Valg av identitet

Det finnes mange måter å skaffe seg ny identitet. Biernacki (1986) presenterer en tredeling av identitet for tidligere stoffmisbrukerne i det nye livet. Noen velger å finne en helt ny identitet, andre velger en tidligere identitet som har ligget i dvale under stoffmisbruket, og den tredje måten er å bygge videre på stoffmisbrukerens identitet ved for eksempel å begynne å jobbe med stoffmisbrukere. Selv om Biernacki redegjør for personer som har klart å slutte med stoff uten behandling, kan dette overføres til metadonbrukerne i min oppgave.

To av informantene i min oppgave hadde gjennomført den tredje versjonen Biernacki

presenterer. Ved å jobbe innenfor, eller å utdanne seg til å jobbe på rusfeltet, hadde de utviklet sin identitet som stoffmisbruker til noe konstruktivt. De som bygger videre på identiteten som stoffmisbruker kan sies å ha klart å konvertere den subkulturelle kapitalen til en ny type kapital. De fleste benyttet en tidligere identitet som hadde ligget i dvale, mens noen som hadde vært stoffmisbrukere siden de var barn, valgte en helt ny identitet for i størst mulig grad å fjerne seg fra identiteten som hadde preget dem tidligere. Enkelte aspekter ved det tidligere livet var ekstra vanskelig å komme bort fra. Anne forteller om erfaringer fra prostitusjon.

Anne: En av de tingene som ødela veldig mye for meg, var at jeg gikk rundt og følte meg som en container for søppel, folk kunne bare slenge dritt til meg, fordi jeg var vant til det.

Jeg var vant til at folk kom til meg og tømte seg, og så bare rett ut igjen. Jeg var vant til å ta i mot så mye dritt! Det slet jeg med i perioder. Det å forholde meg til

middelaldrende menn, det har jeg fremdeles problemer med. Jeg har veldig lett for å se på menn som horekunder.

Det kunne virke som om de tidligere erfaringene til Anne hang igjen, og at de var de vanskeligste opplevelsene å kvitte seg med. Anne hadde ruset seg siden hun var elleve år, hadde ikke så mye å bygge videre på fra rusfrie perioder og slet med erfaringer fra

prostitusjon. Dette er en av grunnene til at det kan være vanskeligere for kvinner å leve et liv som ”velfungerende” metadonbrukere, slik jeg har argumentert for tidligere. Anne hadde derfor valgt en helt ny identitet for å komme seg vekk fra sitt tidligere liv. Mari hadde ikke erfaringer fra prostitusjon, og hadde i motsetning til Anne bygget videre på sin identitet som stoffmisbruker, og brukte sine erfaringer på en konstruktiv måte gjennom jobb.

Velger informantene aktivt nye identiteter?

Informantene prøvde i større eller mindre grad å være aktive i forhold til valg av ny identitet.

Helene var i en prosess der hun aktivt prøvde å finne ny identitet. Hun hadde vært i prosessen en stund, men var ikke fornøyd ennå. Hun hadde klare mål om hvordan hun ville ha det.

Helene: Jeg synes ikke jeg har så mye å belønne meg selv for enda, jeg er ikke helt på beina, jeg vil mer, det er mye mer jeg vil. Jeg vil gjerne være i arbeidslivet, være ”straight”

og kunne ses på som normal.

De fleste informantene prøvde å fjerne seg fra alle aspektene ved den gamle identiteten som stoffmisbruker. Det virket som om de var klar over at dette var viktig for å komme videre, uavhengig av om de klarte å fjerne seg fra den gamle identiteten eller ikke.

Elin: Når du får ny identitet, blir ikke det som har vært så innmari viktig.

Dette er på mange måter essensen i det å få en ny identitet. Å bli kjent med nye personer, og å ha en identitet som ikke har noe med et tidligere stoffmisbruk å gjøre, var viktig for de av informantene som hadde klart dette. Elin var en av dem. Ved å få ny identitet som student, behøvde hun ikke lenger å identifisere seg med sitt tidligere stoffmisbruk, selv om det alltid ville være en del av hennes indre selvbilde.

Ett av de stedene det tydelig kom til syne at informantene aktivt hadde fjernet seg fra den gamle identiteten, var når de snakket om dosene med metadon. Da jeg spurte om dette i intervjuene, la nesten alle informantene vekt på at de prøvde å greie seg med så få milligram metadon som mulig, og at de ikke ville ha for mye. Dette står i sterk kontrast til hvordan de forholdt seg til opiater som stoffmisbrukere. Erik og Elin var to av de som var opptatt av dette.

Erik: Jeg får 120 mg nå. Jeg gikk på 100 ett år, fordi jeg ikke var rein, og da ville de ikke øke. Men etter en måned i fengsel hvor jeg var rein, og fortsatt var dårlig om morgenen, fikk jeg mer med en gang. Men jeg angrer på at jeg ikke gikk opp til 130.

Jeg bad om å få 120. Er litt forsiktig, vet du. Jeg vil ikke ha for mye. Det er vel en ganske enestående holdning, for de fleste vil jo ha så mye at dem er helt slått ut.

Elin: Jeg er litt sånn at jeg vil gjerne bruke minst mulig. Da jeg begynte på metadon så hadde jeg en sånn målsetning om å holde meg under 100 mg, litt på grunn av bivirkninger og sånn. Men så viste det seg at 100 var alt for lite.

En måte Ståle distanserte seg fra identiteten som stoffmisbruker, var at han konsekvent snakket om ”misbrukertiden” om tiden da han var stoffmisbruker, før han fikk metadon. Selv om han i perioder hadde problemer med medikamentmisbruk, distanserte han seg fra

identiteten som stoffmisbruker ved å referere til den tidligere tiden da han var misbruker.

5.6 Oppsummering

Jeg har i dette kapittelet vist på hvilke måter identitet, og utviklingen av denne, var viktig for informantene. Symbolsk interaksjonistisk teori har hjulpet meg å se funnene i forhold til identitet bedre. Enkelte av informantene forklarte eksplisitt hvordan identiteten hadde vært et sentralt element i å etablere et bedre liv med metadon. Men også hos de som ikke brukte de begrepene jeg tenker handler om identitet, var det tydelig at det på en eller annen måte hadde vært vanskeligheter knyttet til hvilken identitet de hadde som metadonbrukere.

Jeg har vist at det er flere måter å etablere ny identitet på. Betydningen av signifikante andre for å utvikle identitet var tydelig hos informantene, uansett hvilken strategi informantene valgte. Utviklingen av identitet for informantene er nært knyttet til diskusjonen rundt

stigmatisering som er beskrevet i forrige kapittel. Stigma er en del av identiteten, og den delen som gjør det vanskelig for metadonbrukere å utvikle sin identitet i den retningen en selv ønsker. Å tre inn i en ny identitet var, eller hadde vært, viktig for alle informantene i det de skulle finne ny mening i et liv som metadonbruker og prøve å leve et normalt ”velfungerende”

liv.

6. ”Velfungerende”?

Da jeg leste gjennom intervjuene, la jeg merke til en utvikling fra det første til det åttende intervjuet. Tre av informantene slet på ulike måter med sine liv. Det ble vanskeligere å si hva som var en ”velfungerende” metadonbruker etter hvert som intervjuene ble foretatt, også fordi de slet med ulike deler av livet som metadonbrukere. De to første informantene var meget

”velfungerende”. Deretter ble inntrykket litt mer blandet, og det ble vanskeligere å si hva som var en ”velfungerende” metadonbruker. Jeg møtte blant annet en informant som var inne i en rustankegang, men som ellers virket ”velfungerende”. Mot slutten av intervjuperioden intervjuet jeg en informant som jeg kanskje ikke kunne si var ”velfungerende”, og ved det siste intervjuet ble jeg i alle fall i tvil. Da traff jeg en hyggelig mann med tilsynelatende god fungeringsevne, men som isolerte seg helt. Hva det vil si å være ”velfungerende” ble da et konkret spørsmål, da Rune sa at hva som er en ”velfungerende” metadonbruker var det jeg som måtte svare på.

På grunnlag av de foregående analysekapitlene vil jeg nå diskutere hva det vil si å være en

”velfungerende” metadonbruker. I kapittel tre har jeg sett på en del faktorer i livet til

metadonbrukere som kan være vanskelige, i kapittel fire og fem har jeg begrunnet hvordan og hvorfor stigmatisering og identitet er utfordrende faktorer i metadonbrukernes liv. Spørsmålet i dette kapittelet er hva det vil si å være en ”velfungerende” metadonbruker på grunnlag av alle disse elementene.

Samfunnet vi lever i er gjennomsyret av en rekke normer, verdier og forventninger som ikke er direkte uttalt og definert, men som ”alle” godt vet hva innebærer. Til en hver tid finnes det en dominerende samfunnsoppfatning som har makt til å bestemme hva som for eksempel er å leve et ”normalt liv”, eller hvem i samfunnet som kan sies å være ”velfungerende”. En stoffmisbruker lever ikke opp til disse normene og forventningene. Når en tidligere

stoffmisbruker som begynner med metadon skal lære seg å leve et rusfritt liv, er det mange faktorer å ta hensyn til. Ikke alle opplever det som positivt å ”passe inn” i disse

forventningene. Man må være bevisst på at metadonbrukere, og stoffmisbrukere, er like forskjellige personer som alle andre. Hva som defineres som ”velfungerende” vil følgelig også være ulikt for ulike personer.

Å være ”velfungerende”, det ”å mestre livet sitt”, og ”livskvalitet” er begreper som henger sammen. Når man ser metadonbrukere utenfra, kan man snakke om at de er ”velfungerende”

eller ikke, mens informantene selv i større grad la vekt på mestring og livskvalitet. Derfor vil jeg skille mellom disse begrepene i dette kapittelet.