Som tidligere nevnt fant Hallvik (2008) at ungdomsskoleelever med blandet landbakgrunn oftere har skilte/ikke-samboende foreldre enn elever med to innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn. Dette er et mønster som i stor grad støttes av andre forskningsbidrag på området (Øia 2007, Kalmijn et al. 2005, Aldridge 1978). At samlivsbrudd hos foreldrene har en negativ effekt på barnas utdanningsprestasjoner og –oppnåelse er også godt
dokumentert både i Norge (Lauglo 2008, Ramsdal et al. 2013, Breivik & Olweus 2006) så vel som internasjonalt (McLanahan & Percheski 2008, Amato & Sobolewski 2001, McLanahan
& Astone 1991, Amato 2001, Johnsson & Gähler 1997, Keith & Finlay 1988).
I Øias rapport tilknyttet forskningsprosjektet Ung i Oslo, finner han at det er ungdommene i blandet-gruppen som har lavest andel som bor sammen med begge foreldrene sine (50,7 %) sammenlignet med de andre elevgruppene11. De har også størst andel som bor kun hos mor.
Hele 24,4% av alle som er «blandet» i datamaterialet bor med alenemor (Øia 2007:28). En studie om skilsmisseraten til personer i «blandingsekteskap» i Nederland (Kalmijn et al.
2005) viser lignende funn. De fant en sterk sammenheng mellom nasjonalitet og skilsmisse.
11 Disse er «norske» (63,5% bor med begge foreldre), «innvandrer født i Norge» (78,2%), «innvandrer født i utlandet» (60,5%)
16
Det var i parene der den utenlandske parten hadde en nasjonalitet som kulturelt var svært forskjellig fra den nederlandske at sammenhengen var sterkest (Kalmijn et al. 2005:83).
Norsk forskning om utdanningsforskjeller fokuserer ikke ofte på sammenhengen mellom dårlige skoleresultater og foreldrenes sivilstand, men det finnes unntak. Jon Lauglo (2008) benyttet registerdata for å sammenligner grunnskolekarakterer til elever som har særboende12, gifte og samboende foreldre. Analysene inkluderer kontroller for foreldrenes utdanningsnivå og inntekt, og viser at elevene med gifte foreldre får best karakterer på ungdomsskolen. Disse blir etterfulgt av elever med samboende foreldre, og dårligst karakterer får de med særboende foreldre. Om mor eller far har ny partner har ingen effekt på dette utfallet for eleven. Tidligere analyser gjort av Breivik og Olweus med data fra Bergen finner lignende mønstre for elever i 5-9 klasse på slutten av nittitallet. De eldste elevene hadde halvannen til dobbelt så stor sannsynlighet til å blant annet ha dårlige karakterer hvis foreldrene deres var skilt, sammenlignet med de som hadde gifte foreldre (Breivik og Olweus 2006:69). Men i
motsetning til Lauglos analyser fant forfatterne i dette forskningsbidraget en utjevnende effekt av et «relativt» mål på foreldrenes økonomiske ressurser13 på utdanningsutfall for elevene, selv om dette ikke forklarte hele forskjellen (Breivik og Olweus 2006:70).
I en svensk studie fra 1997 finner Johnsson og Gähler også at det er barn med gifte foreldre som har de beste utfallene på utdanningsvariablene, i dette tilfellet frafall fra videregående utdanning, valg av allmenn linje og skoleprestasjoner. Forskerne finner ikke støtte for at denne forskjellen skyldes tap av økonomiske ressurser, men at endring i husholdets sosiale klasse (yrkesstatus) samt utdanningsressurser har en effekt (Johnsson og Gähler 1997:290).
Karakteristikker ved foreldrene, både utdanning og økonomi, samt grad av tilknytning mellom dem og barna er temaer som går igjen i forskningen. I en kvalitativ studie av ti nav-brukere som ikke har fullført videregående fant Ramsdal et al. (2013) at en fellesnevner for alle informantene var et fravær av stabile og omsorgsfulle voksne i oppveksten. Ni av ti hadde også skilte foreldre (Ramsdal et al. 2013:78).
Knyttet til personer med blandet landbakgrunn kan dette ses i sammenheng med det som kommer frem i Øias NOVA-rapport der de med en utenlandsfødt forelder kommer dårligst ut sett ut fra mål for sosial kontroll, tillit og familiekonflikt (Øia 2007:35-36). Sepman (2011)
12 Særboende foreldre betyr i denne sammenhengen foreldre som ikke bor sammen med felles barn
13 Relative økonomiske ressurser betyr at barna vurderte sin families økonomiske situasjon i forhold til andre jevnaldrende (Breivik & Olweus 2006:64)
17 benytter seg også av Ung i Oslo dataene fra 2006. Her finner hun en sammenheng mellom det å bo med en enslig forelder blant ungdommene med en utenlandsfødt far, og det å ha en større grad av antisosial atferd og psykiske plager
Den største andelen av forskningen innenfor området stammer fra USA. Det er relativt stor enighet innenfor denne forskningen at foreldrenes skilsmisse har en negativ effekt på barnas utdanning. Likevel vil noen hevde at slik forskning er preget av svartmaling. Cherlin (1999) trekker frem at mye av spesielt den tidligere forskningen på dette området ikke var basert på gode nok utvalgsdata, da mange som ble undersøkt var mennesker som selv har oppsøkt hjelp i psykiatrien (Cherlin 1999). Derimot har studier som benytter seg av mindre selekterte utvalgsdata også funnet sterke sammenhenger mellom foreldrenes skilsmisse og barnas utdanningskarrierer. Ulike forskningsbidrag trekker frem ulike mekanismer med tanke på hvilke aspekter ved foreldres skilsmisse som er assosiert med negative utdanningsutfall for barn.
Ofte trekkes tap av økonomiske ressurser frem som den viktigste forklaringsmekanismen på hvorfor barn som opplever foreldrenes skilsmisse ikke klarer seg like bra i
utdanningssystemet. McLanahan og Percheski (2008) attribuerer dette til at i familier som oppløses, eller som allerede består av alenemødre, har medlemmene oftere lav utdannelse og lav inntekt. Det hevdes ofte i amerikansk forskning at en ulik fordeling av sosioøkonomiske ressurser fører til reproduksjon av ulikhet mellom barn av intakte og barn av oppløste familier (McLanahan 2004). Det er imidlertid ikke bare tap av økonomiske ressurser som trekkes frem som en forklaring på hvorfor barna mislykkes i skolen. Keith og Finlay (1988) bemerker at det ikke nødvendigvis er lavere utdanningsnivå hos mor, men en svakere påvirkning av mors utdanningsnivå på barnas oppnådde utdanning når foreldrene er skilt, og barna bor hos mor (1988:801). McLanahan og Astone (1991) vektlegger foreldrenes involvering med hensyn til skolehjelp for barna som en sentral del av problemet. De fant at skilsmissebarn opplevde lavere utdanningsforventninger, mindre sjekking av skolearbeid, og generelt mindre tilsyn vedrørende sosiale aktiviteter av foreldrene enn barn av gifte foreldre. Lavere
sosioøkonomiske status blant de som skiller seg er også relevant i norsk forskning. I en studie av skilsmisserater i Norge fant Lyngstad at ekteskap som besto av to personer med lav
utdannelse hadde den høyeste risikoen for skilsmisse (Lyngstad 2004).
Amato (2001) og Amato og Sobolewski (2001) finner også negative utdanningsutfall for barn som har skilte foreldre. I disse studiene fokuseres det direkte på skilsmisse som den sentrale
18
mekanismen, til forskjell fra de overnevnte studiene der alenemødre i seg selv også inkluderes. Amato (2001) hevder at barnas forhold til foreldrene er avgjørende, mens det i Amato og Sobolewskis artikkel fokuseres på konfliktnivået hos foreldre som senere skiller seg, og hvordan dette påvirker psykisk velvære hos barna. I begge artikler påvises det en sammenheng mellom en forverring av barnas mentale helse og foreldrenes skilsmisse.
Når det gjelder den negative sammenhengen mellom særboende foreldre og barnas
skoleprestasjoner, har vi her sett at det finnes det flere ulike forklaringer. Denne diskusjonen er noe jeg kommer tilbake til i teorikapittelet.