EN LÆRENDE SKOLE

Mitt forskerspørsmål fokuserer på samhandlingen mellom PP-tjenesten og den videregående skolen. Jeg har valgt å studere denne samhandlingen ved to videregående skoler hvor PP-tjenesten inngår i skolenes Elevtjenester. Jeg ønsker å finne ut om samhandlingen i denne konteksten kan bidra til kontinuerlig læring og utvikling av bedre tilpasset opplæring på skolenivå. Nedenfor vil jeg derfor forsøke å gjøre redegjøre for hvordan læring skjer i organisasjoner og hva som kjennetegner en lærende skole.

2.3.1 Læring i organisasjoner

Begrepet organisasjonslæring oppstod første gang innenfor samfunnsvitenskapen for mer enn 40 år siden, og var da nært knyttet til en kognitiv læringstradisjon som tok utgangspunkt i individets læring og tilegnelse av kunnskap. I dag er begrepet organisasjonslæring mer og mer blitt erstattet av begrepet lærende organisasjoner (Skolenettet 2007). Begrepet lærende organisasjoner ser særlig ut til å være knyttet til Peter Senge (1991). I boken "Den femte disiplin" skaper han et bilde aven idealorganisasjon som vel de fleste kunne tenke seg å arbeide i. Senges (1991) tenkning bærer preg aven optimistisk tro på at alle vil det samme bare de får tenkt seg om. Dette står i motsetning til mange studier med forankring i

statsvitenskap som nettopp underbygger at interessemotsetninger er et kjennetegn ved livet i mange ulike organisasjoner. Dessuten og hevder de det er vanskelig å påvise noen klar sammenheng mellom det å bli mer bevisst på sin egen bruksteori, og det å evne å gjøre de

"gode" handlingene (Skolenettet 2007).

2.3.2 Utvikling av læringsmiljøet i skolen

Som nevnt er den skolepolitiske intensjonen at skolen skal utvikle seg som en lærende organisasjon. I følge Kjell Skogen (2004) vil kvalitetsutvikling i skolen dreie som om en kontinuerlig forbedringsprosess som aJle parter i skolesamfunnet må delta i. Han hevder at vi med god samordning, kan få en målrettet og helhetlig innsats som bringer oss gradvis nærmere vår visjon om likeverdig og tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Jensen (2007) mener at prinsippene for en lærende skole, er de samme som for læring i andre organisasjoner. Han definerer en lærende skole som en skole hvor det arbeides kontinuerlig med å modifisere praksis slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt. Dette mener han dreier seg om utvikling av læringsmiljøet i skolen. Det mener han kan forstås som de faktorer som påvirker elevenes læring og samspillet mellom disse. Han hevder blant annet at den samhandling som finner sted mellom skolen og omgivelsene, vil kunne innvirke på læringsmiljøet. Jeg antar at PP-tjenesten vanligvis er en del av skolens omgivelser, og at måten tjenesten samhandler med skolen på derfor har betydning for utviklingen av læringsmiljøet.

2.3.3 Utvikling av kollektive kulturer i skolen

Haug (2004) hevder at skoler med kollektiv samarbeidsånd utvikler seg raskere og mer positivt enn andre skoler. Han mener derfor nøkkelen til utvikling av bedre tilpasset

opplæring ligger i utviklingen av større grad av faglig kollektivitet. I forskningsmiljøet ser det ut til at mange mener PP-tjenesten kan bidra til å utvikle kollektive kulturer i skolen (Haug, 2004; Jensen 2007; Fylling og Hand. 2009). Mange i forskningsmiljøet hevder dette fordrer at PP-tjenesten går inn i det faglige som gjelder utvikling av arbeidet med alle elevene i en skole (Markussen 2004; Haug 2004; Dale 2005; Jensen 2007; Fylling og Hand. 2009) Det ser ut til at de mener det vil virke forebyggende både i forhold til hvem som får behov for spesielle tiltak, og i forhold til at flest mulig elever skal kunne nærme seg sine egne potensial.

Fylling og Handegård (2009) vurderer det slik at fokuset i PP-tjenesten, må utvides fra å

konsentrere seg om spesialundervisningsområdet til å fokusere på de sentrale prinsippene som styrer den allmenne undervisningen. Dette ser det ut til at mange forskere er enige i

(Markussen 2004;Dale 2005; Jensen 2007; Fylling 2009). Alle peker på viktigheten av å se helheten og sammenhengen mellom det "spesielle" og det "alminnelige" - mellom

allmennpedagogikk og spesialpedagogilde Haug (2004) peker imidlertid på det faktum at det ikke er tradisjon i PP-tjenesten for å jobbe med det "alminnelige". Han stiller derfor spørsmål ved om tjenesten har den nødvendige kompetansen. Flere forskere peker på at dagens PP-tjeneste har tilstrekkelig kompetanse på de fleste områder, men at den organisasjonsteoretiske kompetansen bør styrkes (Anthun 2002; Fylling og Hand. 2009). Herunder nevner Fylling og Handegård (2009) både kompetanse på læreplan og lovverk, organisasjonsutvikling og på samspills-Irelasjonsanalyse

Jensen (2007) mener kravet om at PP-tjenesten også skal jobbe systemrettet, innebærer en endring i arbeidsmåte for mange PP-tjenester. For skolen mener han det innebærer at det kan stilles andre krav til tjenesten. Jensen (2007) hevder at dette bør det få konsekvenser for samarbeidsformen for begge parter. Han mener det er aktuelt å endre etablerte kulturer og forventninger fordi aktørene må gå inn i nye roller. Jensen (2007) påstår det er viktig at det teoretiske fundamentet for det systemrettede arbeidet bør drøftes i forhold til den forståelsen som legges til grunn. Han sier både skolen og PP-tjenesten må få mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap, og settes i stand til å håndtere spriket mellom forventninger til PP-tjenesten og det PP-tjenesten faktisk er i stand til å levere. Han mener nye samarbeidsformer må drøftes og utvikles sammen med skolene. Han hevder skolen må være bevisst på hvilke krav den skal stille tjenesten i ulike sammenhenger. Betingelsen for å lykkes med dette, mener Jensen (2007) er at aktørene har tro på at systemrettet arbeid over tid kan føre til mindre behov for hjelp til enkeltelever og spesialundervisning. l denne undersøkelse stilles det blant annet spørsmål ved om deltakerne i de to aktuelle Elevtjenestene tror dette er tilfelle.

Jensen (2007) mener at PP-tjenestens systemrettede arbeid ikke kan føre til

organisasjonsutvikling, uten at det foregår et nært samarbeid med skolens personale og skolens ledelse. Han mener dette er spesielt viktig fordi ansvaret for skoleutvikling ligger hos skoleledelsen. l mitt tilfelle vil det være et spørsmål hvorvidt skoleledelsen utnytter

kompetansen i PP-tjenesten i forhold til utvikling av læringsmiljøet i skolen. Jensen (2007) mener det er spesielt viktig å synliggjøre en kollektiv selvforståelse i forhold til områder og begreper som ikke er spesielt entydige og som derfor kan gi grunnlag for private

fortolkninger. Han mener derfor det er viktig at det er en kollektiv enighet om hva som er viktige forutsetninger for tilpasset opplæring. Dermed kan skolen utvikle et felles

begrepsapparat som er avgjørende for å utvikle en kollektiv forståelse av skolens virksomhet..

Det forutsetter imidlertid at ledelsen ved skolen sørger for at det gjennomføres kollektiv refleksjon. Her mener han PP-tjenesten kan spille en viktig rolle, men at det krever samarbeid med skoleledelsen. l mitt tilfelle, vil det være interessant å finne ut hvorvidt skolene og PP-tjenesten har en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring, og om PP-PP-tjenesten bidrar til en kollektiv refleksjon i forhold til begreper som er overordnet for skolevirksomheten.

Haug tar til ordet for at PP-tjenesten må inn i skolens ledergruppe og få en kritisk-konstruktiv funksjon. Han mener PP- tjenesten bør ha to oppgaver i skolens ledergruppe. Den ene er å gi sitt bidrag til skapning av de kollektive kulturene som en nødvendige for å utvikle den totale kvaliteten med arbeidet i skolen. Den andre er å sørge for at spesialundervisning blir integrert i den vanlige virksomheten i skolen. Han hevder at samarbeidet mellom det allmenne og det spesielle er svært viktig. Dette for å sikre at de allmenne perspektivene og de spesielle tiltakene har et felles fokus og drar i samme retning. Det mener han lettere vil bidra til at skolens kompetanse utvikles i ønsket retning. Haug (2004) mener dette også kan bidra til økt inkludering gjennom at omfanget av spesielle tiltak i skolen holdes lavt. Men dette mener han avhenger av at ledergruppa ved skolen, som han mener PP-tjenesten bør være en del av, tar hovedansvaret for å skape visjoner og de prosessene som skal til for å få dem gjennomført. I tillegg mener han det vil kreve mer vekt på pedagogisk kompetanse og kompetanse om innovasjon enn det mange PP-tjenester har i dag. Den fylkeskommunale PP-tjenesten i denne studien er underlagt rektorene, men er ikke en del av skolenes øverste ledelse.