Etiske betraktninger

Kvale og Brinkmann (2009) betrakter den kvalitative forskningen som håndverk, og moralsk oppførsel. De mener derfor kvaliteten av forskningen er avhengig av forskerens praktiske ferdighet i å utøve et situert skjønn. Fra og med planleggingen til og med rapporteringen, har jeg prøvd å forholde meg på en etisk forsvarlig måte i tråd med grunnleggende verdier og normer for kvalitativ samfunnsforskning. Jeg har gjennomført et kasusstudie hvor intervjumetoden er sterkt vektlagt. I følge Kvale og Brinkmann (2009) oppstår etiske spørsmål særlig i intervjuforskning på grunn av den skjeve maktrelasjonen mellom intervjuer og respondent, der forskeren som regel er den sterkeste parten. Kvale og Brinkmann (2009) har framhevet disse fire forskningsetiske retningslinjene som de viktigste: informert samtykke, konfidensialitet, konsekvenser og forskerens rolle. Disse retningslinjene har jeg hatt i tankene gjennom hele forskningsprosessen min - både ved innsamling av data, analysering av datamaterialet og rapporteringen av resultatene.

Hensynet til individets integritet har gått foran min forskning. På forhånd tenkte jeg derfor nøye gjennom hvilke konsekvenser min undersøkelse kunne få, særlig med hensyn til mulige skader den kunne påføre informantene mine. T forkant av datainnsamlingen forsøkte jeg å innhente så god kjennskap til praksisfeltet som mulig. Gjennom min jobb hos skoleeier hadde jeg på forhånd noe kjennskap både til skolene og PP-tjenesten. Jeg oppsøkte likevel begge skolene tidlig i forskningsprosessen som student. Der fikk jeg nyttig informasjon av mine nøkkelinformanter, som også bidro i utvelgelsen av møter jeg skulle delta som observatør på, og hvem jeg skulle gjennomføre samtaler med. Mens datainnsamlingen pågikk, observerte jeg også uformelt mellom møtene og samtalene ved begge skolene. Det bidro til å gi meg bedre forståelse for kulturen i de to Elevtjenestene. Denne forståelsen var svært nyttig å ha som et bakteppe underveis i datainnsamlingen.

l forkant av undersøkelsen innhentet jeg samtykke fra rektorene ved de to videregående skolene som har vært mine forskningsenheter. l den forbindelsen informerte jeg om formålet med forskningsprosjektet, hovedtrekkene i forskningsdesignet, anonymisering og makulering av datamaterialet samt hvordan resultatene skulle rapporteres. Det ble enighet om at lederne for de to Elevtjenestene skulle være mine nøkkelinformanter. Vedlagt spørreskjemaet i forundersøkelsen, fulgte det skriftlig informasjon om hovedtrekkene i mitt forskningsprosjekt og bruken av datamaterialet. l forkant av datainnsamlingen, informerte mine

nøkkelinformanter deltakerne i Elevtjenestene. Dette for å forberede dem godt på kommende observasjoner og henvendelser om samtaler, og gi dem trygghet i situasjonen. Ved oppstarten av hver observasjon og hvert intervju klargjorde jeg min rolle som student, formålet med studiet og bruken av datamaterialet. Jeg opplyste også om muligheten for korreksjoner i ettertid gjennom å få tilsendt mine skriftlige notater til gjennomlesing. Jeg ba alle informantene om personlig samtykke i forkant av intervjuene. Før intervjuene bajeg om samtykke til å ta dem opp på bånd. Underveis prøvde jeg å unngå ledende spørsmål og være en god lytter. Jeg prøvde i tillegg å legge merke til stemninger, mimikk og annet som kunne gi meg signal om hvordan informanten hadde det. Jeg var særlig på vakt i forhold til måten jeg formulerte meg på for ikke å virke bedrevitende, men spørrende og nysgjerrig.

Konfidensialitet innebærer at private data som identifiserer deltakerne, ikke avsløres. Mitt utvalg av informanter begrenser seg til noen få av de ansatte i Elevtjenestene ved to videregående skoler i en og samme by. Dette er et svært lite og utvalg som kan være lett å identifisere. Hensynet til mine informanter har vært tilstede under hele forskningsprosessen, spesielt i forhold til presentasjonen av resultatene. Ingen personer er nevnt ved navn i min rapport. For å verne informantene ytterligere, har jeg også unngått å benevne skolene, den fylkeskommunale PP-tjenesten og den byen disse befinner seg i. Jeg har benyttet de riktige titlene/funksjonene i rapporten fordi det var viktig for å få belyst problemstillingen min på en god måte. Da det ikke er så mange med samme tittel/funksjon ved hver skole, har jeg valgt å omtale alle informantene som hankjønn i forskningsrapporten.

Som forsker har jeg hele tiden forsøkt å innta en så nøytral og uavhengig rolle som mulig.

Mitt ønske har vært å lære meg den vitenskapelige tenkemåten og etterleve de strenge kravene som stilles til den vitenskapelige kvaliteten i forhold til resultatene. Alle forskere har med seg

"en bagasje", en førforståelse eller en fordom. Jeg har forsøkt å være bevisst på min gjennom

å synliggjøre den i rapporten. Jeg har i tillegg forsøkt å stille meg spørrende og være profesjonell som forsker. Min intensjon har ikke vært å komme fram til noe spesielt resultat, men å belyse min problemstilling på en så god og fordomsfri måte som mulig. Kvale og Brinkmann (2009) mener en forsker kan bli påvirket av informantene, og omvendt. At jeg til daglig er ansatt hos skoleeier, kan ha bidratt til å øke den skjeve maktbalansen i

intervjusituasjonen. Jeg er klar over at det kan være en svakhet ved min forskning. På den annen side kan min oversikt over og innsikt i videregående opplæring og de videregående skolene i fylket ha bidratt til en bedre og mer helhetlig forståelse av det fenomenet jeg har studert. Alle intervjuene ble gjennomført på informantenes eget kontorsted. Dette for at de skulle føle seg på "hjemmebane", og bidra noe å redusere den skjeve maktbalansen. l tillegg forsøkte jeg å vise empati gjennom å være en aktiv lytter og stille gode spørsmål. Jeg åpnet også for klargjørende oppfølgingsspørsmål fra begge parter. Jeg ønsket å få informantenes syn fram, og forstå praksisen i Elevtjenestene ut fra de ansattes ståsted. Samtidig prøvde jeg å passe på at jeg ikke påtok meg rollen som terapeut når de kom inn på egne utfordringer.