Utvikling av skolen som en lærende organisasjon

T st. meld nr. 30: "Kultur for læring" (2003-2004) står det at dagens kunnskapssamfunn krever at skolen er i stand til å forandre seg og legge til rette for kontinuerlig læring. I strategidokumentet Kompetanse for utvikling (2005-2008) utdypes dette nærmere slik:

"Hovedutfordringen for skolen som lærende organisasjon er utvikling av læringsmiljøet og organisering av det slik at det best mulig fremmer læring, for elever og for personalet som profesjonelt fellesskap" (U FD 2005). I det samme strategidokumentet står det at

grunnleggende egenskaper i lærende organisasjoner er evnen til kontinuerlig refleksjon om de mål som settes og de veivalg som gjøres, er de riktige for virksomheten. Både her og i st.

meld nr. 30 (2003-2004) presiseres det at arbeidsplassen skal brukes aktivt som arena for kunnskapsspredning og kompetanseutvikling. Samhandling med andre kompetansemiljøer framheves også som avgjørende for utviklingen av læringsmiljøet i skolen. I Kompetanse for utvikling (2005-2008) er læring og kompetanse knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap. Denne studien fokuserer på den samhandlingen som skjer i Elevtjenestene ved to videregående skoler. I dette tilfellet er PP-tjenesten integrert i skolenes Elevtjenester, og har derfor muligheten til å jobbe "innenfra" for å utvikle lærende fellesskap i skolen. T St. meld.

nr. 30 (2003-2004) står det at forventningene og tilbakemeldingene i lærende organisasjoner er tydelige, og at det derfor stilles særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap som er seg bevisst skolens kunnskapsmål. Måten de to aktuelle Elevtjenestene ledes på ser derfor også ut til å ha betydning for utviklingen av praksis.

2.1.3 PP-tjenestens rolle og funksjon

Opplæringslova (2010) fastslår at hver kommune og fylkeskommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste, og at denne kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er et rådgivende organ, og har i dag et todelt mandat i lovverket. I denne undersøkelsen er det fokusert på det mandatet som omhandler systemarbeid i skolen. Før det redegjøres nærmere for, gis et kort historisk tilbakeblikk på PP-tjenestens rolle og funksjon.

Kort historisk tilbakeblikk på PP-tjenesten

Fokuset i det spesialpedagogiske arbeidet har endret seg over tid. Fra en mer individrettet forståelse på 50-, 60-, og 70-tallet til en mer miljørelatert forståelse på 80-, 90- og 2000-tallet.

Utvikling av læringsmiljøet har derfor vært et sentralt satsingsområde i skolen de siste 25 årene. Det nasjonalt initierte SAMTAK- programmet (2000-2003) for PP-tjenesten og skolelederne fokuserte på utvikling av skolen som system for å ivareta mangfoldet blant elevene på en likeverdig og inkluderende måte. Programmet ble gje=omført på bakgrunn av st. meld. ill. 23 (1997-1998). Kommunene og fylkeskommunene fikk i den sammenhengen tilført 300 nye stillinger til PP-tjenesten for å styrke det systemrettede arbeidet. Formelt sett ble system perspektivet innført i grunnopplæringen med endring i lovverket fra og med skoleåret 1999/2000. Kravet til PP-tjenesten ble da endret, og de fikk et todelt mandat. Det innebærer at tjenesten i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold til enkeltelever, også skal hjelpe skolen med å utvikle læringsmiljøet. Det sistnevnte er fokuset i denne studien.

PP-tjenestens mandat i forhold til systemarbeid i skolen

PP-tjenestens mandat i forhold til systemrettet arbeid er presisert i andre ledd i § 5-6 i Opplæringslova hvor det står: Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling/or å leggje opplæringa betre til rettej(Jr elevar med særlege behov (Opplæringslova 2010: 118). l Faglig enhet for PP-tjenesten (200 l) har synliggjort sin tolking av dette oppdraget i en håndbok. Der pekes det på at utviklingspotensialet for skolen som organisasjon ligger i at kulturen og profilen stadig utfordres i forhold til tolking og

operasjonalisering av de sentrale føringene for skolen. I håndboken står det at hensikten med systemrettet arbeid må være å skape organisasjonsmessige endringer som bidrar til å skape mer inkluderende og fleksible skoler, og at målene vil være knyttet til bedre tilpassede utviklings og læringstilbud for alle barn og unge. Faglig enhet for PP-tjenesten (2001) ser ut til å mene at mer fleksible og inkluderende skoler er en forutsetning for å skape gode

læringstilbud, også for elever med særlige behov. l håndboken hevder de at det innebærer å se på hvordan systemfaktorer som lærestoff, lærerkompetanse, arbeidsmåter, organisering, læringsmiljø, rutiner, ressurser og rammer har betydning for og påvirker utformingen av utviklings- og læringstilbudet. De hevder at både PP-tjenesten og skolen bør endre sin arbeidsprofil i mer systemrettet retning, noe de mener krever tettere samhandling. I

håndboken vektlegges kompetanseutvikling som en viktig forutsetning for å utvikle eller øke

PP-tjenestens og skolens handlingsdyktighet i å arbeide med organisasjonsutvikling. Faglig enhet for PP-tjenesten (2009) mener PP-tjenesten bør styrke sin kompetanse i=enfor generell organisasjonsku=skap og kunnskap om skolen som organisasjon og i=ovasjon. Som viktige forutsetninger for at ny kunnskap skal føre til mer systemarbeid i PP-tjenesten, vektlegges disse faktorene i håndboken: ferdigheter, motivasjon, myndighet og mulighet.

l St. meld nr. 30: Kultur for læring (2003-2004) defineres PP-tjenestens rolle i forhold til systemarbeid i skolen som rådgivning og veiledning til skoler og lærere om tilrettelegging av alle sider av læringsmiljøet for alle elever. l NOU 18: Rett til læring (2009) står det at PP-tjenesten er en sentral aktør for å sikre et tilpasset, likeverdig og inkluderende skoletilbud.

Utvalget mener man må ha tilrettelegging med den enkelte elevs behov for øye, samtidig som man tar sikte på å bedre utviklings- og læringsmiljøet for alle elever. Utvalget peker imidlertid på at mye tyder på at PP-tjenesten har en annen dagsorden og et annet fokus enn det skolen etterspør. Lærerne ønsker mer hjelp fra PP-tjenesten rettet mot tilrettelegging av

læringssituasjonen, mens de opplever at PP-tjenesten i større grad setter søkelyset på kartlegging/utredning av enkeltelevers behov. Utvalget peker på at hjelpeapparatet må presisere ikke bare hva lærevanskene skyldes, men i minst like stor grad hvordan skolen skal arbeide med dem. Utvalget mener både PP-tjeneste og skolen i lang tid har hatt et felles ønske om å få mer tid til faglig samhandling på elevers læringsarena. Problemet er at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i faktisk tidsbruk, vektlegging og arbeidsform i PP-tjenesten i løpet av de siste 10-15 årene. Utvalget mener bruken av ressursene i PP-tjenesten i stor grad henger sammen med hvordan skoler, skoleeier og PP-tjenesten samhandler, og hvordan de sentrale føringene gitt i lovverk og andre styringsdokumenter blir oppfattet og praktisert.

Dette finner jeg svært interessant i forhold til denne studien av samhandlingen mellom PP-tjenesten og den videregående skolen.

Utvalget antyder at PP-tjenesten har en snever oppfatning av begrepet systemrettet arbeid, blant annet fordi de oppfatter det slik at deres oppgave bare gjelder elever med særskilte behov. Det pekes imidlertid også på at skolens forventning til PP-tjenesten er med på å opprettholde en individrettet arbeidsprofil i PP-tjenesten. Utvalget mener derfor at utfordringen framover ikke ensidig ligger i å endre PP-tjenestens perspektiv fra

individorientering til systemorientering, men at skolenes individorientering kanskje er vel så vanskelig å endre. Utvalget foreslår at PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for å videreutvikle kompetanse på læringsmiljø, og vansker med høy forekomst. Utvalget

mener skolen også trenger økt kunnskap og bistand i forbindelse med generell tilrettelegging og differensiering av opplæringen. l St. meld. nr. 18: Læring og fellesskap (2010-2011) gir politikerne tydelig signal om større grad av systemarbeid i PP-tjenesten. Med disse fire forventninger tydeliggjøres tjenestens mandat:

• PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng

• PP-tjenesten arbeider forebyggende

• PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole

• PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

2.2 Systemarbeid i PP-tjenesten

Som nevnt handler denne studien om PP-tjenestens oppdrag i forhold til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolen. Formålet er å kartlegge samhandlingen mellom PP-tjenesten og den videregående skolen omkring systemarbeid. Fylling og Handegård (2009) konkluderer i sin undersøkelse med at praksisen i PP-tjenesten i hovedsak er knyttet opp mot arbeid med den delen av mandatet som stiller krav om sakkyndig vurderinger og individrettet veiledning. Studiet viser at lovkravet om å hjelpe skoler og barnehager med tilrettelegging utover enkeltelever, så langt er vanskelig å lykkes tilstrekkelig godt med i PP-tjenesten, både ut fra egne og samarbeidspartneres vurderinger. Fylling og Handegård (2009) hevder også at PP-tjenesten i større grad er tilpasset behovene og problemene i grunnskolen enn i

videregående skole. Men i den samme undersøkelsen viser de til at bare 2% (3 kontorer) er organisert slik at fagstillingene er plassert ut på skolene med rektor som overordnet på permanent basis. Da omfanget av slik organisering er så lite på landsbasis, finnes det lite forskning hvor slike PP-tjenester inngår. Likevel tror jeg mye forskning omkring

systemarbeid i skolen, vil være aktuell i forhold til denne studien. Nedenfor redegjøres det for noen forklaringer på den lave andelen systemarbeid i PP-tjenesten, med fokus på de

løsningene forskerne ser på utfordringen.