For konsumgruppen transport, økte prisene med 2,3 prosent i 2014 etter en vekst på 1,4 pro-sent året før. Det var også her stor variasjon i utviklingen for undergruppene. Mens prisene på passasjertransport med fly falt med 0,6 prosent i fjor, steg prisene på passasjertransport med båt og på vei med hhv. 5,6 og 4,5 prosent.
Prisene på post og teletjenester falt med 0,8 pro-sent i fjor, etter et fall på 2,1 propro-sent året før. Med unntak av oppgang i 2002 og 2006 har prisene på denne gruppen falt siden 1990. Prisene på teletje-nester, som utgjør 85 prosent av konsumgruppen, falt med 0,7 prosent i fjor og bidro med det til å trekke den samlede prisveksten ned. Fall i prisene på teleutstyr trakk i samme retning. I motsatt ret-ning trakk utviklingen i prisene på posttjenester med en årsvekst på 3,8 prosent.
Konsumgruppen kultur og fritid hadde en pris-vekst på 2,1 prosent i 2014 etter en pris-vekst på 0,9 prosent året før. Prisene på bøker steg med 5 pro-sent i fjor og bidro til å trekke den samlede pris-veksten opp. Fall i prisene på audiovisuelt utstyr har de siste årene bidratt til å trekke den samlede prisveksten ned. Det skjedde også i fjor.
2.2 Anslag på konsumprisutviklingen
KWh. Fra årsskiftet og fram til 16. mars har pri-sene variert mellom 18 og 37 øre pr. KWh. Sys-temprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2015 pr. 16. mars gir en gjennom-snittlig systempris på rundt 23 øre pr. KWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på rundt 24,8 øre pr. KWh i fjor. Gjennomsnittlig nettleie inklu-dert avgifter økte med 4,1 prosent ved inngangen av 2015. Det legges til grunn at nettleien som van-lig ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil holde seg på samme nivå i 2015 som i 2014. Usikkerheten knyttet til utviklin-gen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.4 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisi-tetsprisene, vil endre prisveksten med 0,5 prosent-poeng i forhold til referansebanen.
Utviklingen i prisene på norskproduserte jord-bruksvarer vil blant annet avhenge av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut gjennom pris-endringer. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningstek-nisk forutsetning, er det lagt til grunn at produ-sentprisene på norskproduserte jordbruksvarer øker med 1 prosent fra 2014 til 2015.
Prisene på varer til konsum påvirkes av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopp-legget for 2015 innebærer bare mindre endringer i forhold til referansesystemet og er ikke ventet å påvirke prisveksten i 2015.
2.2.2 Modellresultater
Beregningene som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i KPI på 2,3 prosent fra 2014 til 2015. Dette innebærer en økning i prisstignin-gen på 0,3 prosentpoeng fra i fjor. Den underlig-gende prisveksten, målt ved KPI-JAE, øker i modellberegningen med 2,8 prosent, mot en vekst på 2,4 prosent i fjor.
Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende pris-veksten, målt ved KPI-JAE, vil stige gjennom året, fra 2,5 prosent i 1. kvartal til 2,9 prosent i 4. kvar-tal. Også prisveksten målt ved KPI stiger i bereg-ningene gjennom året, fra 1,9 prosent i 1. kvartal til 2,7 prosent i 4. kvartal.
Et anslag på KPI-veksten på 2,3 prosent er likt med de siste anslagene til Norges Bank og Statis-tisk sentralbyrå, men litt høyere enn Finansdepar-tementets anslag fra oktober i fjor på 2,1 prosent, jf. tabell 3.6 i kapittel 3.
2.2.3 Utvalgets anslag på konsumpris-veksten i 2015
I den foreløpige rapporten publisert 16. februar, anslo Beregningsutvalget en vekst i KPI på om lag 2¼ prosent fra 2014 til 2015. Anslaget var basert på modellberegningen referert til ovenfor hvor det ble forutsatt at krona, målt ved den importveide kronekursen, som årsgjennomsnitt ville svekke seg med 5 prosent fra 2014 til 2015.
1 Negativ endring betyr appresiering av norske kroner.
2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer.
3 Prisen på jordbruksprodukter til produsent eksklusive subsidier og avgifter.
4 Prisen på elektrisk kraft som husholdningene betaler ifølge KPI.
Kilde: Beregningsutvalget.
Tabell 2.3 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2014 til 2015. Prosentvis vekst fra året før.
2014 2015
Importveid valutakurs1 5,3 5,0
Importpriser, tradisjonelle varer 5,4 4,7
Konsumrelaterte varer 2 5,9 5,9
Øvrige varer 3,5 -0,2
Råolje i NOK -3,0 -27,4
Priser på jordbruksvarer3 0,9 1,0
Elektrisitetspris4 -6,9 0,0
En slik svekkelse forutsetter at krona raskt må styrke seg i tiden framover med om lag 3 prosent i forhold til nivået 25. mars. Hvis kronekursen deri-mot holder seg på dette nivået, vil kronesvekkel-sen fra 2014 til 2015 bli vel 7 prokronesvekkel-sent. Beregninger på KVARTS viser at KPI-veksten i så fall ville bli 2,6 prosent.
Beregningsutvalget anslår den gjennomsnittlige veksten i KPI fra 2014 til 2015 til om lag 2½ pro-sent.
Tabell 2.4 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2015 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen.
1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året
KPI 1,9 2,2 2,2 2,7 2,3
KPI-JAE 2,5 2,8 2,9 2,9 2,8
Virkninger på KPI av:
10 prosentpoeng høyere/lavere elektrisitetsprisvekst +/-0,4 +/-0,4 +/-0,5 +/-0,5 +/-0,5 4 prosent svakere/sterkere krone +/-0,4 +/-0,6 +/-0,8 +/-0,9 +/-0,7 100 kroner høyere/lavere oljepris +/-0,2 +/-0,2 +/-0,3 +/-0,3 +/-0,2
Figur 2.5 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1.
1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens sti-plet linje er resultatet av modellberegningen.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
0 1 2 3 4
2015 2014
2013 2012
KPI-JAE
KPI
Kapittel 3
Makroøkonomisk utvikling
Internasjonal økonomi
– Veksten i verdensøkonomien var den samme i 2014 som året før. Det er store forskjeller mel-lom land og regioner. I USA fortsetter oppgan-gen, mens euroområdet sliter. I framvoksende økonomier er veksten avtagende, men fortsatt langt høyere enn i industrilandene. For Norges handelspartnere samlet gikk veksten opp fra 1,3 prosent i 2013 til 2,1 prosent i fjor.
– IMF anslår at veksten i verdensøkonomien vil bli 3,5 prosent i 2015, litt høyere enn i 2014. Det er industrilandene som vil stå for økningen i veksten, der BNP anslås å øke fra 1,8 til 2,4 pro-sent. Veksten i framvoksende økonomier ven-tes å avta litt, fra 4,6 til 4,3 prosent. Anslaget for 2015 er noe nedjustert siden IMFs anslag i oktober 2014, til tross for at oljeprisen har falt markert siden i fjor sommer.
– Arbeidsledigheten er fortsatt høy internasjo-nalt. Etter å ha nådd en topp i 2013 på 12 pro-sent, falt arbeidsledigheten i euroområdet til 11,6 prosent i 2014. Utviklingen har vært mer positiv i USA og Tyskland, der arbeidsledighe-ten har falt til henholdsvis 6,2 og 5 prosent.
– Det kraftige fallet i oljeprisen i 2014 skyldes dels at veksten i etterspørselen har vært lavere enn forventet, særlig i framvoksende økono-mier, men i større grad at tilbudet av olje har økt, bl.a. fra USA. Lavere oljepris øker kjøpe-kraften i oljeimporterende land og kan støtte opp under veksten i verdensøkonomien.
– Usikkerheten til utviklingen framover er bety-delig. Finansmarkedene har vist seg skjøre de senere årene, og uventede hendelser fører raskt til store svingninger. Den geopolitiske situasjonen i Russland og Ukraina er fortsatt spent. Nyvalget i Hellas i januar har medført ny usikkerhet om gresk økonomisk politikk, men faren for at en eventuell gresk krise skal spre
seg til andre deler av euroområdet omtales av IMF som mindre enn tidligere. Inflasjonen i euroområdet er nå negativ, og faren for defla-sjon eller uønsket lav infladefla-sjon er den siste tiden trukket fram som et risikomoment.
Norsk økonomi
– Lav vekst hos Norges viktigste handelspart-nere har lenge dempet eksportutviklingen, men veksten tok seg litt opp i 2014. Høy vekst i etterspørselen fra offentlig forvaltning og moderat vekst i husholdningens konsum og tradisjonell eksport bidro til at BNP Fastlands-Norge økte med 2,3 prosent i 2014. Aktivitets-veksten falt fra første til andre halvår.
– Sysselsettingsveksten var i 2014 1,1 prosent.
For første gang på lang tid økte ikke sysselset-tingen i verfts- og transportmiddelindustri eller i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr som er industrinæringer med store leve-ranser til oljevirksomheten. Sysselsettingsra-ten viste en fortsatt nedgang i 2014 og nivået er betydelig lavere enn før finanskrisen.
– Arbeidsledigheten i Norge økte gjennom andre halvår av 2014 og inn i 2015 og ledighets-raten (AKU) var i perioden desember 2014 til februar 2015 3,9 prosent. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for 2014 var 3,5 prosent.
– Kraftig fall i oljeprisen gjennom høsten 2014 og i starten av 2015 svekker utsiktene for oljenæ-ringen. Markert fall i etterspørselen fra petrole-umsvirksomheten og relativ svak utvikling i fastlandsnæringenes investeringer ventes å bidra til lav aktivitetsvekst i 2015. Ekspansiv finanspolitikk, lavere rente og en svak krone vil imidlertid dempe konjunkturnedgangen i 2015. Anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge for 2015 er gjennomgående klart lavere enn trendvekst.