Analysen

Målet for analysen er en temasentrert analyse. Under transkriberingen, og spesielt i gjennomlesning av de transkriberte intervjuene, noterte jeg ned analysetråder. Naturlige meningsenheter ble skrevet ned og inndelt i ulike tema. I denne prosessen ble forforståelsen og de teoretiske perspektiver forsøkt lagt til side for å prøve å stille meg åpen for inntrykk fra datamaterialet (Malterud 2004:100). Fordi dette er en delvis eksplorativ oppgave, var det ekstra viktig å forholde seg åpen for inntrykk fra materialet.

Ved starten av analysen av datamaterialet lagde jeg en matrise over informantene og aktuelle tema for lettere å se hvem som hadde sagt hva om de forskjellige temaene. Denne lå hele tiden bak analysen og har vært til stor hjelp i analyseprosessen og for etableringen av temaområder. Matrisen er ikke presentert i oppgaven, men var en hjelp i analyseprosessen.

19 Vedlegg 3.

Jeg analyserte også hvert intervju for seg, og skrev ned sentrale momenter og tema i hvert intervju for å forsikre meg om at jeg ikke overså momenter.

Etter hvert som jeg leste datamaterialet nøyere, så jeg tydeligere hvilke tema som gikk igjen, og som ble de viktigste i analysen. Dermed ble antall tema redusert. Noen av temaene ble overskrifter på analysekapitler. Et eksempel på et viktig temaområde som ble til en overskrift er ”identitet”.

Malterud (2004) presenterer en metode hun kaller systematisk tekstkondensering. Dette er en tidkrevende og detaljert prosedyre, som gir et bilde av at analyseprosessen ikke er noe man gjør i forbifarten. Sentrale elementer i metoden for analyse av datamaterialet er å validere delene opp mot helheten, bevare forbindelseslinjen til feltet og informantenes virkelighet.

Dette er en måte å forebygge reduksjonisme, og har inspirert måten jeg har utført analysen (2004:96).

Jeg har benyttet koding for å systematisere temaene i datamaterialet. ”Makt” var hos meg en kode som kom fra min forforståelse av feltet, og som det viste seg ikke passet inn i helheten.

Derfor ble dette temaet utelatt fra analysen, fordi det ikke har noe direkte med

problemstillingen å gjøre. Manuell koding av tema ble for meg den mest fruktbare måten å gruppere sitater i datamaterialet på med forskjellige farger og nummer. På datalagrede filer har jeg kopiert ut sitater, men sørget for at versjonen av intervjuene er intakt og uforandret.

Det er den ikke-redigerte og uforandrede utgaven av datamaterialet analysen skal vurderes etter. Vurderingen av bekreftbarheten i avslutningsfasen gikk ut på å sammenligne mine antagelser med det opprinnelige datamaterialet (Malterud 2004:102-4).

Jeg har valgt å integrere aktuell teori i analysekapitlene, samt presentere det teoretiske

utgangspunktet i innledningen i stedet for å ha et eget teorikapittel. På den måten prøvde jeg å anvende teorien mer aktivt enn hvis teorien bare ble presentert i et eget kapittel.

Informantene har fiktive navn som jeg bruker i sitater fra intervjuene i analysen. Jeg

underbygger tolkninger med sitater. Sitatene er redigert ut fra de transkriberte intervjuene for å ivareta avidentifiseringen fullt ut. I en del tilfeller var redigering av teksten også nødvendig for å få lesbare sitater. Der jeg benytter understrekninger i sitater, er det for å vise hvor informanten la trykket da han eller hun snakket. Der jeg legger trykk på ord i teksten utenfor

sitatene, benytter jeg kursiv skrift. I enkelte tilfeller er navnene byttet om for å beskytte identiteten til informantene. Dette kan forsvares siden målsetningen er en temasentrert analyse.

Gjennom hele oppgaven skriver jeg i fortid om mine samtaler med informantene, og referer til

”intervjutidspunktet”. Grunnen til dette er at jeg ikke kan si at deres situasjon er eksakt den samme når jeg er ferdig med oppgaven, som da jeg intervjuet dem omtrent ni måneder tidligere.

3. ”Lær deg å leve!”

Anne: Det er ikke bare å gi et menneske metadon og si at alt skal bli bra når jeg har ruset meg siden 11-års alderen! Jeg skal lære meg å leve på nytt, jeg skal lære meg å bo, holde det rent i leiligheten, dusje hver dag, gå med rene klær, betale på toget, prate med folk. Det er så mye du skal lære deg, det er ikke bare å gi folk metadon og så bare si ”vær så god, nå blir alt så bra!” ”Lev!” ”Lær deg å leve selv!” Jeg har hatt gode hjelpere ved siden av meg hele tiden, en eldre dame som har forklart at den regninga den må du betale, du må ikke prate sånn og sånn med de og de, de må du forholde deg sånn til. Når du går inn i butikken, så betaler du for det du kjøper.

Anne fortalte hvordan hun opplevde å begynne å bruke metadon etter å ha vært

stoffmisbruker fra hun var 11 år. Det er naturlig å begynne analysen med å si noe om hvordan det var for informantene å begynne å bruke metadon. I tillegg til alle de faktorene Anne nevner var stigmatiseringen en ekstra belastning, noe jeg kommer tilbake til i kapittel fire.

Spørsmålet er om det er mulig å si noe om hva som gjør at noen metadonbrukere får et bedre liv med metadon enn det de hadde som stoffmisbrukere. Resultatet av intervjuene viser store individuelle forskjeller, men det var også noen forhold alle informantene beskrev som viktige.

Sannsynligvis er det mange faktorer rundt en stoffmisbruker som skal legges til rette for at metadonbehandlingen skal være vellykket. I dette kapittelet vil jeg presentere en del

”suksessfaktorer” som metadonbrukerne fortalte om i intervjuene.