• No results found

Utvalgte hovedtall

In document ÅRSRAPPORT 2020 (sider 10-14)

TABELL 2.1 FORDELING AV ÅRSVERK (UTFØRTE ÅRSVERK)* PÅ HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS ULIKE LOKALITETER

Årsverk/

sted Bergen 1) Tromsø 2) Flødevigen Matre Austevoll Fartøyene Total

2020 636,15 73,38 39,48 34,13 40,58 150,16 973,86

2019 629,37 66,55 38,54 31,63 41,15 157,25 964,49

2018 593,43 65,22 38,60 32,90 41,54 156,91 928,59

1) inkl. Rosendal og Oslo. 2) inkl. Holmfjord. *) Antall utførte årsverk: Med utførte årsverk menes årsverkstall som justeres for ulike former for merarbeid eller fravær.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt definisjonen, jf. Personalmelding: PM-2019-13.

Forbruk per satsings- område/

delmål

År Bærekraftig akvakultur

Bærekraftig høsting hav

Bærekraftig høsting kyst

Marint miljø hav

Marint miljø kyst

Marin uviklings-forskning

Sunn og trygg

sjømat * Sum

Data

2018 109 650 244 790 61 726 107 524 30 017 62 149 47 962 663 818

2019 108 295 283 076 75 318 120 179 33 400 65 848 42 629 728 745

2020 111 692 266 189 65 025 125 548 45 227 33 029 43 472 690 181

Forskning 2018 121 710 98 975 26 087 74 766 20 933 98 161 31 642 472 274

2019 123 016 89 989 28 716 69 087 23 624 98 141 27 918 460 491

2020 117 824 74 176 28 469 60 614 26 380 50 585 31 269 389 317

Råd 2018 49 608 67 591 20 545 37 422 12 336 46 174 19 487 253 163

2019 53 070 71 735 24 064 36 768 12 924 51 401 15 766 265 728

2020 51 914 60 224 20 177 32 634 15 131 31 269 17 096 228 445

Sum: 2018 280 968 411 356 108 358 219 712 63 286 206 484 99 091 1 389 255

2019 284 381 444 800 128 098 226 034 69 948 215 390 86 313 1 454 964

2020 281 429 400 589 113 561 218 797 86 737 114 883 91 836 1 307 944

TABELL 2.2 FORBRUK (1000 KR) I FORSKNINGS- OG RÅDGIVNINGSPROGRAMMENE I 2018–2020 FORDELT PÅ HOVEDOMRÅDER, SAMT DELMÅLENE DATA, FORSKNING OG RÅD.

“Utvalgte mengdetall” viser noen nøkkeltall som basert på aggregerte tall i årsrapporten er viktige måleparametre for styring og effektiv ressursutnyttelse. Den viktigste styringsparameteren er FoU-utnyttelsen av vitenskapelig ansatte, og at vi har en effektiv teknisk og administrativ støttefunksjon som muliggjør optimal bruk av FoU-personell. Tall og nøkkeltall blir nærmere kommentert i kapittel 3.

Av den totale aktiviteten gikk om lag 281 mill. kr inn mot satsings-området Bærekraftig akvakultur, 400 mill. kr til Bærekraftig høsting hav, 114 mill. kr til Bærekraftig høsting kyst, 219 mill. kr til Marint miljø hav, 87 mill. kr til Marint miljø kyst, 91 mill. kr til trygg sjømat og ernæring og 115 mill. kr til Marin utviklingsforskning innen Fiskerifaglig utviklingsarbeid.

Den største innsatsen på datainnsamling og -forvaltning ligger i området Bærekraftige ressurser på hav med om lag 266 mill. kr. Her har det vært en sterk økning i de seinere årene i bruk av leiefartøy i forbindelse med flere overvåkningstokt og forskningsprosjekt knyttet til finansiering via fiskeriforskningsavgiften (FFA) og økt satsing fra NFD innen ressursforskning.

Forskningsinnsatsen er størst innen Bærekraftig akvakultur med 118 mill. kr som en følge av økende satsing på havbruk og kystøkologi, tett fulgt av Bærekraftig høsting hav og Marint miljø kyst med henholdsvis 74 og 61 mill. kr i aktivitet. Rådgivningsinnsatsen var størst innen Bærekraftig høsting hav med 60 mill. kr i aktivitet i 2020.

Tabell 2.3 ”Utvalgte mengdetall” viser noen nøkkeltall som basert på aggregerte tall i årsrapporten er viktige måleparametre for styring og effektiv ressursutnyttelse. Den viktigste styringsparameteren

er FoU-utnyttelsen av vitenskapelig ansatte, og at vi har en effektiv teknisk og administrativ støttefunksjon som muliggjør optimal bruk av FoU-personell. Tall og nøkkeltall blir nærmere kommentert i kapittel 3.

Det har vært økende og god FoU-utnyttelse av staben i forsknings-gruppene i perioden 2018–2020. Måloppnåelsen i forsknings-gruppene var 100 prosent av måltallet i 2020. Det meget positive resultatet for 2020 står ikke noe tilbake for foregående år, til tross for pandemien. Dette viser instituttets styrke, vilje og evne til å levere.

Det er også svært høy utnyttelsesgrad av egne fartøy, og det har vært en økende bruk av innleide forskningsfartøy de siste årene for å dekke behovet som vist ved økningen i persontoktdøgn, men med en liten nedgang i 2020 knyttet til at vi måtte avlyse noen tokt grunnet covid-19.

Utnyttelsen av forskningskar og -merder på stasjonene har vært opp mot 68 prosent, som er regnet å være en god utnyttelse gitt sesongmessige biologiske begrensninger på bruk av spesialiserte forsøkskar (se tabell «Styringsparametere for utnyttelsesgrad av infrastruktur» for mer utdypende fremstilling). Vi har klart å holde oppe normal aktivitet på forskningsstasjonene tross covid-19-pandemien.

TABELL 2.3 UTVALGTE MENGDETALL FOR HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I PERIODEN 2018–2020

2018 2019 2020

FoU-kapasitet, timer (inkl. ferie og adm.) 1 130 550 1 182 775 1 185 000

(% utnyttelse av måltall) (102 %) (97 %) (100 %)

Egne fartøy, fartøydøgn 1) 1 367 1 545 1176

Innleide fiskefartøy, fartøydøgn 1 156 1 246 1070

Persontoktdøgn, egne og leide fartøy 11 990 13 463 11 885

Stasjoner/lab. % utnyttelsesgrad * 70 % 65 % 68 %

Vitenskapelige publikasjoner, Cristin** 303 355 413

1)Seilingsdøgn fratrukket UiBs andel. * Ved dagens driftsform når det gjelder sesongmessig reproduksjon, arter og forsøksoppsett forventer en at en maksimalt kan oppnå 80 % utnyttelse av karene. Beregnes for enheter over 100 liter. ** Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee.

Illustrasjonsbilde kiselalger. Foto: Algelaboratoriet / HI.

Figur 2.4 FoU-inntekter.

Antall vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering har steget fra 303 i 2018 til 384 publikasjoner i 2020. Det høye antallet publi-kasjoner i 2020 kan delvis skyldes noe omdisponering av tidsbruken i forbindelse med covid-19 på leiefartøy grunnet deres situasjon.

Finansieringskilder og kostnadsstruktur i FoU

Av instituttets finansiering kommer 57 prosent fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) når vi holder utenfor fiskeriforsknings-avgiften (FFA). Tar vi med fiskeriforskningsfiskeriforsknings-avgiften er 72 prosent av finansieringen fra NFD. Leie av fartøy er hovedsakelig finansiert over fiskeriforskningsavgiften. Finansieringen fra NFD er i all hovedsak

bundet opp til oppgaver og føringer gitt i det årlige tildelingsbrevet, og knyttet til instituttets målstruktur (figur 2.1). Kostnadsstrukturen viser at mer enn 65 prosent av kostnadene er knyttet til timekostnader.

Øvrige FoU-driftskostnader er 23 prosent lavere i 2020 enn i 2019 grunnet pandemi-situasjonen, bl.a. grunnet redusert reiseaktivitet.

Nøkkeltall

Andelen lønnskostnader av totale driftskostnader har vært stabil over perioden (56–57 prosent).

TABELL 2.4 UTVALGTE TALL FRA ÅRSREGNSKAPET 2018–2020 I 1000 KR

Nøkkeltall 2018–2020 2018 2019 2020

Antall ansatte* 1 034 1 058 1 099

Antall avtalte årsverk* 1 003 1053 1 065

Antall utførte årsverk 929 965 974

Samlet tildeling post 01–99** 2 501 1 729 1 732

Utnyttelsesgrad post 01–29 96 % 99 % 97 %

Bevilgningsandel basert på SRS-tall 68 % 65 % 68 %

Sum driftskostnader 1 581 1 627 1 568

Lønnsandel av drift, % 57 % 56 % 57 %

Lønnskostnader per årsverk 903 938 925

* Nytt krav fra 2019. Tallene skal innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

** inkluderer 938 mill. kr i 2018 til bygging av fartøy.

6 % 65 %

Figur 2.6 Figuren viser eksempler på de ulike elementene i resultatkjeden fra innsatsfaktorer til samfunnseffekter. * Tallene for årsverk inkluderer ikke timekontrakter, pensjonistkontakter eller eksterne. **Tall på publikasjoner hentet fra databasen Cristin 23.04.21.

God forvaltning og bærekraftig høsting av marine ressurser Rike og rene hav- og kystområder i et evighetsperspektiv

Trygg matproduksjon for Norge og resten av verden Sysselsetting, bosetting, lokal samfunnsbygging og infrastruktur – det industrielle økosystemet

Rene kystområder til rekreasjon for befolkningen

Økt allmennkunnskap og bevissthet om havet og sjøen som fenomen og dens betydning for menneskene 60 års forvaltningssamarbeid med Russland uavhengig av politiske spenninger

Eksporterer vårt vellykkede forvaltningsregime til andre land Våre forskningsskip er modeller og utstillingsvindu for norsk industri Forutsigbar økonomi for

fi skeri- og havbruksnæringen Kunnskapsgrunnlag for investering i marine næringer

Marint kunnskapsgrunnlag

434 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med referee**

99 foredrag 18 073 siteringer 10 000 oppslag i media

Doktorgrader

31 EU-prosjekter (H2020) Unike tidsserier

Nasjonalt marint datasenter (NMDC) Sjømatdata

Ny havbruksteknologi Ny fangstteknologi

Lakselusvarsel

Nasjonal marin biobank (Marbank) Rederitjenester – drift, vedlikehold, mannskap Stasjonstjenester – forsøk, testing, overvåkning Kompetanse om hele det

marine økosystemet Overvåkning av 57 bestander fi sk, skalldyr og sjøpattedyr 17 tidsserier med mattrygghet Overvåkning miljø og økosystem på hav og kyst

Internasjonalt samarbeid om kvoteråd og forvaltning Kartlegging av gytefelt, verneområder, bunnforhold m.m. 974 ansatte* (årsverk)

314 forskere (årsverk) 365 teknikere (årsverk) 87 administrativt ansatte (årsverk)

150 sjøansatte (årsverk) 1,73 mrd kr bevilget

7 forskningsskip, 2791 toktdøgn – 13 463 persontoktdøgn

Teknisk infrastruktur – 10 laboratorier, forskningsstasjoner m.m.

Innsatsfaktorer

Samfunnseffekter

Brukereffekter

RESULTATKJEDE

3. ÅRETS AKTIVITETER

In document ÅRSRAPPORT 2020 (sider 10-14)