66 8,78
0.801-1.000 18,93 8,48 4,93
Missing 4,29 6,98 3,51
142
Kapittel 5: Deskriptiv statistikk
Antall personer som fremstillingene i figur 5.3.1 til 5.3.17 er basert på (yrkesfag, figur 5.3.8-5.3.10, er basert på de samme tallene som for fullføring: «alle» «vestlige» og «ikke-vestlige»)
Fullføring Karakterer Jenter Gutter Jenter Gutter Alle
Utenlandsfødt mor 7958 8650 3381 2821
Utenlandsfødt far 9585 10180 3595 2757
Etterkommer 6470 6754 2906 2215
Majoritet 238902 250891 94309 61108
Vestlige
Utenlandsfødt mor 5851 6283 2512 2151
Utenlandsfødt far 6785 7191 2637 1987
Etterkommer 504 582 209 180
Ikke-vestlige
Utenlandsfødt mor 2107 2367 869 670
Utenlandsfødt far 2800 2989 958 770
Etterkommer 5966 6172 2697 2035
143 Kapittel 6: Analysedel 1: Fullføringsanalyser med logistisk regresjon.
Fullføringsanalyser med logistisk regresjon, koeffisienter i logit:
Jenter
Modell 1 2 3 4
Konstant 0,9178 *** 1,1118 *** 0,0806 *** -0,4153 ***
(0,005) (0,005) (0,010) (0,014)
Utenlandsfødt mor 0,0082is 0,0301is -0,2387 *** -0,1859 ***
(0,025) (0,026) (0,027) (0,027)
Utenlandsfødt far -0,2671 *** -0,1404 *** -0,2228 *** -0,1322 ***
(0,022) (0,022) (0,024) (0,024)
Etterkommer -0,2471 *** -0,2958 *** 0,1008 *** 0,3367 ***
(0,027) (0,027) (0,028) (0,029)
Familietype -0,7616 *** -0,6521 *** -0,5947 ***
(0,010) (0,010) (0,010)
Foreldres utdanning
VGS-utd., mor 0,5856 *** 0,5005 ***
(0,010) (0,010)
VGS-utd., far 0,5215 *** 0,431 ***
(0,011) (0,011)
Høy utd., mor 1,0820 *** 0,8592 ***
(0,014) (0,015)
Høy utd., far 1,0385 *** 0,8298 ***
(0,015) (0,015) Foreldres inntek t
Mors inntekt 0,7093 ***
(0,018)
Fars inntekt 0,6803 ***
(0,017)
Pseudo R2 0,0007 0,0198 0,0822 0,0929
N 262 923 262 923 262 923 262 923
is p >0.10, (*) p <0.10, * p <0.05, ** p <0.01, *** p <0.001, standardfeil i parantes
144
Fullføringsanalyser med logistisk regresjon, koeffisienter i logit:
Gutter
Modell 1 2 3 4
Konstant 0,2944 *** 0,4635 *** -0,5633 *** -0,9732 ***
(0,004) (0,005) (0,010) (0,013)
Utenlandsfødt mor 0,0851 *** 0,1144 *** -0,1440 *** -0,1059 ***
(0,022) (0,023) (0,024) (0,024)
Utenlandsfødt far -0,1183 *** 0,0004is -0,0961 *** -0,0262is
(0,020) (0,021) (0,022) (0,022)
Etterkommer -0,3424 *** -0,3887 *** -0,0551 * 0,1310 ***
(0,025) (0,025) (0,027) (0,027)
Familietype -0,7294 *** -0,6201 *** -0,5636 ***
(0,009) (0,010) (0,010)
Foreldres utdanning
VGS-utd., mor 0,4954 *** 0,4338 ***
(0,010) (0,010)
VGS-utd., far 0,5076 *** 0,4273 ***
(0,010) (0,010)
Høy utd., mor 0,9868 *** 0,8214 ***
(0,012) (0,013)
Høy utd., far 1,1039 *** 0,9167 ***
(0,013) (0,014) Foreldres inntek t
Mors inntekt 0,5005 ***
(0,016)
Fars inntekt 0,6305 ***
(0,015)
Pseudo R2 0,0006 0,0176 0,0817 0,0892
N 276 490 276 490 276 490 276 490
is p >0.10, (*) p <0.10, * p <0.05, ** p <0.01, *** p <0.001, standardfeil i parantes
145 Kapittel 6: Analysedel 1: Karakteranalyser kontrollert for fullføring innen 21 år.
Karaktereranalyse, jenter: kontrollert for elevgruppe, enslig forelder og sosial bakgrunn, samt fullføring innen 21 år:
Modell 1 2 3 4
Konstant 3,7870 *** 3,8091 *** 3,5280 *** 3,5052 ***
(0,002) (0,003) (0,007) (0,009)
Utenlandsfødt mor 0,0341 ** 0,0373 ** -0,0253 * -0,0240 (*)
(0,013) (0,013) (0,013) (0,013)
Utenlandsfødt far -0,0237 (*) -0,0050is -0,0261 * -0,0205is
(0,013) (0,013) (0,013) (0,013)
Etterkommer -0,2767 *** -0,2815 *** -0,1855 *** -0,1747 ***
(0,014) (0,014) (0,014) (0,014)
Enslig forelder -0,1253 *** -0,0987 *** -0,0945 ***
(0,006) (0,006) (0,006)
Foreldres utdanning
VGS-utd. mor 0,1175 *** 0,1160 ***
(0,006) (0,006)
VGS-utd. far 0,0745 *** 0,0690 ***
(0,007) (0,007)
Høy utd. mor 0,2718 *** 0,2676 ***
(0,007) (0,007)
Høy utd. far 0,2317 *** 0,2180 ***
(0,007) (0,008) Foreldres inntek t
Mors inntekt 0,0101is
(0,009)
Fars inntekt 0,0472 ***
(0,009)
Adj. R2 0,0039 0,0082 0,0555 0,0558
R2 0,0040 0,0083 0,0556 0,0559
N 99 328 99 328 99 328 99 328
is p >0.10, (*) p <0.10, * p <0.05, ** p <0.01, *** p <0.001, standardfeil i parantes
146
Karaktereranalyse, gutter: kontrollert for elevgruppe, enslig forelder og sosial bakgrunn, samt fullføring innen 21 år:
Modell 1 2 3 4
Konstant 3,7353 *** 3,7579 *** 3,4651 *** 3,4277 ***
(0,003) (0,003) (0,011) (0,012)
Utenlandsfødt mor -0,0170is -0,0117is -0,0605 *** -0,0599 ***
(0,015) (0,015) (0,015) (0,014)
Utenlandsfødt far -0,0527 *** -0,0317 * -0,0458 ** -0,0379 *
(0,015) (0,015) (0,015) (0,015)
Etterkommer -0,2994 *** -0,3052 *** -0,1928 *** -0,1751 ***
(0,017) (0,017) (0,017) (0,017)
Enslig forelder -0,1411 *** -0,1125 *** -0,1041 ***
(0,008) (0,008) (0,008)
Foreldres utdanning
VGS-utd. mor 0,0962 *** 0,0942 ***
(0,009) (0,009)
VGS-utd. far 0,0688 *** 0,0592 ***
(0,010) (0,010)
Høy utd. mor 0,2409 *** 0,2362 ***
(0,009) (0,010)
Høy utd. far 0,2260 *** 0,2031 ***
(0,010) (0,010) Foreldres inntek t
Mors inntekt 0,0091is
(0,011)
Fars inntekt 0,0821 ***
(0,011)
Adj. R2 0,0050 0,0099 0,0505 0,0514
R2 0,0050 0,0100 0,0506 0,0515
N 64 473 64 473 64 473 64 473
is p >0.10, (*) p <0.10, * p <0.05, ** p <0.01, *** p <0.001, standardfeil i parantes
147 Kapittel 7 og 8: Analysedel 2 og 3
- Separate analyser for kjønn, elevgrupper og utfallsvariabler.
- Modeller med samspill er med.
- Kun de samspillsleddene som gir en økning i justert R2 er inkludert. For en oversikt over hvilke analyser dette gjelder, se tabell 7.2.1 og 8.2.1
Rekkefølge på tabellene, og hvilke samspillsledd de inneholder:
Kapittel 7: Fullføringsanalyser, en tabell for jenter og en for gutter tabell 7.1 – 7.10 - Majoritet
- Utenlandsfødt mor, Landbakgrunn Filippinene, Polen og Thailand - Etterkommer, Landbakgrunn Filippinene, Polen og Thailand
- Utenlandsfødt far, Landbakgrunn, Chile, Marokko, Tyrkia, Pakistan og India - Etterkommer, Landbakgrunn, Chile, Marokko, Tyrkia, Pakistan og India Kapittel 8: Karakteranalyser, tabell 8.1 – 8.10
- Majoritet
- Utenlandsfødt mor, Landbakgrunn Filippinene, Polen og Thailand - Etterkommer, Landbakgrunn Filippinene, Polen og Thailand
- Utenlandsfødt far, Landbakgrunn, Chile, Marokko, Tyrkia, Pakistan og India - Etterkommer, Landbakgrunn, Chile, Marokko, Tyrkia, Pakistan og India
148
Tabell 7.1: Fullføring av VGS blant majoritetselever, jenter, samspill mellom enslig forelder og foreldrenes utdanning og inntekt
Modell 1 2 3 4
Konstant 0,7535 *** 0,4231 *** 0,4283 *** 0,4358 ***
(0,001) (0,003) (0,003) (0,003)
Enslig forelder -0,1702 *** -0,1244 *** -0,1412 *** -0,1675 ***
(0,002) (0,002) (0,003) (0,005)
Mors inntekt 0,1294 *** 0,1291 *** 0,1068 ***
(0,003) (0,003) (0,004)
Fars inntekt 0,1278 *** 0,1279 *** 0,1259 ***
(0,003) (0,003) (0,004)
Samspill
Enslig * høy utdanning mor 0,0387 ***
(0,005)
Enslig * høy utdanning far 0,0337 ***
(0,006)
Enslig * inntekt mor 0,0848 ***
(0,007)
Enslig * inntekt far 0,0018is
(0,007)
Justert R2 0,0250 0,1114 0,1119 0,1119
R2 0,0250 0,1114 0,1119 0,1120
N 238 902 238 902 238 902 238902
is p >0.10, (*) p <0.10, * p <0.05, ** p <0.01, *** p <0.001, standardfeil i parantes
149 Tabell 7.2: Fullføring av VGS blant majoritetselever, gutter, samspill mellom enslig forelder og foreldrenes utdanning og inntekt
Modell 1 2 3 4
Konstant 0,6145 *** 0,2750 *** 0,2769 *** 0,2783 ***
(0,001) (0,003) (0,003) (0,003)
Enslig forelder -0,1827 *** -0,1294 *** -0,1357 *** -0,1441 ***
(0,002) (0,002) (0,003) (0,005)
Mors inntekt 0,1053 *** 0,1051 *** 0,0891 ***
(0,004) (0,004) (0,004)
Fars inntekt 0,1390 *** 0,1391 *** 0,1486 ***
(0,004) (0,004) (0,004)
Samspill
Enslig * høy utdanning mor 0,0182 **
(0,006)
Enslig * høy utdanning far 0,0084is
(0,006)
Enslig * inntekt mor 0,0652 ***
Enslig * inntekt mor 0,0652 ***