I det følgende vil jeg presentere Urie Bronfenbrenners teori som beskriver hvordan mennesker som individ sosialiseres og utvikler seg i et samfunn gjennom ulike nivåer som
Bronfenbrenner (1979) kaller mikro-, meso-, ekso- og makronivåer. Bronfenbrenner (1979) beskriver modellens ulike nivåer alt etter hvor nært de kommer barnet. Mikronivået er nærmest barnet: familie, barnehage og skole. Mesonivået er forhold mellom to systemer som barnet deltar i. Eksonivået er samfunnet: arbeid, naboer og annet som ikke eller i liten grad påvirker barnet direkte. Makronivået er kulturer eller subkulturer i samfunnet som barnet er en del av men som ikke påvirker barnet direkte.
Jeg ønsker å knytte oppgavens problemstilling til Bronfenbrenners modell for å vise hvilken betydning ulike nivåer i et samfunn kan ha for barnets overgang fra barnehage til skole. Jeg vil spesielt fokusere på mikronivået og mesonivået fordi disse er mest relevant for min problemstilling. Mikronivået handler om det som skjer i barnets nærmiljø, og mesonivået handler om relasjon og samarbeid mellom barnets nærmiljø.
(Figur 1).
Mikronivå beskriver barnets nærmeste sosialiseringsmiljø der barnet selv deltar og som vil ha stor betydning for barnets oppvekst og utvikling (Bronfenbrenner, 1979, s. 22). Mikronivåets betydning for barnets oppvekst er avhengig av gode relasjoner og situasjoner mellom barnet og barnets nærmeste omsorg- og sosialiseringsmiljø, og hvordan barnet opplever relasjonen til
nærpersonene og situasjonene. Å skape gode relasjoner og situasjoner gjelder både om det påvirker barnet direkte eller indirekte i mikronivå (Bronfenbrenner, 1979, referert i Haugen 2015, s. 24). I sosialiseringsmiljøene som barnet deltar i, inngår tre viktige elementer:
aktivitet, rolle og relasjoner (Bronfenbrenner, 1979, s. 22). De tre elementene er gjensidige i forhold til hverandre og er grunnlaget for mikronivå (Johannessen, Kokkersvold og Vedeler, 2010 s. 91). Aktivitet er en viktig sosialiseringsfaktor i mikro og to av faktorene er aktivitet barnet gjør selv og aktivitet i fellesskap. Dette kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke aktivitet barnet gjør selv, som når barnet leker alene eller trening av ADL-ferdighet.
Og aktivitet skjer i fellesskap, eksempelvis i førskolegruppe i barnehagen (sosial trening og øvelse til å bli elev), undervisning med klassen (sosial trening og gjøre skoleoppgaver) (Bø, 2018, s. 178). Rollen barnet er i og etter hvert selv går inn i er for eksempel at barnet går fra barnehagebarn til elev i skolen (Bronfenbrenner 1979, referert i Bø, 2018, s. 179-180). Roller medfører utviklingsoppgaver, som betyr at individet får oppgaver, forventinger og
utfordringer som er krav fra samfunnet i forhold til hvordan en skal oppføre seg ved ulike alderstrinn. Dette kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke barnets ferdigheter for læring, til skolestart (Bø, 2018, s. 179).
Mesonivå betyr forhold eller forbindelse mellom minst to eller flere mikrosystem, der barnet er deltager (Bronfenbrenner, 1979, s. 25). I forbindelsene kan det oppstå krysspress og lojalitetskonflikt som betyr ulik tankegang i forhold til verdier, holdninger, forventninger, kultur mellom to eller flere mikromiljø. Dette kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke relasjoner og samarbeid, som foreldresamarbeid og pedagogsamarbeid, i overgangen fra barnehage til skole. Eller barnets relasjoner til og forventinger fra foreldre, barnehage og skole i overgangen (Bø, 2018, s. 174-175). I sammenheng med krysspress og lojalitetskonflikt er følelser viktig fordi det gir uttrykk for hva man mener om noe eller noen. Uttrykket
følelsene viser kan være positiv, negativ, vise til usikkerhet eller ikke være gjensidige. Dette kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke foreldrenes forhold til barnehagelærer og lærer i skole. Eller foreldrenes og pedagogenes forhold til barnet. (Bø, 2018, s. 179).
Bronfenbrenner bruker flere begreper for å beskrive modellen sin. Begrepet sammenkoblinger (interconnections) beskriver hva som kjennetegner forholdene mellom mikrosystemene og hvordan mesonivå både påvirker og påvirkes positivt og negativt i en overgang. Dette kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke foreldre- og pedagogsamarbeidet i overgangen fra barnehage til skole (for barn med autisme). Og videre hvordan tilretteleggingen i
overgangen fra barnehage til skole for barn med autisme påvirkes. Mikrodeltakelse
(multisetting participation) er barnets deltakelse i mer enn ett mikromiljø. Dette kan eksempelvis være barnets bevegelser mellom ulike. Mikrokommunikasjon (Intersetting communication) er kommunikasjon mellom mikromiljøene med hensikt å gi ut informasjon i forhold til barnet og kan foregå på ulike måter. Det kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke kommunikasjon mellom mikromiljøene. Mikrokunnskap (Intersetting Knowledge) er når et mikromiljø har kjennskap til et annet mikromiljøs arbeid. Dette kan eksempelvis handle om hva som kan påvirke mikromiljøenes forståelse for samarbeid og tilrettelegging i
overgangen fra barnehage til skole. Ut fra hva Bronfenbrenner (1979) beskriver om mikrokunnskap, kan det skapes en felles forståelse for bruk av begreper i overgangen fra barnehage til skole som gjør at mikromiljøene kan ha samme fokus i forhold til tilrettelegging og samarbeid (Roland, Fandrem og Løge, 2011).
En dramatisk overgang kan for eksempel være overgangen fra barnehage til skole, for et førskolebarn i barnehagen. Det betyr at både rolle og miljø endres for barnet i overgang fra barnehage til skole (Bø, 2018, s. 182-183).
Økologiske overganger er individets deltakelse i et miljø der endring skjer på grunn av faktorene rolle og setting, enten hver for seg eller begge samtidig (Bronfenbrenner, 1979, s.
26). Økologisk overgang er barnets mulighet til å utvikle seg som person, der voksne må være en støtte og vise omsorg for barnet siden menneskelig utvikling byr på både opp og nedturer.
Enkelte hendelser i en økologisk overgang kan føles og oppleves som om det stopper opp og man tar noen steg fram og noen tilbake. Hvordan barnet reagerer på overgangen fra barnehage til skole, er avhengig av forberedelsene i forkant, det vil si foreldresamarbeid,
pedagogsamarbeid og tilrettelegging for barnet. I tilfeller med barn og foreldre som har minoritetsbakgrunn kan det være ulik forståelse av kultur og samfunn, som gjør at
foreldresamarbeidet i barnehage og skole kan trenge ekstra hjelpemidler, for eksempel tolk, på grunn av utfordringer med språk (Bø, 2018, s. 183). Jeg vil komme nærmere inn på Bronfenbrenners modell i drøftingskapittelet
3 Metode
I dette kapittelet vil jeg beskrive og begrunne valg av metode og hvordan undersøkelsen er gjennomført.
Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming for å besvare problemstillingen, og vil innledningsvis beskrive den vitenskapsteoretiske forankringen. Deretter vil jeg gjøre rede for
forskningsdesign, utvalg og datainnsamling og hvordan data er analysert. Videre vil jeg evaluere undersøkelsen ved hjelp av begrepene validitet og reliabilitet, det vil si
undersøkelsens gyldighet og pålitelighet. Avslutningsvis vil jeg redegjøre for etikk og personvern.