Ungdoms helse nasjonalt og regionalt i Telemark

«Sosiale ulikheter i ungdoms liv. Hva sier Ungdataundersøkelsene?» og

«Kosthold blant ungdom i Porsgrunn».

2.1 Ungdoms helse nasjonalt og regionalt i Telemark

2.1.1 Ungdoms helse nasjonalt

Ungdommene har fått spørsmål om egen fysiske og psykiske helse i både HEVAS- og Ungdataundersøkelsen. Det kan være utfordrende å skille mellom fysisk og psykisk plager, ettersom disse til dels er overlappende. Mens HEVAS- rapporten inkluderer både fysiske og psykiske plager i sine spørsmål om

subjektive helseplager, har rapporten «Ung i Telemark 2015» et klarere skille mellom fysiske og psykiske plager.

I HEVAS-undersøkelsen får ungdommene blant annet spørsmål relatert til subjektive helseplager, livstilfredshet og selvrapportert helse (Samdal, Mathisen, Torsheim, Røssing Diseth, Fismen, Larsen, Wold & Årdal, 2016, s. 38). På spørsmål om helseplager blir ungdommene bedt om å krysse av på de ulike plagene de har, og oppgi hvor ofte de opplever disse helseplagene (Samdal et al., 2016, s. 38).

Undersøkelsen avdekker signifikante kjønnsforskjeller blant elevene som oppgir at de har svært god helse. Blant 6. klassingene svarer 45 prosent av guttene at de

har svært god helse, mens 44 prosent av jentene svarer det samme (Samdal et al., 2016, s. 38). Også her synker andelen jenter som oppgir at de har svært god helse utover ungdomstiden. Mens 36 prosent av jentene i 7. klasse oppga at de har svært god helse, oppga 32 prosent det samme på Vg1 (Samdal et al., 2016, s. 38).

Undersøkelsen viste også at jenter i større grad enn gutter opplevde subjektive helseplager daglig (Samdal et al., 2016, s. 38). Blant guttene oppgir 14 prosent av sjetteklassingene at de har en eller flere subjektive helseplager daglig, mens andelen på Vg1 er 16 prosent. Blant jentene ser man er større vekst, der 17 prosent av jentene opplever en eller flere helseplager daglig, mens andelen stiger gradvis til 32 prosent blant elevene på Vg1 (Samdal et al., 2016, s. 38).

HEVAS-rapporten trekker frem at konsekvensene av psykiske helseplager kan få større ringvirkninger enn somatiske plager. Økt sannsynlighet for rusmisbruk og frafall i videregående skole, og senere dårlig arbeidstilknytning, dårlig

økonomiske og lite sosialt nettverk kan bli mulige utfall dersom psykiske helseplager i ungdomstiden utvikler seg til å bli psykiske lidelser (Samdal et al., 2016, s. 37). Rapporten «Ung i Telemark 2015» trekker også frem at ungdommer med psykiske helseplager har høyere sannsynlighet for psykiske helseplager som voksen (Aase et al., 2015, s. 58).

På spørsmål om livstilfredshet kommer det frem at de aller fleste ungdommer er tilfreds med livet sitt (Samdal et al., 2016, s. 38). Kjønnsforskjellene er små blant 6. klassingene, men utover ungdomstiden ser man økende kjønnsforskjeller.

Andelen gutter som er middels eller høyere tilfreds med livet sitt ligger tilnærmet stabilt på 90 prosent i alle klassetrinnene. Blant jenter synker andelen jenter som er tilfreds utover i ungdomstiden med 12 prosentpoeng (Samdal et al., 2016, s.

38).

Undersøkelsen avdekket altså tydelige kjønnsforskjeller, der jenter rapporterer om lavere grad av livstilfredshet og selvrapportert helse, i tillegg til høyere forekomst av subjektive helseplager, sammenlignet med gutter. Man ser også en tendens til at jenter blir mindre tilfreds med eget liv og helse, i tillegg til en økning av daglige helseplager, gjennom ungdomstiden (Samdal et al., 2016, s. 38).

2.1.2 Ungdoms helse i Telemark

Også de regionale tallene av Ungdataundersøkelsen viser klare kjønnsforskjeller i fysisk og psykisk helseplager. Blant de fysiske helseplagene er det hodepine og nakke –og skuldersmerter som er de vanligste helseplagene blant

ungdomsskoleelever i Telemark (Aase et al., 2015, s. 62). Dobbelt så mange jenter enn gutter, sier at de har opplevd hodepine mange ganger eller daglig den siste måneden (gutter 17 prosent, jenter 34 prosent).

På spørsmål om de har opplevd nakke –og skuldersmerte mange ganger eller daglig i løpet av den siste måneden, svarte nesten dobbelt så mange jenter at dette stemmer (gutter 14 prosent, jenter 26 prosent) (Aase et al., 2015, s. 62). Mange ungdommer rapporterer også at de ofte har magesmerter, og spesielt blant jentene.

25 prosent av jentene oppgir at de mange ganger eller daglig har magesmerter i løpet av den siste måneden (Aase et al., 2015, s. 62).

Ungdataundersøkelsen viser også at jenter er mer utsatt for psykiske helseplager. I likhet med den nasjonale ungdataundersøkelsen, kommer det frem at 13 prosent av ungdommene har depressive symptomer (Aase et al., 2015, s. 61). I denne gruppen er det tre ganger så mange jenter enn gutter. Andelen jenter med depressive symptomer stiger fra 9 prosent i 8. klasse til 26 prosent blant 10.

klassene, for deretter til å synke til 21 prosent blant elevene på Vg3. Hos guttene stiger andelen fra 3 prosent blant 8. klassingene til 10 prosent på Vg3 (Aase et al., 2015, s. 61).

Blant jentene oppgir halvparten at de bekymrer seg for mye om ting, mens andelen blant guttene er 20 prosent. Mens 46 prosent av jentene oppgir at de følger at alt er et slit, er den tilsvarende andelen blant gutter 21 prosent (Aase et al., 2015, s. 58). 30 prosent av jentene oppgir at de har hatt søvnproblemer, mens 18 prosent av guttene svarer det samme (Aase et al., 2015, s. 58). Omtrent en tredjedel av jentene oppgir at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert, at de har følt seg stiv eller anspent og har følt håpløshet for fremtiden, også her er andelen langt høyere blant jentene enn blant guttene (Aase et al., 2015, s. 58).

Jenter oppgir også oftere enn gutter at de er ensomme (Aase et al., 2015, s. 62).

Blant 8. klassingene, oppgir 19 prosent av jentene at de er ensomme, mens 6

prosent av guttene oppgir det samme. For elevene på Vg1 er andelen blant jenter 31 prosent, og blant gutter 15 prosent. For begge kjønn når ensomheten en topp i 10. klasse, og det første året på videregående (Aase et al., 2015, s. 62).

Ungdataundersøkelsen viser altså, i tråd med HEVAS-undersøkelsen, klare kjønnsforskjeller i fysiske og psykiske helseplager (Aase et al., 2015, s. 56). Blant ungdommene i Telemark oppgir omtrent dobbelt så mange jenter enn gutter at de har hatt hodepine, nakke- og skuldersmerter, bekymret seg for mye om ting, følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer eller vært ensomme daglig eller i løpet av den siste måneden (Aase et al., 2015, s. 56).