3.2 Norsk økonomi
3.2.1 Arbeidsmarkedet
Sysselsettingen har ifølge kvartalsvis nasjonal-regnskap (KNR) i 2013 og 2014 vist en jevn vekst på vel en prosent per år, eller om lag 0,3 prosent per kvartal. Befolkningen har økt noe mer enn sysselsettingen slik at sysselsettingen som andel av befolkningen har gått ned. Endringer i befolk-ningens alderssammensetning vil imidlertid påvirke sysselsettingsrater og dette er nærmere omtalt under.
Gjennomsnittlig vekst i utførte timeverk i Fast-lands-Norge i 2014 er noe høyere enn veksten i antall sysselsatte, selv om man justerer veksten for at det er en arbeidsdag mer i 2014 enn i 2013, se tabell 3.2. Ifølge Arbeids- og Velferdsdirektora-tet (NAV) er det en liten nedgang i permitteringer sammenliknet med samme periode i fjor, noe som trekker opp utførte timeverk per sysselsatt. AKU viser også en overgang fra deltid til heltid. Dette trekker isolert sett ned antall sysselsatte og antall utførte timeverk per sysselsatt går opp. En økning i sykefraværet og streiken i 2014 trekker ned antall utførte timeverk per sysselsatt.
De siste årene har det vært betydelige forskjel-ler i sysselsettingsutviklingen mellom næringene, se tabell 3.2. Spesielt var det lenge en sterk sysselset-tingsvekst i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, men fra 2. kvartal i fjor har syssel-settingen falt i denne næringen. Industrisysselset-tingsveksten var noe lavere enn den gjennomsnitt-lige veksten for alle næringene i 2014. De enkelte industrinæringene har hatt svært ulik vekst og utviklingen i 3. kvartal 2014 markerer et skifte sammenliknet med de seneste årene. Tidligere har industri som primært leverer til petroleumsin-dustrien, som verfts- og transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, hatt høy sysselsettingsvekst. I 2. halvår gikk sysselsettingen i disse næringene sett under ett ned. Utenfor industrien gikk sysselsettingen i
2014 opp i bygg og anlegg, men ned i varehandel.
Dette er i tråd med tendensene for disse to store næringene gjennom de siste tre-fire årene. I 2014 vokste sysselsettingen i statsforvaltningen med 1,9 prosent. Sysselsettingsutviklingen i kommune-forvaltningen lå noe under gjennomsnittlig syssel-settingsvekst.
Sysselsettingsrate
Sysselsettingsraten kan si noe om konjunktursitua-sjonen fordi etterspørselen etter arbeidskraft påvirker sysselsettingen direkte. Imidlertid påvir-kes også sysselsettingsraten av demografiske for-hold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer.
Utviklingen i sysselsettingsrater (sysselsatte som andel av antall personer mellom 15 og 74 år) er vist i tabell 3.3. Sysselsettingsraten med utgangspunkt i tall fra AKU gikk ned med 0,2 pro-sentpoeng til 68,5 prosent i gjennomsnitt i 2014.
Sysselsettingsraten er noe høyere for menn enn for kvinner, jf. tabell 3.3. I 2014 er det størst ned-gang i raten for de yngste aldersgruppene for både menn og kvinner. Det kan være flere årsaker til dette. De yngre aldersgruppene hadde også det største fallet i sysselsettingsraten i etterkant av finanskrisen. Flere studier viser at flere unge vel-ger utdanning når konjunktursituasjonen tilsier at det blir færre jobber å velge mellom. I 2014 er det, som i de fem foregående årene, også en liten ned-gang i sysselsettingsraten for både menn og kvin-ner i alderen 25 til 54. På den andre siden øker sysselsettingsraten i de eldste aldersgruppene.
Det har i flere år også vært en underliggende økning i sysselsettingsraten for disse aldersgrup-pene. Dette reflekterer trolig et økt utdan-ningsnivå, virkninger av pensjonsreformen, gene-relt bedre helse blant eldre, samtidig som arbei-det for et inkluderende arbeidsliv kan ha hatt en betydning.
Sysselsettingsraten målt ved AKU baserer seg på de som registreres som bosatte, mens syssel-satte på korttidsopphold i Norge og i uformelle arbeidsforhold også telles i NR. Utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingsratene fra KNR og AKU er presentert i figur 3.10. Nivået på begge sysselsettingsratene er klart lavere enn før finans-krisen. AKU viser den største nedgangen fra 72 prosent i 2008 til 68,5 prosent i 2014. Som det fremgår av tabell 3.3 har det vært en økning i sys-selsettingsraten for aldersgruppene over 55 år, men nedgang for de øvrige. Hvis
arbeidsledighe-ten holder seg uforandret, vil yrkesdeltakelsen utvikle seg likt med sysselsettingsraten.
Arbeidsledighet
I første halvdel av 2014 falt arbeidsledigheten noe, men økte mot slutten av året og inn i 2015 slik at årsgjennomsnittet for ledighetsraten i følge AKU ble 3,5 prosent, det samme som i 2013. Den gjen-nomsnittlige arbeidsledigheten i perioden desem-ber 2014 til februar 2015 var 3,9 prosent.
I gjennomsnitt var det 62 000 undersysselsatte personer i 2014. Det er en nedgang på 4 000 perso-ner sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2013. Samtidig var det litt flere arbeidsledige i 2014 enn i 2013. Summen av alle arbeidstimene arbeidsledige og undersysselsatte ønsket å arbeide i 2014 svarer til 107 000 heltidsjobber, noe som er litt høyere enn i 2013.
NAVs statistikk for registrerte ledige og sum-men av registrerte ledige og personer på tiltak viser er om lag uendret arbeidsledighet gjennom 2014.
NAVs tall viste en liten nedgang i antall permit-terte 2014. Ved utgangen av mars 2015 var om lag 95 000 personer enten på tiltak eller registrerte ledige. Det er en oppgang i arbeidsledigheten for nesten alle yrkesgrupper, men det er ingeniør og ikt-fag som hadde den klart største prosentvise økningen i arbeidsledighet fra mars i fjor.
Arbeidsledige som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak på 26 uker eller lengre reg-nes av NAV som langtidsledige. Denne definisjo-nen inkluderer ikke personer som i en periode har vært på arbeidsmarkedstiltak og som fortsatt er arbeidsledige etter at arbeidsmarkedstiltaket er over. Det kan dermed være vanskeligere for ulike grupper arbeidstakere å finne seg arbeid enn det langtidsledigheten i henhold til NAV sin definisjon kan tyde på. Alle arbeidsledige over 26 uker,
inklu-* Foreløpige tall
1 Nasjonalregnskapstallene (NR) avviker noe fra AKU, bl.a. ved at NR inkluderer utenlandske sjøfolk på norske skip og arbeids-innvandrere på korttidsopphold (ikke-bosatte).
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 3.2 Sysselsatte og timeverk ifølge nasjonalregnskapet1 Nivå 2014*
Endring fra året før i prosent
2009 2010 2011 2012 2013* 2014*
Timeverk Fastlands-Norge i alt. Mill. timer 3919,6 -2,0 0,2 1,7 1,8 0,7 1,6
Sysselsetting i alt 2747,0 -0,5 -0,5 1,5 2,1 1,2 1,1
Olje og utenriks sjøfart 97,5 2,9 -0,1 4,0 7,8 2,2 -0,2
Fastlands-Norge 2680,6 -0,5 -0,5 1,4 2,0 1,2 1,2
Industri og bergverksdrift 259,1 -4,4 -4,2 -0,4 1,2 1,5 0,7
Annen vareproduksjon 300,3 -4,0 -0,9 2,7 3,8 1,8 2,4
Primærnæringer 70,3 -3,3 0,6 0,6 -0,8 -1,7 1,9
Elektrisitetsforsyning 13,3 -6,0 -0,8 0,8 2,4 3,1 0,8
Bygge- og anleggsvirksomhet 216,7 -4,2 -1,5 3,7 5,6 2,9 2,7
Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning 1303,5 -0,2 -0,7 1,2 1,9 1,1 0,9 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og
naturgass 31,6 5,0 3,2 3,8 10,7 4,3 1,3
Varehandel 367,2 -1,8 -1,8 -0,7 1,3 -0,4 -0,6
Samferdsel (eks. utenriks sjøfart) 120,3 0,8 0,6 -0,5 0,3 1,6 0,7
Annen tjenesteyting 816,0 0,4 -0,3 2,4 2,5 1,7 1,6
Offentlig forvaltning 817,7 1,8 1,3 1,9 1,6 1,1 1,3
Statsforvaltningen (inklusiv helseforetakene) 301,5 1,6 1,1 1,6 1,5 1,0 1,9
Kommuneforvaltningen 516,2 1,9 1,4 2,1 1,6 1,2 0,9
sive personer som har deltatt på arbeidsmarked-stiltak, men som fortsatt er arbeidsledige, utgjorde om lag 43 prosent av de arbeidsledige i mars 2015. Det er høyere enn på samme tid i fjor.
Ledige stillinger
Statistisk sentralbyrå har siden 2010 publisert tall for ledige stillinger.2 Etter at ledige stillinger har
falt i lang tid, økte antallet ledige stillinger litt i 4.
kvartal. Antallet ledige stillinger utgjør imidlertid bare 2 prosent av summen av alle arbeidstakerfor-hold og ledige stillinger. Det er en nedgang i ledige stillinger i mange tjenesteytende næringer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 3.3 Sysselsettingsrate i prosent av alle personer i hver aldersgruppe, ifølge arbeidskraftsunder-søkelsen (AKU).
Rate 2014
Endring fra året før i prosentpoeng
2010 2011 2012 2013 2014
Sysselsettingsrate samlet 68,5 -1,2 -0,2 0,1 -0,5 -0,2
Sysselsettingsrate kvinner, 15–74 66,0 -1,3 0,0 0,1 -0,6 -0,1
Sysselsettingsrate menn, 15–74 70,9 -1,0 -0,4 0,2 -0,5 -0,3
Kvinner, 15–19 38,3 -2,9 -0,7 2,1 -1,5 -1,2
Menn, 15–19 31,5 -1,2 -1,7 1,6 -0,9 -2,3
Kvinner, 20–24 65,9 -1,1 -0,6 1,0 1,1 -1,7
Menn, 20–24 66,5 -0,7 -0,5 -0,4 -0,2 -0,9
Kvinner, 25–54 81,4 -1,3 0,0 -0,1 -0,6 -0,1
Menn, 25–54 86,2 -1,2 0,0 -0,1 -0,5 -0,3
Kvinner, 55–59 77,0 0,3 1,2 -0,6 -0,4 1,8
Menn, 55–59 82,3 -0,4 0,4 0,3 -0,7 1,0
Kvinner, 60–64 59,2 0,3 0,8 2,0 0,7 0,9
Menn, 60–64 68,6 -0,8 0,9 3,1 1,1 0,6
Kvinner, 65–74 14,5 -0,1 0,8 0,3 -0,7 0,6
Menn, 65–74 24,1 2,0 0,0 -0,2 -0,2 1,4
1 Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annon-sere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 3.4 Arbeidsledige, deltidssysselsatte og midlertidig ansatte, ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)1.
Nivå 2014
Endring fra året før i tusen personer
2010 2011 2012 2013 2014
Arbeidsledige i alt, 1000 personer 96 12 -8 0 9 1
Kvinner 42 5 1 -3 7 0
Menn 54 8 -9 3 2 1
Deltidssysselsatte, 1000 personer 661 6 4 13 1 -23
Undersysselsatte1 62 7 3 -3 -1 -4
Midlertidig ansatte, 1000 personer 191 6 -5 15 -1 -10
Befolkningsutvikling og arbeidsinnvandring
Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvand-ring til Norge. Dette har hatt stor virkning for arbeidsmarkedet, men denne avspeiles i varier-ende og noe usikker grad i offisiell statistikk. Se boks 3.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinn-vandringen fanges opp i ulike statistikker.
Arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, er gjerne i de mest yrkesaktive aldersgruppene.
Imidlertid er sysselsettingsandelene blant bosatte
2 Statistikken baserer seg på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal. Statistikken viser nivået og utviklingen på etterspørselen etter arbeidskraft totalt og fordelt på næring. Statistikken er sammenlignbar med til-svarende statistikk i europeiske land. Nivået fra Statistisk sentralbyrås statistikk for ledige stillinger er høyere sam-menlignet med NAVs månedlige statistikk, da Statistisk sentralbyrås statistikk bl.a. også inneholder ledige stillin-ger som utelukkende er utlyst på bedrifters egne hjemme-sider.
Figur 3.10 Sysselsetting fra KNR og AKU som andel av antall personer i alderen 15 til 74 år. Tal-lene før 2006 er i AKU forlenget bakover med vek-strater i den gamle definisjonen av arbeidsstyrken.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
0 68 69 70 71 72 73 74 75 76
2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004
Sysselsetting (AKU) Sysselsetting (KNR)
Arbeidsstyrken (AKU)
1 Sesongjusterte tall ved utgangen av mars 2015 i forhold til årsgjennomsnittet for 2014.
2 Alle arbeidsledige over 26 uker inklusive personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak, men som fortsatt er arbeidsledige.
3 Total tilgang gjennom året, ikke gjennomsnitt per måned.
Kilde: Arbeids- og velferdsetaten.
Tabell 3.5 Arbeidsmarkedstall fra Arbeids- og velferdsetaten, gjennomsnittlige månedstall i 1000 personer.
Nivå 2014
Endring fra året før
2009 2010 2011 2012 2013 2014
mars 20151 Gjennomsnittlig registrert helt ledige 75,3 26,8 5,4 -7,0 -3,7 4,0 5,5 2,8
Langtidsledige2 35,3
Helt permitterte gjennomsnitt 1,7 6,3 -1,0 -33,8 -1,7 -0,7 -0,4 Ordinære tiltaksdeltakere, gjennomsnitt 12,7 5,0 0,2 -3,1 1,2 -0,8 -3,3
Delvis ledige, gjennomsnitt 27,4 9,0 1,3 -6,9 -2,6 0,4 1,4
Tilgang ledige stillinger3 197,9 -97,8 -24,1 4,6 -11,3 -22,4 -15,5 Gjennomsnittlig beholdning ledige stillinger 0,0 -2,8 0,5 9,4
Figur 3.11 Antall arbeidsledige i 1000. Sesong-justert.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten.
0 20 40 60 80 100 120
Mar.
2015 Feb.
2014 Feb.
2013 Feb.
2012 Feb.
2011 Feb.
2010 Feb.
2009 Feb.
2008 Feb.
2007 Feb.
2006
Arbeidsledige (AKU) (1 000 personar), sesongjustert Registrerte arbeidsledige + ordinære tiltak, sesongjustert (1 000 personar)
Registrerte arbeidsledige ved NAV (1 000 personar), sesongjustert
innvandrere fra EØS-landene i Sentral- og Øst-Europa3 lavere enn for samme aldersgrupper i resten av befolkningen.