Forskningsspørsmål to drøfter pedagogsamarbeid i overgangen fra barnehage til skole for barn med autisme. Dette inkluderer både samarbeid internt i institusjonen, mellom de ulike institusjoner og med eksterne spesialister.
Viktigheten av at samarbeidet starter tidlig
Pedagogene beskriver i intervjuet hvordan de samarbeider seg imellom og med andre pedagoger og fagfolk. Resultatene viser at det er mange faktorer som kan påvirke pedagogsamarbeidet.
Pedagogene fremhever viktigheten av at samarbeid i overgangen fra barnehage til skole må starte tidlig. Samtidig framkommer betydningen av en felles plan i pedagogsamarbeidet. Det betyr at kontakt mellom barnehage og skole må etableres på et tidlig tidspunkt for å kunne lage en plan for samarbeidet som er nødvendig for en god overgang fra barnehage til skole for barnet. I situasjoner når mange personer er involvert, kan samarbeidet som tidligere nevnt
foregå i ansvarsgrupper. I tillegg fremheves at det ikke er noe fasit for hvordan
pedagogsamarbeidet foregår. Samarbeidets kommunikasjonsflyt og informasjonsutveksling mellom instansene, samt respekt og kjennskap for hverandres arbeidsområder har betydning i overgangen. I plan for samarbeidet og barnets plan for tilrettelegging må pedagogenes rolle tydeliggjøres. Dette fordi planene skal vise hva hver institusjon eller instans skal kunne bidra med for å hjelpe barnet i overgangen. Samarbeid og tilrettelegging må ta utgangspunkt i at selv om barn med autisme har samme diagnose har de ulikt funksjonsnivå, ulike behov og forutsetninger. Foreldrene må inkluderes i samarbeidet.
Funn som tilsier at samarbeidet må starte tidlig støttes av Larsen (2006) som trekker fram at barnehage og skole skal etablere kontakt og starte samarbeid tidlig i overgangen fra barnehage til skole for barn med spesielle behov. De som jobber nærmest barnet i barnehage og skole skal jobbe sammen om en plan for samarbeid og tilrettelegging i overgangen (s. 89). Samtidig hevder Nilsen (2014) at det i pedagogsamarbeid kan inngå mange instanser og yrkesgrupper fordi barn med sammensatte vansker kan ha behov for hjelp fra ulike instanser og fagfolk.
Pedagoger, fagfolk og andre instanser samarbeider om hva hver instans kan hjelpe med å tilrettelegge for barnet ut fra kunnskapen de har på sitt arbeidsfelt (s. 47). Briseid (2006) fremhever hvor viktig det er med tydeliggjøring av samarbeid når mange instanser, inklusive foreldrene, skal samarbeide rundt et barn i overgangen fra barnehage til skole. Hver instans kan vise til et lovhjemlet mandat som beskriver deres funksjon i samarbeidet. Videre mener han at det gjennom tydeliggjøring kan skaffe barnet bedre hjelp ut fra hva hver instans kan bidra med av kompetanse (s 112-113). Dette støttes av Dalen og Tangen (2012) som hevder at forutsetningen for at overgangen skal fungere og lykkes, ligger i kontakt og kommunikasjon spesielt mellom barnehage og skole, men også andre fagfolk. Og også viktigheten av at foreldrene inkluderes i pedagogsamarbeidet fremheves. Kontakt og kommunikasjon kan være oppfølging og informasjonsutveksling (s. 228)
Meld. St. Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2016) sier at tidlig innsats kan avhenge av pedagogenes kompetanse om barns utvikling. Spesielt er tidlig innsats viktig for barn med spesielle behov og som kan ha behov for ekstra støtte og omsorg i sin utvikling. Opplæringslova (1998, §10-8) påpeker det er skoleeiers oppgave å tilse at skolen har den kompetansen som trengs for å kunne undervise barn og unge i sitt
utdanningsløp. Forskningsartikkelen til Nuske et al (2018) oppsummerer at det er mye å ta hensyn til når det gjelder planlegging og tilrettelegging i overgangen. Forskerne viser også til at overgangen ikke bare påvirker barnet, men også foreldre og pedagogene.
Alle, både pedagogene i undersøkelsene og forfatterne som er referert til i teorien, er enige om at tidlig innsats er en forutsetning for å få en god overgang fra barnehage til skole for barn med autisme. Samarbeid for tidlig innsats foregår ved tett kontakt, tydeliggjøring av
samarbeidet og at samarbeidet får fram om hvilket behov barnet har behov for tilrettelegging og spesialpedagogisk støtte. Pedagogenes kompetanse er også viktig for å oppdage særskilte behov hos barnet og dermed behov for særskilte tiltak. Også for tidlig å kunne etablere samarbeid med andre fagfolk og eksterne instanser. Foreldrene er også viktig i denne sammenheng.
Samarbeid om plan for tilrettelegging for barnet
Barn med autisme er ulik og har ulikt behov for tilrettelegging. Fra resultatkapittelet framgår at pedagogene er enig om viktigheten av en plan for tilrettelegging, individuelt tilpasset det enkelte barn.. Barn med autisme har ulikt funksjonsnivå, og det kan være ulikt behov for spesialpedagogisk støtte. Den spesialpedagogiske støtten (IUP eller IOP) gis på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT. Dette gis samtidig som bruk av generell og spesiell
tilrettelegging og tiltak benyttes.
En informant fortalte at barnet hun jobbet med hadde fått utsatt skolestart, mens en annen informant ikke anbefalte utsatt skolestart for barn med autisme. Hun hevdet at barnet uansett vil ha behov for spesialpedagogisk støtte i skolen. Dette viser at pedagogene har ulike meninger om utsatt skolestart for barn med autisme. Wegge (2010) hevder at det i enkelte tilfeller kan være behov for utsatt skolestart fordi et år ekstra i barnehagen gir mulighet til for eksempel ekstra trening i sosiale ferdigheter.
Pedagogsamarbeid om plan for tilrettelegging er viktig for å oppfylle prinsippet om tilpasset tilbud i barnehage og tilpasset opplæring og skole. I følge Nilsen (2014 er tilpasset tilbud i barnehage er det samme som tilpasset opplæring i skole. Dette betyr at pedagogene i
barnehage skal justere det ordinære pedagogiske opplegget tilpasset barnets utvikling (s. 25-27). Udir (2016) skriver at tilpasset opplæring angår alle elever uavhengig om de får ordinær undervisning eller spesialpedagogisk støtte. Løge (1993) påpeker at tilpasset opplæring for barn med autisme skal være basert på barnets behov, forutsetninger for læring og deltakelse.
Samtidig understrekes det at dersom barnet har spesialpedagogisk støtte, skal det foreligge
sakkyndig vurdering fra PPT med plan for egen utvikling eller opplæringsplan (s. 13).
Rammeplanen for barnehager (2017) beskriver at barnehagens tilbud for barn som trenger ekstra tilrettelegging og støtte, skal gjelde både på kortere og lengre sikt (Kunnskaps-departementet, 2017). Opplæringslova (1998, §1-3) viser til at opplæringen skal ta utgangspunkt og hensyn i barnets behov og forutsetninger og derfra tilpasses individet.
Opplæringslova (1998, 5§-1) hevder også at elever som ikke får utbytte av ordinær
undervisning har rett til spesialundervisning. Videre hevder Opplæringslova (1998, §5-5) at elever som får spesialundervisning skal følge en tilrettelagt opplæringsplan.
Når pedagogene samarbeider om tilrettelegging for barnets plan må de være bevisste på at det er barnets individuelle behov, forutsetninger for læring og mestring som skal være i fokus.