Pierre Bourdieus konfliktteoretiske syntese

Bourdieu utviklet sine samfunnsteorier i 1970 -1980 årene. På den tiden hadde pendelen i sosiologien svingt fra strukturorienterte teorier som funksjonalismen, til aktørorienterte teorier som TRV og mikrointeraksjonismen. Bourdieu sto i likhet med samtidsteoretikere som Giddens og Habermas, ovenfor de utfordrende oppgavene å forene den frie og selvstendige aktøren, med objektive strukturer som styrer aktøren ovenfra og ned (Aakvaag, 2008, s. 149).

Bourdieu mente at både subjektivismen og objektivismen var mangelfulle. Mens subjektivismen undergraver strukturers betydning i samfunnet, gir objektivismen

for liten plass til den selvstendige og frie aktøren. Han ønsket derfor å forene disse perspektivene, og lage en syntese der både strukturer og aktøren får sin

rettmessige plass (Aakvaag, 2008, s. 149). For å avdekke objektive strukturer innførte Bourdieu begrepene sosialt rom, sosialt felt og kapital. Jeg skal nå se på disse begrepene, og se hvordan disse kan passe inn i sosiale helseforskjeller.

Kapitalbegrepet står sentralt i Bourdieu teorier. Kapital er ressurser som er begrenset, og som individer eller grupper kjemper om. Ettersom ressurser er ulikt fordelt i samfunnet, gir kapital makt og dominans (Aakvaag, 2008, s. 151). Ifølge Bourdieu er individenes kamp om å tilegne seg kapital kjernen i alt samfunnsliv.

Han skiller videre mellom økonomisk kapital, som inkluderer materielle ressurser, som penger, eiendommer og aksjer. Dette er den mest sentrale form for kapital (Helsedirektoratet, 2010, s. 10). Kulturell kapital som handler om å beherske samfunnets kulturelle koder, som språk, kunnskap og sosiokulturelle ferdigheter, i tillegg til den formelle typen kulturell kapital som retter seg mot utdanning

(Helsedirektoratet, 2010, s. 10).

Den tredje formen for kapital er sosial kapital, som inkluderer venner, familie og annet sosialt nettverk (Aakvaag, 2008, s. 152-153).

Bourdieu definerer sosial kapital som:

The aggregate of the actual or potential resources which are linked to possession of a durable network of more or less institutionalized relationships of mutual acquaintance and recognition- or in other words, to membership in a group- which provides each of its members with the backing of the collectivity-owned capital (Bourdieu, 1986, s. 51).

Sosial kapital er altså de ressurser aktøren har / potensielt har tilgang til gjennom medlemskap i en mer eller mindre organisert gruppe.

Det finnes en rekke likheter mellom Bourdieus kapitalbegrep, og begrepet sosioøkonomisk status som benyttes i denne avhandlingen. Økonomisk status tilsvarer Bourdieus begrep om økonomisk kapital. Denne kapitaltypen gjelder tilgangen til økonomiske og materielle goder. Det sosiale aspektet er individets sosiale nettverk som venner og familier, og inkluderer også ressurser av kulturell

handler om å mestre de dominerende, kulturelle kodene i samfunnet, og sosial kapital er tilgangen til sosiale nettverk.

Bourdieu innførte også begrepet det sosiale rom, som innbefatter klassestrukturen i samfunnet (Aakvaag, 2008, s. 151). Det sosiale rom inkluderer ulike posisjoner som aktørene kan ta, ut ifra hvilke ressurser og kapital de besitter. De ulike posisjonene defineres ut ifra om den er over, under eller likestilt med andre posisjoner. Han fremstiller det sosiale rom som en todimensjonalt rom med to akser, der den vertikale aksel representerer individets totale kapitalmengde, og den horisontale aksen viser mengden av kulturell og økonomisk kapital (Aakvaag, 2008, s. 151-153). De som har samme posisjon i samfunnet, tilhører samme klasse. Selv om Bourdieus klassebegrep har en del likheter med Marx` klasseteori, er de forskjellige ettersom Bourdieu bruker en videre definisjon av kapital enn det Marx gjorde. Mens Marx fokuserte på økonomisk kapital, opererer Bourdieu med kulturell, sosial og økonomisk kapital (Aakvaag, 2008, s. 152).

Bourdieu delte samfunnsmedlemmer videre inn i tre klasser; den dominerende klassen (borgerskapet), middelklassen (småborgerskapet) og den dominerte klassen (arbeiderklassen). Forholdet mellom klassene er basert på konflikt, der de ulike klassene må forsvare eller forbedre sin posisjon (Aakvaag, 2008, s. 153).

I tillegg til begrepet det sosiale rom, bruker Bourdieu begrepet sosialt felt. Et sosialt felt er et felt eller arena innenfor det sosiale rom, altså innenfor

klassestrukturen i samfunnet (Aakvaag, 2008, s. 154-155). Eksempler på slike felt er økonomisk felt, religiøse felt, kunstneriske felt og lignende. Mens den generelle kapitalmengden er avgjørende for posisjonen i det sosiale rom, er posisjonen i det sosiale felt avhengig av en spesifikk type kapital. De ulike feltene har altså forskjellige kapitaltyper. Posisjonen i det politiske felt er avhengig av politisk kapital, mens posisjonene i det kunstneriske felt er avhengig av kunstnerisk kapital. Innenfor de ulike sosiale feltene er det en implisitt enighet om hvilke sosiale koder som er gjeldende, i tillegg til hvilken type kapital som er

betydningsfull. Disse uskrevne reglene kaller Bourdieu for «doxa» (Aakvaag, 2008, s. 156-157).

Etter å ha sett på ulike strukturer som individet er underlagt, ofte uten å ha et bevisst forhold til dem selv (Aakvaag, 2008, s. 150), skal jeg skal nå se på

hvordan Bourdieu plasserer aktøren i sin teori. Begrepet habitus er grunnleggende i Bourdieus forståelse av aktøren. Han definerer habitus som «et integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer hvordan man oppfatter, vurderer og handler i den fysiske og sosiale verden» (Aakvaag, 2008, s. 160). Man kan med andre ord beskrive habitus som et «aggregat» der alle våre erfaringer er lagret. Dette aggregatet danner aktørens identitet, og bestemmer hvordan aktørens opplever og handler i den sosiale verden. Aakvaag trekker frem fem aspekter ved habitusbegrepet; habitus er kroppsliggjort, og kjernen i aktørens personlighet.

Habitus er også de lagrede ferdigheter aktøren besitter, som gjør han eller henne i stand til å handle kompetent og ivareta sine interesser. I tillegg har habitus sitt opphav i det sosiale miljøet vi vokser opp i (Aakvaag, 2008, s. 150).

Så hvordan fletter Bourdieu begrepene om det sosiale rom og habitus sammen?

Habitus er klassespesifikk, og bærer med seg en posisjon i samfunnet. Habitus går fra en generasjon til neste ved at aktøren tar opp i seg det habitus som han eller henne vokser opp i. Dette sosiale miljøet blir en del av aktøren, og vil være med på å styre hvordan personen opplever og handler. Posisjonen aktøren vokser opp i, vil dermed bli en del av hans eller hennes indre verden.

Strukturen har også en ytre påvirkning ved at aktørens posisjon i det sosiale rom, bestemmer tilgangen til ulike ressurser. I følge Bourdieu påvirker altså objektive sosiale strukturer både aktørens indre verden, gjennom habitus, og den ytre verden gjennom den posisjon aktøren blir født inn i, og dermed også aktørens tilgang til ressurser (Aakvaag, 2008, s. 162-163).

På motsatt side påvirker aktøren strukturen ved å anvende og dermed reprodusere objektive sosiale strukturer. Det sosiale rom og det sosiale felt eksisterer

utelukkende fordi aktørene reproduserer dem. Aktøren reproduserer de sosiale strukturene på en kreativ måte, og er med på å forme disse (Aakvaag, 2008, s.

163).