3.2 Norsk økonomi
3.2.2 Utsiktene for 2015
innvandrere fra EØS-landene i Sentral- og Øst-Europa3 lavere enn for samme aldersgrupper i resten av befolkningen.
ske kroner, men påvirker også eksportvolumene fordi at den kostnadsmessige konkurranseevnen endres. Det kraftige oljeprisfallet gjennom høsten 2014 og inn i 2015 har tre ganske direkte følger for utviklingen i norsk økonomi med ulikt fortegn.
– Lavere overskudd i oljenæringen reduserer myndighetenes oljeinntekter. På kort sikt har ikke dette noen effekter på realøkonomien.
– Reduserte inntekter og lavere forventet lønn-somhet bidrar til å redusere etterspørselen fra oljenæringen, noe som trekker aktiviteten i norsk økonomi ned.
– Kronekursen svekkes som følge av lavere olje-pris, og dermed stimuleres aktiviteten og lønn-somheten i virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse.
Målt med budsjettindikatoren er statsbudsjettet for 2015 tilnærmet like ekspansivt som i 2014, med en økning i underskuddet tilsvarende 0,6 pro-sentpoeng av trenden i BNP Fastlands-Norge.
Veksten i offentlig konsum blir anslått til rundt 2
¼ prosent, mens investeringene i offentlig forvalt-ning nok vil øke mer. I tillegg er det relativt høy vekst i stønadene til husholdningene og det ble gitt lettelser i beskatningen anslått til 5 milliarder kroner.
Finansdepartementets prognoser fra oktober var basert på uendret pengemarkedsrente fra 2014 til 2015, mens de øvrige prognosene som er
publisert i 1. kvartal i år har en klar nedgang i pen-gemarkedsrenta som er konsistent med 1–3 ytter-ligere kutt i styringsrenta på 0,25 prosentpoeng i løpet av 2015. Bankenes utlånsrenter falt gjennom 2014 og rundt siste årsskifte var det mange ban-ker som varslet at de ville redusere utlånsrentene ytterligere så det er rimelig å anta at rentenivået vil komme ytterligere ned.
I alle de refererte prognosene er det lagt til grunn at krona vil være svakere i 2015 sammenlig-net med gjennomsnittet for 2014. I utvalgets anslag for veksten i KPI har vi lagt til grunn at krona, importveid, vil svekkes med 5 prosent, jf.
kapittel 2. Dersom krona blir enda svakere, vil det isolert sett øke nettoeksport, produksjon og sys-selsetting, men redusere husholdningenes inntekt og forbruk og visa versa. Valutakursen betyr mye for inflasjonen jf. kapittel 2.2. Prisprognosene refe-rert til i tabell 3.6 gir alle en vekst i KPI rundt 2 ¼ prosent.
Finansdepartementet anslag for veksten i hus-holdningenes forbruk er på 2,7 prosent, mens de mer oppdaterte prognosene er på om lag 2 pro-sent. Husholdningenes forbruk påvirkes i stor grad av utviklingen i husholdningenes inntekter og boligformue. Lav vekst i reallønn og sysselset-ting ventes å føre til en beskjeden inntektsvekst i 2015, til tross for rentenedgang og skattelette. En avmatting i boligprisutviklingen etter en sterk vekst i slutten av 2014 og inn i 2015 kan også komme til å virke dempende på konsumet.
Endringer i bruttoinvesteringer er viktige for konjunkturutviklingen, men det er ofte knyttet spesielt stor usikkerhet til denne utviklingen. Alle de nevnte institusjonene forventer en nedgang i de samlede investeringene i 2015. Nedgangen er spesielt stor i petroleumsinvesteringene, som inne-bærer at en svært viktig drivkraft bak veksten de senere år, ikke bare faller bort som i 2014, men nå vil trekke aktivitetsutviklingen klart ned. Finans-departementet la til grunn en nedgang på bare 8 prosent, mens de øvrige har prognoser har en nedgang på om lag 15 prosent i 2015. Det ligger an til at investeringen i fastlandsbedriftene vokser med om lag 1 prosent, mens boliginvesteringene går ned med vel 2 prosent, men fra et høyt nivå.
Svekkelsen av kronekursen gjennom 2014, medfører en bedret kostnadsmessig konkurranse-evne. Veksten hos Norges handelspartnere vil kanskje bli noe høyere enn i fjor. Til sammen vil dette bidra til at veksten i eksporten av tradisjo-nelle varer tar seg opp i 2015. Dermed kan pro-duksjonen i konkurranseutsatte, og spesielt eksportrettede, næringer gjennomgående komme til å øke mer enn i skjermede næringer.
Figur 3.12 Sysselsatte personer etter bostatus.
Akkumulert vekst fra 2004 (4. kvartal hvert år) inkluderer nordmenn bosatt i utlandet men som jobber i Norge på korttidsopphold.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000
2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004
Innvandrere på korttidsopphold Bosatte innvandrere
Befolkningen ekskl. innvandrere
Sysselsettingen økte med 1,1 prosent i 2014.
Prognosene peker mot en langt lavere vekst i 2015 og at arbeidsledigheten vil øke noe i 2015. Ansla-gene for lønnsveksten i 2015 ligger fra 2,7 prosent til 3 ¼ prosent. Selv med en svakere utvikling i det norske arbeidsmarkedet, er situasjonen fortsatt klart bedre enn i andre europeiske land. Dette vil dermed fortsatt stimulere til høy arbeidsinnvand-ring av kortere og lengre varighet, om enn antake-lig noe mindre enn før.
Figur 3.13 Utvikling i anslag for veksten i BNP Fastlands-Norge, konsum i husholdningene og bruttoinvesteringer i fast realkapital i alt for 2015 gitt på ulike tidspunkt i følge Consensus Forecasts.
Kilde: Consensus Forecasts.
-3 -2 -1 0 1 2 3 4
Mar.
Feb.
Jan.
2015 Des.
Nov.
Okt.
Sep.
Aug.
Juli Juni Mai Apr.
Mar.
Feb.
Jan.
2014
Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt Konsum i husholdninger mv.
BNP Fastlands-Norge
* Foreløpige tall
1 Anslag ifølge Statistisk sentralbyrå, Økonomiske analyser 1/2015, desember 2014 2 Anslag ifølge Norges Bank. Pengepolitisk rapport 1/2015, mars 2015
3 Anslag ifølge Finansdepartementet, Meld.St.1 (2014–2015), oktober 2014 4 Gjennomsnitt av anslag fra DNB, Nordea og SWEDBANK, per mars 2015 5 Inkludert reisetrafikk og andre tjenester
6 Positivt tall innebærer svekket krone
7 Gjennomsnitt for året. Rammelån med pant i bolig 8 Brent Blend
Tabell 3.6 Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår.
2013* 2014* 2015
Regnskap Regnskap SSB1 NB2 FIN3 Andre4 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 2,1 2,1 2,1 2 2,7 1,8
Konsum i offentlig forvaltning 1,7 2,5 2,5 2½ 2,2 2,3
Bruttoinvesteringer i fast kapital 6,8 1,2 -3,6 .. -0,9 -3,8
- Fastlands-Norge 2,9 1,8 1,4 1 2,4 0,4
- Utvinning og rørtransport 17,1 0,0 -15,9 -15 -8 -16
Eksport -3 1,7 1,7 .. 2,2 2,0
- Tradisjonelle varer 1 2,7 5,1 55 3,6 3,7
Import 4,3 1,6 1,8 3½ 2,5 -0,2
- Tradisjonelle varer 3,2 0,0 1,3 .. .. -0,3
Bruttonasjonalprodukt 0,7 2,2 0,9 2¼ 1,6 1,2
- Fastlands-Norge 2,3 2,3 1,1 1½ 2 1,3
Sysselsatte personer 1,2 1,1 0,2 ½ 0,8 0,4
Utførte timeverk, Fastlands-Norge 0,7 1,6 0,5 .. 1,1 0,4
Arbeidsledighetsrate -AKU (nivå) 3,5 3,5 3,9 4 3,6 4,0
Årslønn 3,9 3,1 2,9 3 3¼ 2,9
Konsumprisindeksen 2,1 2,0 2,3 2½ 2,1 2,4
Driftsbalansen, mrd. kroner 300 267 162,3 .. 379 228
Husholdningenes disponible realinntekt 2,8 2,5 2,1 .. .. 2,5
MEMO:
Pengemarkedsrente (nivå) 1,8 1,7 1,1 1¾ 1,7 1,1
Importveid kronekurs6 2,2 5,3 4,7 2,9 1,0 7,1
Utlånsrente, rammelån (nivå)7 4,0 3,9 3,3 .. .. 3,1
Råoljepris8 i kroner (nivå) 639 619 460 .. 650 496
Kapittel 4
Utviklingen i konkurranseevnen
– TBU presenterer flere tallfestede indikatorer for å beskrive norsk næringslivs konkurranse-situasjon internasjonalt de siste ti årene. Flere av disse komponentene og særlig kostnadsin-dikatorer, har gjennomgående pekt i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produk-sjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke økonomiske indika-torer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer det høye kost-nadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økono-mien.
– Lønnskostnadene som andel av brutto faktor-inntekter til norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå.
I fjor gikk lønnskostnadsandelen litt tilbake igjen, etter å ha steget i perioden 2011–2013.
Nivået i fjor var på 68 prosent, i underkant av 2 prosentpoeng høyere enn det gjennomsnittlige nivået de siste ti årene.
– Den kostnadsmessige konkurranseevnen målt isolert ved relative timelønnskostnader i indus-trien i felles valuta anslås å ha svekket seg med i gjennomsnitt 1,6 prosent per år de siste ti årene. Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, mens resten skyldes en styrking av kronen. I 2014 bidro en svekkelse av kronen på vel 6 prosent, til at de relative timelønnskostnadene i felles valuta gikk ned med 5,3 prosent.
– Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2014 anslagsvis 47 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre han-delspartnere i EU, 9 prosentpoeng mindre enn året før. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg fra 2013 til 2014. At timelønnskostnadene er høyere i norsk indus-tri enn i indusindus-trien hos våre handelspartnere reflekterer norsk økonomis høye produktivitet
og inntektsnivå, men også en høyere lønnsvekst enn i utlandet.
– Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall har produktivitetsveksten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk, vært på rundt 2¼ prosent de to siste årene. Produktivitets-veksten i norsk industri i perioden 2004–2013 var på rundt 1½ prosent, om lag 1½ prosentpo-eng lavere enn hos handelspartnerne, Dersom en ser på utviklingen målt ved bruttoprodukt i løpende priser per timeverk, er imidlertid bil-det for norsk industri mer positivt. Dette gjen-speiler at norsk industri har hatt sterkere pris-vekst på sine produkter enn industrien hos handelspartnerne.
– I perioden 2004–2013 økte produktiviteten i Fastlands-Norge med vel 1 prosent per år.
Dette er det samme som hos et vektet snitt av våre handelspartnere.
– I 2013 var Norges BNP, unntatt petroleumsren-ten og regnet per innbygger, 37 prosent høyere enn OECD-snittet. Nivået i Norge er blant de høyeste i OECD-området, selv når petroleums-renten holdes utenfor.