Under utarbeidelsen av et spørreskjema er det mange faktorer å ta hensyn til.
Hellevik (2002) fremhever at det er viktig med lett forståelige ord og enkel språkføring når man skal utarbeide spørsmål til et spørreskjema. Denne innbærer blant annet å unngå bruken av flertydige uttrykk som kan tolkes ulikt av informantene. Det er også viktig å unngå at spørsmålene er ledende. Før undersøkelsen skulle gjennomføres, ble spørreskjemaet prøvd ut på et mindre antall ungdomsskoleelever. Hensikten med dette var å sjekke om det var ord eller uttrykk som var vanskelige å forstå, eller om det var svaralternativer som ikke var tilstrekkelig uttømmende. Det viste seg at det var noen spørsmål som kunne være vanskelige å forstå, og nødvendige endringer ble gjort.
Flere av spørsmålene som ble brukt, har for øvrig blitt benyttet i andre spørreundersøkelser som Sørlie og Nordahls undersøkelse ”Skole og
samspillsvansker” (1998) og Theies ”Prosjekt skolevurdering” (1998). Fordelen ved å benytte slike spørsmål, er at dette er spørsmål som har vært gjennom et grundig forarbeid. Ved å bruke disse spørsmålene gis det også en mulighet til å sammenligne svarene fra denne undersøkelsen med tidligere undersøkelser. Spørreskjema er for øvrig vedlagt oppgaven (vedlegg 1).
51
Hvor mange spørsmål et spørreskjema består av og hvordan disse plasseres, er en annen viktig faktor når man skal utarbeide et spørreskjema. Mordal (2000) bruker begrepet ordningseffekter om alle typer svarpåvirkning som følge av for eksempel hvor spørsmål om ømtålige eller nærgående temaer blir plassert i et spørreskjema.
Et eksempel fra spørreskjemaet i denne undersøkelsen er hvordan spørsmålene om skoleprestasjoner og karakterer er plassert. Slike spørsmål kan oppleves som private og nærgående for enkelte elever. Dette gjelder nok spesielt elever med svake
skoleprestasjoner. Dersom slike spørsmål kommer tidlig i et spørreskjema, kan dette føre til at informanten blir mindre villig til å svare på resten av spørsmålene. Disse spørsmålene ble derfor plassert sent i spørreskjemaet. Når det gjelder antall spørsmål, var det en målsetting at det ikke skulle ta lenger enn 15 til 20 minutter å gjennomføre undersøkelsen. Det var også viktig at det ikke ble for mange spørsmål innenfor samme tema. Totalt antall spørsmål ble derfor 76.
Det var et mål at svaralternativene skulle være uttømmende, det vil si at alle
informantene skulle ha en mulighet til å finne et passende svar. Svaralternativet ”Vet ikke” har ikke blitt benyttet i dette spørreskjemaet. Årsaken til dette var et ønske om at elevene skulle være nødt til å ta stilling til utsagnene eller spørsmålene. På den måten kan man for eksempel unngå at elevene spontant velger ”Vet ikke” for å bli fort ferdig. Mordal (2000) vektlegger at bruken av ”Vet ikke” må være gjennomtenkt. Når man velger å ikke ta med et slikt svaralternativ, er det viktig å unngå at informanten får spørsmål om forhold som det er mulig at de faktisk ikke vet noe om. Under utarbeidelsen av spørreskjemaet var det en målsetting at spørsmålene skulle være formulert på en slik måte at de var enkle å forstå, og at samtlige elever skulle ha en forutsetning for å svare. Det ble derfor vurdert dit hen at svaralternativet ”Vet ikke”
ikke var nødvendig.
4.3.1 Oppsett av spørsmål og svaralternativer
Spørsmålene og svaralternativene i spørreskjemaet er i hovedsak satt opp på tre ulike måter. Utover disse var det noen enkeltspørsmål som var formulert annerledes.
Den første typen av spørsmål innebærer en to-delt operasjon. Spørsmålene er stilt opp som to ulike beskrivelser av et klassemiljø. I første rekke skal elevene ta stilling til hvilken av de to beskrivelsene som de mener passer på deres klasse. Deretter skal
52
de krysse av for hvorvidt de mener beskrivelsen passer i noen grad eller meget bra på deres klasse. Fordi denne typen spørsmål innebærer en slik to-delt operasjon, er det spesielt viktig at instruksjonen til disse spørsmålene er god. For å være sikker på at disse spørsmålene skulle bli riktig besvart, ble lærerne gjort spesielt oppmerksom på at disse spørsmålene kunne være vanskelig for elevene å svare på. Figur 4.1 er et eksempel på et slikt spørsmål. Denne måten å formulere et spørsmål på er hentet fra undersøkelsen ”Prosjekt skolevurdering” av Steinar Theie (1998).
Passer
elevene sent til timene mens i andre klasser møter
elevene presis
□ □
Figur 4.1: Eksempel på spørsmål formulert som beskrivelser av to klasser. Elevene ble bedt om å velge den beskrivelsen de mente passet best for deres klasse, og deretter angi i hvilken grad de mente beskrivelsen passet.
Den andre typen av spørsmål var formulert som påstander elevene skulle ta stilling til, og så angi grad av enighet i påstanden. Figur 4.2 er et eksempel på hvordan disse spørsmålene var satt opp i spørreskjemaet.
Svært uenig Uenig Enig Helt enig Det er klare regler for hvordan man skal oppføre
seg i klassen.
□ □ □ □
Figur 4.2: Eksempel på spørsmål formulert som utsagn hvor elevene ble bedt om å angi grad av enighet.
Den tredje typen av spørsmål var utsagn hvor elevene skulle angi hyppigheten til ulike forhold. Spørsmålene som dreide seg om hvordan elevene oppførte seg i klassen var blant annet stilt opp på denne måten. Figur 4.3 viser hvordan disse spørsmålene var stilt opp.
Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Svært ofte Hvor ofte hender det at du drømmer deg
bort i timen og tenker på andre ting enn
skolearbeidet?
□ □ □ □ □
Figur 4.3: Eksempel på spørsmål formulert som utsagn om et fenomen elevene skulle angi hyppigheten til.
53