Informasjon

Flere av informantene forteller om informasjonen de har fått fra fagpersoner i det

spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Dette kan være informasjon som går på vansken og omfanget av vansken, årsaksforhold og tiltak. Informantene har forskjellige erfaringer i forhold til den informasjonen de har fått. Flere av informantene har fått både skriftlig og

64

muntlig informasjon fra fagpersoner. Den skriftlige informasjonen har da bestått av en brosjyre, noen støtteark fra fagperson på hva de kunne gjøre hjemme. Noen av informantene har blitt henvist til informasjon på nettet av fagpersoner. Andre mødre forteller at de heller ikke på dette området har opplevd å få hjelp i noe særlig grad. Men hva menes med

informasjon til foreldre? Hva er informasjon for foreldre? I dagligtalen brukes ofte begrepet informasjon som at man har fått informasjon (Ulleberg & Jensen, 2011), som en

enveisformidling av fakta eller informasjon eller «fortelle tidligere ikke kjent informasjon for å gjøre noe kjent» (Tveiten, 2007, s. 52). Ulleberg & Jensen (2011, s. 96) viser til Bateson som kaller informasjon «en forskjell som gjør en forskjell». Verden kommuniserer med oss. I dette perspektivet kan informasjon sees som det man nettopp oppfatter som foreldre til barn med språkvansker, og ikke minst de distinksjonene man trekker. Tveiten (2007) stiller

spørsmålstegn ved om informasjon er et dekkende begrep for hva foreldre trenger i forhold til mestring og læring? Mener hjelpeapparatet veiledning når man nytter informasjonsbegrepet?

Kan veiledning være et mer dekkende begrep enn informasjon? I dette kapittelet vil jeg se nærmere på hva som ligger i nyansene informantene forteller om hvordan de har opplevd den informasjonen de har fått fra profesjonelle fagpersoner.

Mange av informantene forteller at de har opplevd å få mye informasjon. Ei mor sier: «Jeg har alltid fått vite alt jeg jeg har villet. Jeg har alltid et telefonnummer å ringe til». Flere av mødrene nevner at de har opplevd den informasjonen de har fått som nyttig. Noen av informantene forteller om hva informasjon de har fått fra hjelpeapparatet. Noen av mødrene forteller:

«Fra PPT har jeg fått litt informasjon om hva spesifikke språkvansker var og sånne grunnleggende ting, men PPT det er jo en plass man får kunnskapen fra.

Dette kan tyde på at foreldrene er fornøyd med den informasjonen de har fått fra

hjelpeapparatet. Utsagnene viser at de har fått informasjon som har hatt fokus på økt innsikt og forståelse for hva språkvansker innebærer. Det kan synes som at forventningene mødrene hadde til hva de skulle få av informasjon av hjelpeapparatet er blitt innfridd. At foreldrene er fornøyd med informasjonen de har fått fra hjelpeapparatet kan forstås som at mødrene kan ha fått informasjon fra hjelpeapparatet som opplevdes relevant og forståelig for dem. At

informasjonen har vært forståelig kan være med på å skape oversikt og opplevelse av sammenheng og mening. Dette samsvarer med et salutogenisk perspektiv (Antonovsky, 2000). I teorien er den spesielle kombinasjonen av kognitive, atferdsmessige og

65 motivasjonelle forhold unik. Opplevelsen av hva som er meningsfylt er det sentrale i «sense of coherence» (Vedeler, 2007). For profesjonelle hjelpere blir det da nødvendig å reflektere over hvor mye informasjon trengs det for at foreldre skal forstå? Svarene på dette kan selvsagt variere fra situasjon til situasjon og fra forelder til forelder til barn med språkvansker

(Johannessen et al., 2010). Kanskje er det slik at mødrenes opplevelse av sammenheng og mening i tilværelsen er blitt styrket gjennom den informasjonen de har fått fra de

profesjonelle hjelperne?

Andre mødre forteller om erfaringer knyttet til relevant informasjon de har fått fra

hjelpeapparatet. En mor sier: «Jeg har fått den informasjonen jeg trenger å vite for hva jeg kan gjøre for å hjelpe han så jeg stopper der». En annen mor sier følgende: «Jeg har fått mer informasjon enn jeg egentlig hadde sett for meg. Det var heilt flott. Det var forståelig og gjennomførbart. Du så på gutten at han vokste, han åpna seg og ville bruke språket mer, han var mer interessert.» Disse utsagnene til foreldrene kan sees i sammenheng med det Bø (2011) betegner som informativ støtte. I dette ligger det å få kunnskap, innsikt og ferdighet gjennom andre. Det kan forstås som om at mødrene har fått informasjon som har godt på økt innsikt og forståelse for barnets språkvansker. Det kan også tyde på at de har fått informasjon i forhold til hvordan de kan hjelpe barnet og hvordan de som foreldre kan støtte barnets språklige ferdigheter. Kanskje viser dette at de at de har oppnådd ny innsikt og funnet fram til strategier for samhandling med barnet sitt? Funn fra undersøkelsen til Platou (1997) viser at foreldre til barn med språkvansker nettopp har behov for informativ/kognitiv støtte.

Flere informanter viser til at de opplever at det er altfor mye informasjon som er tilgjengelig om språkvansker, omfang og tiltak. Noen av foreldrene har funnet informasjon på nettet, mens andre mødre ikke har benyttet seg av dette tilbudet. Mange forteller at de ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til all informasjonen som er tilgjengelig. Mødrene opplever dette som problematisk. En informant sier: «Du leser deg redd». Andre foreldre nevner: «Hva passer mitt barn? Er det sånn?» Dette kan forståes ut i fra at informantene kan streve med å finne informasjon på hva de spesifikt trenger og hva som passer for dem. For foreldrene kan det være vanskelig å sortere ut hva som er relevant informasjon i forhold til deres barns vansker og vanskeområde, og hvordan de kan bidra som foreldre til å støtte barnets

kommunikasjon og språklige utvikling. Funn fra undersøkelsene til Bercow (2008) og Koss (2003) viser at selv om det er mye informasjon som er tilgjengelig, så har ikke foreldre den

66

nødvendige kunnskap som skal til for å forstå hva språkvansker handler om og hvordan de skal følge opp barnet i hverdagen. Dette støttes og korrelerer med funn fra min undersøkelse.

En annen informant forteller følgende: «Det gikk ei stund før det sank inn omfanget av vansken. Det måtte synke inn og så måtte jeg hente inn mer informasjon og så måtte jeg lete og finne de som var tilgjengelige og som kunne hjelpe meg med spørsmålene mine». Dette viser at det kan være vanskelig for foreldre og forstå og ta imot all informasjonen og

språkvanskens omfang og kompleksitet på en gang. Utsagnet gir forståelse for at dette er en prosess for foreldrene. Hun trengte hjelp fra de profesjonelle i den videre prosessen i forhold til å få mer innsikt og forståelse i hva det egentlig handlet om. Dette kan sees i sammenheng med Antonovskys (2000) begrep forståelig. De profesjonelle må gjøre det ubegripelige mer forståelig. Verden må være tilstrekkelig forutsigbar for at foreldrene skal oppleve den forståelig. Informasjonen må med andre ord hjelpe foreldrene til å skape struktur og noe å forholde seg til (Bø, 2011). Foreldre har behov for fagfolk som gir relevant og forståelig informasjon til dem. ( Koss, 2003; Larsen, 2008; Peacey & Law, 2003; Platou, 1997).