Utbedringsstrategier

Ved å sammenligne data fra tilstandsregistreringen med kravene som stilles ved fullgod- og utbedringsstandard vises behovet for utbedring. Med bakgrunn i denne skal en av tre strategier velges. Alle de tre strategiene er laget for at en utbedring skal foregå i eksisterende trasé, slik at store deler av eksisterende veg brukes.

For å kunne velge mellom strategiene forutsettes det at prosjektgruppen har en formening om kostnad. Det forventes ikke at det detaljregnes på kostnad, men at man har en formening om strategivalget vil gi utslag på kostnadene.

1. Fullgod

Dette er en strategi for utbedring etter fullgod vegnormalstandard, som ved nybygging. Denne strategien skal være førstevalget der det er lite gap mellom standarden på vegen som skal utbedres og vegnormalkravene. Dersom en faglig vurdering ut i fra tilgjengelige midler tilsier at en utbedring etter strategi fullgod blir for dyrt, skal strategi utbedring velges. Likeså dersom vurderingen konkluderer med at strategi utbedring er god nok ut fra målsettingen for vegen, skal strategi utbedring velges.

2. Utbedring

Dette er en strategi for utbedring etter forslaget til ny utbedringsstandard. Det stilles reduserte krav til blant annet linjeføring og bredde for å få utbedret vegen til en akseptabel standard.

Strategien velges der vurderinger tilsier at strategi fullgod ikke er gjennomførbar. Dersom en faglig vurdering ut i fra tilgjengelige midler tilsier at en utbedring etter strategi utbedring blir for dyrt, skal strategi enkeltkomponenter velges.

3. Enkeltkomponenter

Dette er en strategi der vegen utbedres for å oppfylle utbedringsstandarden for enkelte krav.

Bruksområdet for denne strategien er der man kun har midler til utbedring av enkelte punkter eller korte strekninger jamfør kapittel 7.7. Typiske eksempler på tiltak er utretting av krappe kurver, fjerning av sikthinder eller lignende. Dersom det er steder på vegen der det er registrert gjentatte ulykker, bør disse punktene utbedres som et minimum. Strategien kan også innebære en gjennomgående utbedring av enkelte standardkomponenter som for eksempel utslaking av sideområdet og siktrydding.

Strategi enkeltkomponenter kan i tillegg brukes som en del av en trinnvis utbedring, men da kreves det at rekkefølgen på tiltakene vurderes nøye for å unngå at unødig arbeid gjøres. For eksempel vil oppsetting av rekkverk være unødig dersom kjøp av grunn og utslaking av sideterreng gjøres noen år senere.

8.5.1 V

Gjennom presentasjon av utbedringsbehovet har man fått en fremstilling av hva som må utbedres ved å velge strategi fullgod og strategi utbedring. I kapittel 8.5 er det også presentert en strategi enkeltkomponenter, men denne er kun tenkt brukt der man har sterkt begrenset med midler til utbedringen eller andre forhold tilsier at man ikke kan velge strategi fullgod eller utbedring. Det betyr at det i utgangspunktet skal velges mellom strategiene fullgod og utbedring.

Valg av utbedringsstrategi skal gjøres med grunnlag i forskjellen i utbedringsbehov. Dersom man etter presentasjonen av utbedringsbehovet kommer frem til at det er stor forskjell i utbedringsbehov mellom å velge strategi fullgod i forhold til å velge strategi utbedring kan man ta dette som indikasjon på at strategi utbedring bør velges. Likeså dersom man kommer frem til at det er stor forskjell mellom eksisterende vegs standard og fullgod standard vil strategi utbedring kunne gi en mindre forskjell og sådan fremstå som gunstigere å velge.

Derimot, dersom man ser at det er liten forskjell i utbedringsbehovet mellom de to strategiene vil det være riktig å utbedre etter strategi fullgod da tiltakets størrelse vil bli så godt som uforandret. Hva som oppfattes som liten forskjell og stor forskjell i utbedringsbehov mellom de to strategiene vil være opp til de som utfører analysen og skal stå for valgene.

I denne metodikken er det ikke fokusert på å regne ut tiltakenes kostnad for å legge den til grunn for valg av utbedringsstrategi. Noen vil kanskje mene at det er kostnaden som er styrende og at det må gjøres et anslag på denne. Likevel mener vi at kostnadene representeres godt nok på et så tidlig stadium i prosjektet som dette. Meningen er å komme frem til om vegen kan utvikles i eksisterende trasé eller ikke, og hva utbedringsbehovet er. Tankegangen bak dette er at der utbedringsbehovet er stort er kostnaden større enn der utbedringsbehovet er lite.

Der det av ulike årsaker er umulig å utbedre eksisterende veg for å oppnå ønsket målsetning, blir resultatet å velge ny vegtrasé. I tilstandsregistreringen og analysen av denne er det avdekket at verken strategi fullgod eller utbedring er riktig løsning. Vanskeligheter med å utbedre i eksisterende trasé kan blant annet skyldes randbebyggelse nært inntil vegen eller høy avkjørselstetthet.

8.6 V

Ved å følge denne metodikken finner man i grove trekk hva som må utbedres på en eksisterende vegstrekning for å tilfredsstille dagens vegnormalstandard (fullgod standard), og den nyutviklede utbedringsstandarden. Det er også gjennom metodikken valgt en utbedringsstrategi for hvordan vegstrekningen skal utbedres.

I det videre arbeidet etter at man har fått klarlagt hva som skal utbedres og til hvilke standard man skal utbedre vegen til, gjenstår en del arbeid før byggingen skal starte. Det må blant annet settes i gang arbeid med reguleringsplan og vegstrekningen må detaljprosjekteres. Dette

I arbeidet med oppgaven har vi vært i kontakt med Jørn Reinsborg som er ansatt i

Vegdirektoratet, utbyggingsavdelingen. Gjennom han har vi fått tilført mange synspunkter på hvordan utbedringsarbeidet bør foregå etter at utbedringsbehovet er funnet, noe av dette oppsummeres her. Reinsborg foretrekker her en tredeling:

De lette vurderingene

Det første vi må gjøre når vi skal utbedre en vegstrekning er å erverve nok grunn på begge sider av vegen. Når vi har tilstrekkelig med grunn må det avskoges der det står skog og etablere sikkerhetssoner på begge sider, men der etablering av sikkerhetssone er for kostbart, settes det opp rekkverk.

Spesielle avklaringer

Det må avklares om eventuelle tunneler skal være med i utbedringsplanleggingen og eventuelt hva.

Dersom det skal gjøres noe med bruene og kulvertene, må vi få en enkelt, faglig vurdering av alle disse, som består av en tegning med en enkelt tilstandsrapport. Om konstruksjonen kan utbedres, utvikles eller må det bygges ny er sentrale spørsmål å få svar på i tilstandsrapporten. Må brua bygges ny, bør den bygges ved siden av den gamle som avvikler trafikken i byggetiden før den rives.

De vanskelige vurderingene

Man bør begynne med en vurdering av horisontal og vertikalkurvatur. Dersom det er store standardsprang må man gjøre noe med det dårligste først, helt til man har et akseptabelt nivå og jevn standard på strekningen.

Bredden må vurderes, jevnt og forutsigbar bredde må prioriteres.

Det tredje punktet er bæreevne og drenering. I metodikken vår har vi ikke vurdert utbedringsbehov for dette. Er det åpenbare svake punkter, kan det være lurt å gjøre noe med disse, enten det skyldes vegkropp eller drenssystem.

Kryss og avkjørsler gjennomgås. Sentrale spørsmål å finne svar på er om alle er nødvendige, og om kryss bør flyttes av sikkerhetsmessige grunner eller om det kan utbedres der det ligger. Avkjørsler kan slåes sammen eller man kan bygge en lokalveg for samling av flere avkjørsler.

Miljøaspektene må tenkes gjennom. Støyproblematikk og vannhåndtering er tema vi må gjøre et estimat på hva vil koste.

Trafikantens opplevelse må tenkes gjennom. På noen partier langs en veg kan det være riktig å fjerne noe mer vegetasjon enn det som er nødvendig for at trafikantene skal få se fine elementer i naturen og kulturlandskapet.