Dimensjoneringsklasser

I utarbeidelsen av et regelverk for utbedring av veger må det vurderes hvilke veger som skal bygges ut til fullgod standard og hvilke som skal ha utbedringsstandard. I denne rapporten har vi valgt å se på stamveger og hovedveger med ÅDT<12000 og fartsgrense mellom 60-90 km/t. Det betyr at veger som utelukkes fra disse grenseverdiene skal utformes etter fullgod standard ved utbedring.

For å undersøke hvor stor del av vegnettet som faller inn under de ulike dimensjoneringsklassene har vi innhentet trafikkdata for alle landets Europa-, Riks- og Fylkesveger. Tabell 20 viser antall kilometer veg inndelt i ÅDT-kategorier. Med en øvre

grense for utbedringsstandarden på ÅDT<12000 vil 98 % av vegnettet kunne utbedres etter denne.

Tabell 20: Antall kilometer veg inndelt i ÅDT-kategorier for Ev, Rv og Fv. Kilde: NVDB Vegtype ÅDT

0-300 301-1500 1501-4000 4001-6000 6001-8000 8001-12000 > 12000 Totalt

Europaveg 228 2112 1994 534 366 447 740 6421

Et annet resultatet er at hele 75 % av vegnettet har ÅDT mindre enn 1500 kjt/døgn. Det betyr at mengden lavtrafikerte veger er 3 ganger større enn høytrafikerte veger hvis vi setter skillet på 1500 kjt/døgn. Setter vi skillet på 4000 er hele 91 % av vegnettet lavtrafikert.

Parameteren som bestemmer om veger skal utformes etter utbedringsstandard eller fullgod standard er altså ÅDT. Denne grenseverdien er satt med sikkerhetshensyn. For de vegene med ÅDT>12000 anser vi at risikoen for ulykker øker betraktelig hvis det skal innføres en utbedringsstandard for disse. Med nullvisjonen som grunnlag har vi derfor innført et maksimumskrav på 12000 kjt/døgn for å velge utbedringsstandard.

Siden dette er et forslag til et nytt regelverk foreslås det hvordan utbedringsstandarden bør inkluderes i eksisterende regelverk. I forhold til hvor man skal slå opp i normalen er det to muligheter:

En utbedringsstandard for hver dimensjoneringsklasse.

Som et eget kapittel som i dagens Håndbok 017.

Siden utbedringsstandarden omfatter mange dimensjoneringsklasser mener vi det er mer oversiktlig å knytte dem til de eksisterende klassene i Håndbok 017. Det gjør at hver dimensjoneringsklasse som skal kunne utbedres etter utbedringsstandarden får en egen prosjekteringstabell med krav.

De dimensjoneringsklassene som vi med prosjektgruppen til Statens vegvesen er blitt enige om trenger en utbedringsstandard er: S1, S2, S3, S4, S5, H1, H2 og Sa3. Av den grunn vil det i denne rapporten fokuseres på utbedringskrav til disse dimensjoneringsklassene.

Prosjekteringstabellene for utbedringsstandarden er sammenstilt som følge av endringer i grunnparametre og vist fullstendig i bilag 1 – 7. Vi har oppsummert de geometriske minstekravene til henholdsvis vårt forslag til utbedringsstandard og fullgod standard i tabell 21.

Tabell 21: Oppsummering av minstekravene i utbedringsstandard og fullgod standard.

Horisontalparametre Vertikalparametre

Nabokurve Klotoide Siktlengde Rv,høg Rv,lav Overhøyde Stigning Res. fall Dimensjonerings-

7.2.1 E

H1

H2

Ved å utbedre etter fullgod standard, kan minste horisontalkurveradius være 200 m. Gjennom fravik vil man kunne benytte 150 m som minimumsverdi. I vår beregning av prosjekteringstabeller finner vi absolutte minimum for horisontalkurver for H1 og H2 å være 188 m (Se bilag 6). Denne beregningen har inngangsparametere: 80 km/t, ingen sikkerhetsfaktor for friksjon og maksimal overhøyde på 8 %. Dette betyr at dersom det skal benyttes horisontalkurvatur ned mot 150 m må det gjøres tiltak som for eksempel bygge opp mer overhøyde eller skilte med farlig/skarp sving. Vi mener derfor at fullgod standard ikke bør benytte horisontalkurvatur ned mot 150 m og at fraviksmuligheten bør falle bort.

For utbedringsstandarden har vi valgt å beholde fraviksmuligheten for horisontalkurvatur. Ut fra beregninger skal minste horisontalkurveradius være 200 m, men vi foreslår å tillate 150 m der disse finnes fra før på eksisterende veg. Det må derimot gjøres tiltak som å bygge opp mer overhøyde eller skilte med farlig/skarp sving. Frittstående kurver med radius mellom 150 -200 m kan dermed bli godkjent der et av tiltakene over gjennomføres.

7.3 P

Som det kommer frem av kapittel 4.4 skal det i dagens regelverk legges til grunn trafikktall 20 år etter åpningsåret. Dimensjonerende trafikk baseres da på en årlig trafikkøkning. Ved en trafikkvekst på eksempelvis 1,5 % per år over 20 år, vil dagens regelverk for utbedring begrense seg til å gjelde på veger med ÅDT lavere enn 3000 i planleggingsåret. Som det kommer frem av kapittel 4.3 benytter Sverige dimensjonerende trafikk 10 år etter åpningsåret

i forbindelse med utbedringsarbeider. Et spørsmål vil derfor være; hva er riktig perspektiv på et utbedringsarbeid?

Fordeler med 20 års perspektiv:

- Langt planleggingsperspektiv gir forutsigbarhet for interessenter langs vegen.

- Krever at det bygges en veg med god kvalitet

- Muligens lettere å få midler til et prosjekt som planlegges for å vare i mange år.

Fordeler med 10 års perspektiv:

- Kan bli billigere å bygge, da vegen ikke skal vare så lenge - Blir det billigere å bygge får man utbedret flere veger

Det er fordeler både ved å velge 10 og 20 års perspektiv ved utbedring av veger. Da en vegutbedring ofte er en stor investering mener vi det er mest fornuftig å planlegge så langsiktig som mulig. Dette fordi statens penger bør forvaltes på en så god måte som mulig. I dag er det nedfelt i forskrift etter veglovens § 13 om anlegg av offentlig veg av 29. mars 2007:

”Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal arealbruk og vegfunksjoner vurderes i et 20 års perspektiv etter vegåpning”. Derimot ved konsekvensanalyser av planlagte tiltak settes analyseperioden vanligvis til 25 år og levetiden til 40 år. (Statens vegvesen, 2008c) Det er altså ikke noen sammenheng mellom de ulike perspektivlengdene.

Med bakgrunn i dette mener vi det bør brukes et 20 års perspektiv også ved utbedring av veger. De argumentene som veier tyngst i denne avgjørelsen er at man søker å skape en forutsigbarhet for interessenter langs vegen, og at man skal bygge med god kvalitet slik at levetiden til vegen er lang også ved en utbedring.