Valg av metode og vitenskapsteoretiske tilnærminger

32

3 Metode

For å kunne etterprøve, fornye og videreutvikle fagkompetanse er det helt nødvendig at forskningsarbeidet er gjennomført på en systematisk og troverdig måte. (Befring, 2007). I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for hvilken forskningsmetode og vitenskapsteoretiske tilnærminger som ligger til grunn for mitt forskningsarbeid. Jeg vil også gjøre rede for vurderinger som ligger til grunn for valg av informanter, gjennomføring av undersøkelsen, bearbeiding og analyse av datamaterialet, samt drøfte, reliabiliteten, validiteten og

generaliserbarheten i studien. Forskningsetiske utfordringer som jeg har stått overfor i prosjektet vil jeg drøfte til slutt.

33 erfaringer. Jeg ønsker ikke å beskrive, kartlegge, analysere og forklare prosjektets fokus med variabler og kvantitative størrelser, da hadde en kvantitativ forskningsmetode som survey vært mer egnet å bruke. Ved å velge samtalen som forskningsmetode vil det gi meg mulighet til å utvikle en dypere forståelse for fenomener knyttet til foreldrenes opplevelse av sin livssituasjon med nettopp å være foreldre til barn med språkvansker (Befring, 2007; Kvale &

Brinkmann, 2009). Kvalitativ forskning bygger på teorier om menneskelig erfaring og fortolkning der fenomenologi og hermeneutikk er sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver (Dalen, 2011; Kvale & Brinkmann, 2009).

3.1.2 Fenomenologi

I dette arbeidet har jeg valgt en fenomenologisk forskning tilnærming; det er foreldrenes perspektiv som blir løftet fram og det er deres subjektive opplevelser og erfaringer jeg som forsker skal prøve å forstå betydningen av (Befring, 2007). Dette krever nærhet, samtidig en objektiv refleksjon over den informasjonen jeg får del i. (Vedeler, 2000). Den moderne fenomenologiske tradisjonen har sine røtter i arbeidet til Edmund Husserl (1859 -1938), som mente at en måte å nå fram til forståelse på går gjennom en beskrivelse og analyse av måten vi konstruerer vår oppfattelse av verden på. Gjennom at jeg som forsker setter søkelyset mot foreldrenes subjektive opplevelser, erfaringer og meninger, og ikke bare beskrivelser av forholdene som foreldre og barn med språkvansker lever under, er det mulig å fokusere på deres livsverden (Dalen, 2011; Kvale & Brinkmann, 2009; Postholm, 2010). Foreldrenes livsverden vil si den umiddelbare, ureflekterte og teorifrie innstillingens forståelse av deres handlinger og gjøremål og daglige liv (Wormnæs, 2010).

3.1.3 Hermeneutikk

Hermeneutikk er læren om fortolkning av meningsfylte fenomener, (Dalen, 2011) og er en vitenskapelig hovedretning som har sitt utspring i humanistiske fag (Befring, 2007). Å

fortolke et meningsfylt fenomen er å uttrykke dets mening på en tydeligere og mer oversiktlig måte, man forsøker å fokusere på et dypere meningsinnhold en det som umiddelbart oppfattes (Dalen, 2011; Gilje & Grimen, 1993). For å kunne forstå og forklare hvordan foreldre

opplever hjelpeapparatet for sitt barn med språkvansker, må jeg som forsker først tolke meningen i det foreldrene uttrykker. Anthony Giddens begrep dobbel hermeneutikk er

relevant å trekke inn her (Gilje & Grimen, 1993). For at foreldre skal kunne formidle sin egen

34

forståelse, må de først tolke egne erfaringer og opplevelser knyttet til «møtet» med

hjelpeapparatet. Det er denne selvforståelsen jeg i neste omgang skal tolke for å kunne forstå og forklare. En hermeneutisk prosess er en fortolkende prosess. Fortolkningsprosessen beskrives som en hermeneutisk sirkel og er en veksling i forståelsen mellom helhet og del (Kvale & Brinkmann, 2009). Intuitivt oppfattes teksten i en helhet, deretter tolkes de enkelte deler og til sist tolkes delene igjen til helheten. Spiralbevegelsen i en hermeneutisk sirkel gir nettopp mulighet for en utdypning vedrørende forståelsen av foreldreintervjuene sett fra foreldrenes perspektiv. Tolkningsprosessen er med andre ord uendelig og tolkningen er nesten aldri intersubjektivt testbar, fordi den blir påvirket av forskerens egne vurderinger, forskerens forforståelse og konteksten som fenomener forekommer i (Gilje & Grimen, 1993; Wormnæs, 2010). Den hermeneutiske spiral fordrer at forskeren har evne til selvrefleksjon og til kritisk å vurdere hvilke grad egen forforståelse kan ha påvirket tolkningen og dermed

helhetsforståelsen (Fuglseth, 2006). Min forforståelse er det jeg bringer inn i

fortolkningsprosessen, og som former min måte å forstå foreldreperspektivet i møte med hjelpeapparatet. Det vil si egne hvilke erfaringer, meninger, idéer, interesser, språk og begreper jeg som forsker har gjennom hele prosessen kan ha innvirkning på hvordan møtet med foreldrene i intervjusituasjonen blir, hva jeg spør om, bearbeidingen av datamaterialet, samt hvilke metoder og forklaringsmodeller som ligger bak forskningen (Holther, 2007; Gilje

& Grimen, 1993).

3.1.4 Egen forskerrolle og forforståelse.

I en kvalitativ forskningsmetode er forskeren selv det viktigste instrumentet (Fog, 2004;

Kvale & Brinkmann, 2009; Postholm, 2010). Det er derfor av betydning at jeg som forsker avklarer min egen forskerrolle og forforståelse. Forforståelsen kan være med på å påvirke hva jeg ønsker å belyse og hvordan jeg planlegger og gjennomfører undersøkelsen. Fog (2004) betegner forforståelsen som dobbel og den består av både taus kunnskap og daglige erfaringer og et teoretisk begrepsmessig fundament. At jeg er bevisst min egen forforståelse vil gjøre meg mer sensitiv i utviklingen av forståelse for den informasjonen jeg mottar og den videre tolkningen (Dalen, 2011). Jeg har selv ikke noen erfaringer med å være forelder, men min bakgrunn som førskolelærer, spesialpedagog, logoped/rådgiver i PPT har påvirket mitt valg av tema. I løpet av min yrkespraksis, i nesten tretti år, har jeg bred erfaring med foreldrearbeid og rådgivning til foreldre til barn med språkvansker. Gjennom logopedistudiet og

masterstudiet har jeg også fått økt kunnskap, nye perspektiver og interesse for rådgivning til

35 foreldre. I mitt arbeid er jeg inspirert av en relasjon - ressursorientert innfallsvinkler i

rådgivning til foreldre til barn med språkvansker. (Johannessen et al. 2010; Lassen, 2008). Jeg er inspirert av arbeidet til Koss (2003; 2005) i forhold til foreldrearbeid til barn med

språkvansker. Som logoped/rådgiver i PPT har jeg tro på at foreldre har ressurser som kan aktiveres slik at de kan bidra til en positiv utvikling av sine barns språklige ferdigheter.

Hva foreldene i akkurat i dette utvalget mener og hvilke opplevelser og erfaringer med

hjelpeapparatet hadde jeg imidlertid ingen kjennskap eller forventninger om. Heller ikke deres behov for rådgivning, hjelp og støtte. Jeg ville med dette kunne stå åpen i møte

intervjumaterialet mitt, og ikke tolke funnene mot det som jeg regnet med at jeg ville få ut av undersøkelsen. Det er foreldrenes egne opplevelser og forståelse av den hjelpen, støtten og rådgivningen som er det sentrale. Målet med undersøkelsen vil være å få mer kunnskap om hvordan foreldre til barn med språkvansker opplever møtet med hjelpeapparatet og hvordan det spesialpedagogiske hjelpeapparatet skal kunne møte foreldrene sine behov på en best mulig måte. Jeg har brukt mye tid både før og under undersøkelsen til å sette meg inn i aktuell teori og forskning på området.

3.1.5 Intervju som metode

I dette masterprosjektet har jeg valgt å samle inn data ved hjelp av kvalitativt

forskningsintervju. Formålet med å velge intervju er å framskaffe fyldige og beskrivende informasjon om hvordan foreldrene opplever ulike sider ved sin livssituasjon med å være foreldre til barn med språkvansker. Det vil gi meg mulighet til økt kunnskap og å utvikle en dypere forståelse for fenomener knyttet til foreldrenes opplevelse av sin livsverden. (Befring, 2007; Kvale & Brinkmann, 2009). Ved å intervjue foreldre vil jeg få fram både typiske, samt helt spesielle erfaringer og fenomener (Befring, 2007). Dalen (2011) støtter også dette valget ved å peke på at intervjuet er godt egnet for å få innsikt i informantenes, tanker, følelser, meninger og oppfatninger. Kvale & Brinkmann (2009) definerer intervju som en utveksling av synspunkter mellom to personer som prater sammen om et felles tema som begge er opptatt av. Det kvalitative intervjuet er allikevel ikke en samtale mellom likestilte partnere, men det innebærer en asymmetrisk maktrelasjon. Forskeren er i en maktposisjon og legger føringer for intervjusituasjonen og definerer og kontrollerer samtalen. I følge (Fog, 2004) er de kvalitetene som utfolder seg mellom menneskene i intervjusituasjonen helt avgjørende for kvaliteten i det empiriske materialet. Dalen (2011) peker på at forutsetningen for å lykkes i å

36

få foreldrene til å ville fortelle om seg selv, sin livssituasjon er for meg som forsker å skape tillit, vise anerkjennelse og en genuin interesse for det foreldrene har å fortelle. Det ble viktig for meg å legge til rette for en trygg og avslappet atmosfære slik at informantene kunne våge å snakke fritt og være ærlige i intervjusituasjonen.