Tabell 5.2.1 gir en samlet oversikt over de viktigste variablene i datamaterialet37.
«Fullført VGS» er et mål på hvor mange som har fullført videregående skole innen det året man fyller 21 år. I resten av dette kapitlet vil jeg hovedsakelig snakke om fullføringsrate, ikke andel som ikke har fullført. Gjennomsnittlig fullføringsrate av VGS for hele utvalget er 64%.
Dette er i samsvar med forventningene, basert på tidligere funn for «bortvalg» i VGS (Markussen et al 2006). Majoritetselevene og elevene med en utenlandsk mor ligger i
nærheten av gjennomsnittet, med prosentandeler rundt 65 og 64 prosent blant henholdsvis de
36 Etterkommerne er en viktig gruppe for sammenligning, og for å få et mer «likt» sammenligningsgrunnlag vil de med samme landbakgrunn bli benyttet i så måte, både i dette og i senere kapitler. Dermed er det viktig å se hvor mange etterkommere som har de vanligste landbakgrunnene til de med én utenlandsk forelder, slik at det kommer frem om en sammenligning etter landbakgrunn er statistisk forsvarlig.
37 Kolonnen «Alle» viser et gjennomsnitt som gjelder alle i utvalget. I de tilfellene det er snakk om ulike landbakgrunner vil betegnelsen «alle» vise til et gjennomsnitt blant de som har en verdi på slike variabler, det vil si de med en eller to utenlandsfødte foreldre.
55
Tabell 5.2.1 Oversiktstabell: Avhengige variabler, familietype, sosial bakgrunn og landgruppe etter elevgruppe.
Alle1 Utenlandsfødt mor Utenlandsfødt far Majoritet Etterkommer
Fullført VGS (prosent) 63,91 65,21 59,88 64,21 57,30
Gjennomsnittskarakter 3,71 3,72 3,67 3,72 3,41
Enslig forelder (prosent) 23,32 25,87 39,15 22,75 17,50
Utdanning, foreldre (prosent)
Mor
Ingen utdanning 0,26 1,19 0,14 0,04 7,40
Grunnskole 28,42 18,21 25,44 28,52 41,97
Videregående 42,14 30,45 37,49 43,29 21,10
Høyere utdanning 28,66 48,09 36,47 27,91 20,16
Missing 0,53 2,06 0,46 0,24 9,38
Far
Ingen utdanning 0,17 0,11 0,97 0,05 3,30
Grunnskole 21,93 15,80 19,33 21,76 39,65
Videregående 49,74 41,81 32,88 51,31 26,56
Høyere utdanning 26,53 41,70 34,90 25,79 22,47
Missing 1,63 0,58 11,92 1,08 8,03
Landbakgrunn (prosent) Mor Far Mor2
Vestlige land 54,81 73,02 70,66 8,21
Øst-Europa 5,60 5,74 4,49 7,08
Sørøst-Asia 8,97 11,49 2,52 15,46
Asia for øvrig 4,58 1,39 2,72 11,40
Sør- og Mellom-Amerika 4,74 4,88 4,64 4,71
Nord-Afrika og Midtøsten 17,46 1,19 10,38 48,51
Afrika sør for Sahara 3,78 2,23 4,52 4,63
N: 539 413
1Vedrørende landbakgrunn vil "alle" kun omfatte de med en utenlandsfødt forelder og etterkommere
2 Etterkommeres landbakgrunn bestemmes av morens fødeland hvis mors og fars fødeland er ulikt
56
med en utenlandsfødt mor og majoriteten. Etterkommerne kommer dårligst ut med en prosentandel på 57 prosent som fullfører VGS i løpet av tidsrommet. For elevene med en utenlandsk far er fullføringsgraden kun i underkant av 60 prosent.
For hele utvalget av elever med fullført allmennfaglig VGS-utdanning er
gjennomsnittskarakteren 3,71. For majoriteten og de med en utenlandsk mor er den 3,72.
Igjen gjør de med en utenlandsk far og etterkommerne det dårligere enn gjennomsnittet.
Etterkommerne er de som kommer dårligst ut med en gjennomsnittskarakter på 3,41. Gruppen med en utenlandsk far gjør det bare litt svakere enn gjennomsnittet 3,6738. Det er en
tydeligere negativ trend for fullføring av VGS enn for gjennomsnittskarakterene for denne gruppen. En mulig forklaring kan være at karaktervariabelen er basert på de som fullfører allmennfaglig linje, og hvis bare de flinkeste fullfører VGS kan karaktervariabelen være basert på en positivt selektert gruppe. Derfor er det også interessant å se at etterkommerne fortsatt ligger godt under snittet for resten av utvalget med tanke på karakterer.
5.2.1 Familietype
Å bo med en enslig forelder er i denne studien en av de viktigste forklaringsvariablene.
Variabelen i tabell 5.2.1 viser prosentandeler som bor med en enslig forelder, for alle i utvalget gjelder dette 23 prosent. Etterkommerelevene har den laveste andelen med
aleneforelder, med 17,5 prosent, mens majoriteten tett opp mot snittet. Litt overraskende er den store forskjellen mellom andelen som bor med enslig forelder for de med en
utenlandsfødt mor og de med en utenlandsfødt far. Sistnevnte har en andel som bor med en enslig forelder som er 39 prosent, mens tallet er nesten 26 prosent for de med en
utenlandsfødt mor, noe som ikke er så veldig mye høyere enn snittet for hele utvalget. Jeg hadde forventet en høyere andel som bor med enslig forelder blant de med utenlandsfødt mor, selv om jeg ikke forventet at det skulle være på nivå med de med en utenlandsfødt far.
Andelen blant de med en utenlandsfødt far som bor med enslig forelder stemmer godt med mine forventninger.
38 Forskjellen mellom snittet for hele utvalget og elevene med en utenlandsfødt far er statistisk signifikant på 99%-nivå, dette fant jeg ved å benytte en t-test i stata.
57
5.2.2 Sosial bakgrunn
Foreldrenes utdanning er i tabell 5.2.1 delt inn i fire grupper: ingen utdanning, bare grunnskole, videregående, og høyere utdanning39. Andelen med manglende verdier på
variabelen kommer også frem. Det er verdt å merke seg at det i størst grad er innvandrere som har ukjent verdi på utdanningsvariabelen. Innvandrerkvinner som har barn med en norsk mann har ikke like stor ukjent andel som andre innvandrere. Derimot er det høyest andel ukjente verdier blant innvandrermenn som er fedre til barn med en norsk mor40. Både for de med en utenlandsfødt mor og de med en utenlandsfødt far er andelen som har høyere
utdanning over gjennomsnittet, men de utenlandsfødte kvinnene (med norsk partner) har en større andel med høyere utdanning (48%) enn det de utenlandsfødte mennene (med norsk partner) har (35%). Det er også slik at for den norske mannlige partneren er det en større andel av dem som har høyere utdanning enn for gjennomsnittet41.
Det er foreldrene til etterkommerne som kommer dårligst ut med tanke på utdanning, her er det også færre vestlige innvandrere enn blant de innvandrerne som etablerer familie med medlemmer av majoritetsbefolkningen. Det er også slik at fedrene til etterkommerne kommer bedre ut enn mødrene. Da den største elevgruppen er de som har to norskfødte foreldre, er det lett å se at gjennomsnittet ofte styres av disse. Med tanke på kategorien «høyere utdanning»
ligger både de norske og utenlandsfødte foreldrene i begge elevgrupper med blandet landbakgrunn over snittet, men andelen er størst i gruppen «utenlandsfødt mor», der nesten halvparten av mødrene (48 %) har høyere utdanning.
Det andre målet på sosial bakgrunn er foreldrenes inntekt, som her er delt opp i fem inntektsgrupper, dvs. kvintiler (eller «quintiles» på engelsk)42. Her dukker det opp et interessant mønster. Ikke overraskende er foreldrene til majoriteten konsekvent litt over gjennomsnittet i alle inntektsgruppene bortsett fra den laveste. Det er dessuten ganske få med manglende verdier. Foreldrene til etterkommerne kommer særdeles dårlig ut med over 50 % av både mødre og fedre i den nederste inntektsgruppen. Ellers også nokså lik fordeling blant
39 Operasjonaliseringene ble gjennomgått i forrige kapittel.
40 Jeg sjekket om det var høyest andel av disse med manglende verdier blant vestlige eller ikke-vestlige, og fant at 8,6 % av de ikke-vestlige hadde manglende verdier, mens andelen var 13,3% blant de vestlige.
41 Igjen kan jeg se om det er forskjeller mellom de vestlige og ikke-vestlige, og finner at også de ikke-vestlige har høy andel med høy utdannelse, men ikke helt på nivå som de vestlige. Se vedlegg
42 Inntektsgruppene er laget slik at 20% av utvalget finnes i hver gruppe.
58
mødre og fedre til etterkommerne, men det er verdt å merke seg at mødrene til etterkommerne har lavest andel i den øverste inntektsgruppen, sammenlignet med de andre mødrene.
Ved å rette blikket mot foreldrene til de med blandet landbakgrunn ser vi noen interessante trekk. Andelen utenlandsfødte mødrene som havner i den nederste (24 %) og den øverste (23
%) inntektsgruppen er over gjennomsnittet. Hele 31 % av de utenlandsfødte fedrene havner i den nederste inntektsgruppen, mens 15,94 % er i den øverste. I vedlegget kan vi se at
inntektsforskjellen mellom vestlige og ikke-vestlige utenlandsfødte fedre er mye større enn forskjellen i utdanning. Ser vi bort fra utenlandsfødte fedre, finner vi en stor andel av de som er i «blandingsforhold» i de øverste inntektsgruppene. Hvis vi sammenligner utdanning og inntekt blant utenlandsfødte mødre finner jeg det noe overraskende at disse kvinnene ikke har en større andel i den øverste inntektsgruppen enn 23,5 prosent, da andelen med høyere
utdanning blant dem er 48 prosent. Med unntak av mødre til etterkommere er det mødre i gruppen utenlandsfødt mor som har den laveste andelen med grunnskoleutdanning og ingen utdanning kombinert, men høyest andel i den laveste inntektsgruppen. Som vi har vært inne på i kapittelet om tidligere forskning kan dette henge sammen med at en høy andel av disse kvinnene er i deltidsarbeid eller hjemmeværende (Huitfeldt og Kavli 2004). I likhet med det vi så angående utdanningsnivå er det fortsatt fedrene i elevgruppen «utenlandsfødt far» som har de høyeste andelen manglende verdier. Dette kan tyde på at mange i denne gruppen er bosatt utenfor Norge.