Kvalitative forskningsmetoder baseres på at forskeren utvikler en forståelse for de fenomener som studeres (Thagaard, 2018). Datamaterialet skal ikke bare beskrives, men også inneholde tolkninger av hva det er som analyseres. Når forskerens tolkning blir en viktig del i den kvalitative teksten, er det nødvendig å vektlegge hvordan dataen tolkes og hvordan den teoretiske bakgrunnen til forskeren kan påvirke analysen. For å vurdere kvaliteten til forskningen må derfor forskningens reliabilitet og validitet evalueres (Thagaard, 2018).
Ifølge Dalland (2012) er det to spørsmål som må stilles til data: hvilken relevans har dataen for problemstillingen, og hvor pålitelig er måten dataen er samlet inn på. Selv om data i utgangspunktet er relevant, må de også være samlet inn på en slik måte at de er pålitelige
Råkoding
Koding
Endelig koding
Kategorisering
Generalisering/teoretisering
Figur 1: Prosess for behandling av data
13
(Dalland, 2012). Reliabilitet brukes om konsistensen eller stabiliteten til målinger, og er også kjent som pålitelighet (Svartdal, 2020). Forskningen må være gjennomført på en troverdig måte, og reliabiliteten kan sikres gjennom å redegjør for forskningsprosessen. I oppgaven gjøres dette gjennom et omfattende metodekapittel som drøfter fremgangsmåten og dokumenterer forskningsprosessen i stor grad. Validitet betegnes som gyldighet, og sees ofte i sammenheng med reliabilitet (Dahlum, 2018). For å sikre validitet er det ikke nok at kildene er relevante, men de data som hentes fra kildene må også være relevante (Dalland, 2012). Forskningens validitet vil vurderes ut ifra hvorvidt oppgaven besvarer problemstillingen som er lagt til grunn, og problemstilling og valgt forsknings-tilnærming må dermed ha en klar sammenheng.
2.4.1 Troverdighet til teori
Det teoretiske rammeverket til oppgaven er basert på en utstrakt litteraturstudie. En styrke til litteraturstudiet og som også sikrer troverdigheten er etterprøvbarheten til arbeidet. For å sikre valideten til litteraturstudiet har fremgangsmåten blitt dokumentert og søke-strategien beskrevet. Det er også mulig å etterprøve kildene som er brukt ved å undersøke referanselisten. Det er benyttet litteratur fra bøker, doktoravhandlinger og rapporter.
Litteraturdataen som er identifisert er vurdert etter TONE-prinsippet. Dette er et prinsipp som skal sikre at kilden er relevant for oppgaven og har god informasjon gjennom å vurdere funn etter kriteriene troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet (Overland, 2018). Siden litteraturstudiet har vist at det eksisterer en begrenset mengde litteratur om forutsigbarhet og kapasitet i det norske bygg- og anleggsmarkedet har det vært ekstra viktig å benytte seg av TONE-prinsippet på en systematisk og god måte, for å unngå at identifisert litteratur brukes i mangel på andre kilder.
Feilkilder
Utvelgelsen av funn er en mulig feilkilde. Informasjon som inkluderes er basert på en subjektiv vurdering, og det er derfor mulig at relevant litteratur både bevisst og ubevisst har blitt utelatt som følge av en systematisk evaluering.
Det må også regnes med at relevante funn kan ha gått under radaren ved søkeprosessen.
Den beskjedne mengden funn som er lokalisert kan tyde på at problemstillingen og forskningsspørsmålene er dårlig formulert, eller at søkeordene som er benyttet er feil. Det kan også tyde på at forskningsspørsmålene er for tett knyttet opp mot problemstillingen, og at det har vært et for stort fokus på søk innenfor et bestemt område.
Deler av studiens grunnlag er basert på rapporter som både er skrevet og publisert av samme forfatter. Noe av rammeverket for oppgaven er blant annet hentet fra rapporten
«Virkninger av store offentlige kontrakter» av Oslo Economics (2020). Denne er utarbeidet av konsulenter på oppdrag for myndighetene, og informasjonen er dermed ikke nødvendigvis gått gjennom samme kvalitetssikring som fagfellevurderte publikasjoner. Det vil også gjelde for de andre rapportene av samme karakter som er inkludert.
2.4.2 Troverdighet til innsamling av data
Empirien er samlet gjennom et dokumentstudie og semistrukturerte intervju.
Deltakerne i de semistrukturerte intervjuene har vært gjennom en systematisk vurdering før de ble inkludert i oppgaven. Gjennom å inkludere personer med ansvar som går innenfor oppgavens tema i en bedrift som har god erfaring med offentlige anskaffelser, kan oppgaven vurderes til å ha god validitet. En tverrfaglig sammensetning av deltakere styrker også troverdigheten til dataen. Likevel preges kvalitativ forskning av forholdet
14
mellom forsker og det som studeres, og ved bruk av intervju som forskningsmetode vil kontakten forsker har med intervjuobjekt ha betydning for hvordan dataen utvikles (Thagaard, 2018). Det er derfor viktig å reflektere over deltakerens adferd og hvordan forsker sin bakgrunn kan påvirke svar.
Gjennom en intervjuguide er det mulig å sikre at intervjuet foregår innenfor de samme, gitte rammene for hvert intervju. Guiden skal sørge for at oppgavens forskningsspørsmål besvares, slik den fremskaffede dataen kan styrke oppgavens reliabilitet. Samtidig følger intervjuene en åpen struktur, slik man unngår at informanten blir ledet inn på spesifikke veier. Et tiltak for å sikre oppgavens troverdighet er å inkludere så mange intervjuobjekter som mulig fra ulike posisjoner i bransjen. På denne måten vil det være mulig å avdekke om enkelte informanters mening er farget av egen posisjon i bransjen.
Oppgaven vil forsøke å danne et nytt kunnskapsgrunnlag. For å sikre reliabiliteten og validiteten til oppgaven er det gjennomført et dokumentstudie i tillegg til intervju for å avdekke data som kan knyttes til problemstillingen. På denne måten blir det en ekstra kontroll på dataen som er innsamlet, siden det er relativt få objekter som er intervjuet.
Ved bruk av dokumentstudie som kilde er det viktig å sette innholdet i kontekst, og ut ifra oppgavens problemstilling vurdere kildens reliabilitet og validitet. Dette er nødvendig for å avdekke viktig tilleggsinformasjon og ledetråder for videre forskning. Gjennom en systematisk evaluering av kildene er reliabilitet forsøkt sikret. Det ble først gjort en vurdering av publikasjonssted basert på egen kjennskap til stedet. Dersom dokumenter stammet fra et nettsted av ukjent karakter, ble det gjort ytterligere søk om det aktuelle nettstedet for å gjøre en ny vurdering av kilden. Videre ble det gjort en vurdering av årstall til dokumentene for å sikre at informasjonen kunne være relevant for oppgaven. Årsaken til at årstall ble vektlagt i høy grad var for å få et så dagsaktuelt bilde som mulig siden bransjen preges av store svingninger. En siste evaluering for å sikre validitet var en vurdering av hvem som er inkludert i artikkelen. Nyhetsartiklene som omhandlet personer med sentrale stillinger eller kjente bedrifter ble vurdert til å øke troverdigheten til innholdet.
Feilkilder
Ved bruk av kvalitativ forskning samler forskeren sammen et utdrag av data som presenteres for leseren. Dette må gjøres siden det ikke vil være mulig å få med all informasjonen på papir, noe som kan være et problem for sammenhengen til informasjonen. Reliabiliteten kan dermed påvirkes når forskeren feiler i å oppgi informasjon som oppfattes som triviell, men som ofte kan være avgjørende for betydningen til informasjonen.
Utvelgelse av informanter til intervju kan være en mulig feilkilde. De personene som forskeren har vurdert som mest aktuelle for oppgaven er ikke sikkert er de mest ideelle, noe som kan være en svakhet for oppgavens innhold. Det er i tillegg vanskelig å stille de gode spørsmålene, der validitet i datamaterialet kan styrkes ved at intervjueren stiller
«gode» spørsmål som gir informantene anledning til å komme med innholdsrike og fyldige uttalelser.
En svakhet med intervju er at svar sjelden kan generaliseres for å gjelde hele bransjen. På grunn av oppgavens begrensninger i omfang og tid representerer den kun et utvalg mennesker sin subjektive mening, og troverdigheten kan økes ved å intervjue et større antall mennesker eller gjennomføre en spørreundersøkelse.
15
En svakhet ved dokumentstudie er at innholdet til dokumentene kan være farget av mottakeren dokumentet er ment for, noe som kan svekke påliteligheten. Det er derfor viktig å vurdere hensikten med informasjonen, der offentlige kilder ofte skal skape et spesielt inntrykk av en situasjon. Følgene av at informasjonen har et tiltenkt publikum kan også være at relevante dokumenter ikke lokaliseres fordi de ikke er offentliggjorte. Det er også en svakhet at forfatter kan være partisk i måten informasjonen legges frem, noe som svekker troverdigheten til materialet. Begge deler påvirker objektiviteten til informasjonen.
En feilkilde tilknyttet dokumentstudiet er utvelgelsen av funn. Gjennom søkeprosessen skjer det en naturlig utsiling som forskeren har liten kontroll over (Jacobsen, 2015).
Allerede før forsker får sjansen til å velge ut data, er data gjort utilgjengelig enten gjennom at det ikke er alt som omhandler temaet som blir registrert og det er ikke alt som blir registrert som blir publisert. Dokumentene som er brukt i oppgaven er valgt på bakgrunn av forskers egen vurdering av dataen med hensyn på reliabilitet og validitet. Det er dermed ikke til å unngå at relevant informasjon kan ha blitt oversett eller feilvurdert til å ikke være relevant for oppgaven.
2.4.3 Troverdighet til analyse av data
Ifølge Thagaard (2018) er det viktig å være klar over hvordan forsker selv tolker data og hvilken betydning den teoretiske bakgrunnen har for tolkningene som er gjort. Ved bruk av de kvalitative forskningsmetodene semistrukturerte intervju og dokumentstudie vil analysen av data baseres på forskerens egen forståelse og tilnærming av informasjon. For å sikre reliabilitet, har behandlingen av dataen vært gjennomført med en så nøytral tilnærming som mulig. Drøftingen i oppgaven er forsøkt gjort fra et objektivt standpunkt for å styrke oppgavens validitet. Dette har også vært viktig for å ikke styre oppgaven i én retning.
Feilkilder
Ifølge Silverman (2015) finnes det ingen samstemt måte for hvordan man analyserer data som kommer fra kvalitativ forskning. Med få holdepunkter i teorien kan det være vanskelig for forsker å tolke informasjonen som er fremskaffet, noe som kan føre til at gode poenger går tapt. På den andre siden kan dette være positivt, siden det tillater forskeren å ha et åpent sinn ved vurdering av motstridende saker.
Selv om det er forsøkt å ha et objektivt standpunkt gjennom behandling av data og drøfting, kan det være fare for at arbeidet har blitt farget av tidlige hypoteser i tilknytning til oppgavens problemstilling. Resultat fra drøfting vil dermed ikke kunne generaliseres for å gjelde hele bransjen.
16