3. METODE
3.4. D ATAMATERIALET
3.4.1. Undervisningsoppleggene
Det første forskningsspørsmålet for denne studien omhandler lærernes tidsbruk i de ulike fasene av utforskende arbeid. For matematikkøktene er tidsbruken det eneste som skal analyseres. Jeg anser det dermed som lite relevant å skrive noe om innholdet i disse øktene utover det som er gitt i tabell 5. I naturfagsøktene er det flere aspekter enn tidsbruken som skal undersøkes, nemlig innholdet i klasseromssamtalen, de
kommunikative tilnærmingen, kommunikasjonsmønstrene og lærerintervensjonene under oppsummeringene. Med utgangspunkt i dette, presenteres undervisningsoppleggene i naturfag og det utforskende nivået i øktene i korthet nedenfor (se tabell 6-11) (se også vedlegg 1). Undervisningsøktene presenteres ved hjelp av de tre fasene jeg benytter meg av i studien: forberedelsesfasen, datafasen og oppsummeringsfasen, samt Fradd et al. (2015) sin modell for grad av utforsking.
De tre fasene ble utarbeidet med utgangspunkt i Ødegaard (2016b) sin definisjon av hvilke faser som inngår i utforskende arbeid (forberedelse, data, diskusjon og
kommunikasjon). Jeg har valgt å slå sammen diskusjons- og kommunikasjonsfasen og kalle dette for oppsummeringsfasen. Årsaken til dette, er at jeg mener at de fire fasebeskrivelsen for diskusjonsfasen er kjennetegn på hva som kan foregå under en oppsummering, nemlig å diskutere ulike tolkninger og ideer, trekke slutninger, diskutere implikasjoner og koble teori og empiri (Ødegaard, 2016b). Dette, sammen med de tre fasebeskrivelsene for kommunikasjonsfasen, muntlig kommunikasjon av resultater, skriftlig kommunikasjon av resultater og vurdering, er faktorer jeg ser på som viktig under en oppsummering. Felles for disse faktorene er at de går bort fra «hands-on»
aspektet, og over til «minds on», som står sentralt under oppsummering.
Den utforskende graden i en økt kan være mellom null og fem i følge Fradd et al. (2015) sin modell for grad av utforsking. Det utforskende nivået i de ulike øktene i denne
studien lå mellom 2 og 4. Selv om graden av utforskende nivå ikke lå i det øverste sjiktet
av skalaen, har jeg valgt å definere timene som utforskende på bakgrunn av elevenes
lave alder, og fordi at øktene ble planlagt for å være utforskende på deres nivå. Det var
heller ingen av øktene som ikke hadde utforsking i seg i det hele tatt.
21
Tabell 6: Beskrivelse av hva som foregikk under de ulike fasene av øktene om følesansen og grad av utforsking i øktene. skisse av en kropp, lite smerte de kjente mest smerte Elevene rapporterer sine funn og konkluderer og analyserer sammen med læreren.
5. Læreren viser frem arkene til elevene.
Sammen med elevene kommenterer de hvor de følte mest/minst, og konkluderer i
fellesskap, basert på funnene i aktivitetene, at det gjør vondere noen steder enn andre.
Elevene rapporterer sine funn sammen med lærer.
De konkluderer og skisse av en kropp, lite smerte elevene hva de har funnet ut, og hvorfor man føler ulikt.
Elevene rapporterer sine funn og konkluderer og analyserer sammen med læreren.
4. Læreren introduserer begrepet «følere» og forklarer at det er de som avgjør hvor man føler mest på kroppen.
Læreren utvider elevenes kunnskap, og elevene utvider sin forståelse ved å planlegge og utføre aktiviteten med ny info.
ny informasjon 6. Læreren spør elevene hvordan det føltes med fjæren, og drar samtalen mot en konklusjon.
Elevene rapporterer sine funn. De konkluderer og analyserer sammen med
22
Tabell 7. Beskrivelse av hva som foregikk under de ulike fasene av øktene om sortering og grad av utforsking i øktene. stoffer ved hjelp av sansene sine.
5. Elevene deler sine beste brusoppskrifter.
Elevene rapporterer om sine funn og konkluderer sammen med læreren om hvilke ingredienser som er ikke helt styrt.
3. Læreren lager stoffer ved hjelp av sansene sine. hvor mange elever som brukte de ulike hvite stoffene i
brusoppskriften sin.
Elevene analyserer sammen med læreren om hvilke stoffer som egner seg i brus og ikke.
Læreren konkluderer sammen med elevene og elevene rapporterer i form av håndsopprekning.
23
Tabell 8: Beskrivelse av hva som foregikk under de ulike fasene av øktene om tårnbygging og grad av utforsking i øktene. flest trinn før den tipper over. hvilken av de fire figurene som tåler mest belastning.
5. Elevene tester hvilken vegg som er mest stabil ved hjelp av LEGO.
8. Elevene tester hvordan de skal bygge en trapp ved hjelp av LEGO. som var mest stabil.
9. Læreren spør elevene hvilken trapp de greide å bygge høyest.
Elevene rapporterer om sine funn og analyserer og konkluderer ut ifra dette. Læreren anvender kunnskap om former for å begrunne. hvilken av de fire figurene som tåler mest belastning.
5. Elevene tester hvilken vegg som er mest stabil ved hjelp av LEGO.
8. Elevene tester hvordan de skal bygge en trapp ved hjelp av LEGO. som var mest stabil.
9. Læreren spør elevene hvilken trapp de greide å bygge høyest.
Elevene rapporterer om sine funn og analyserer og konkluderer ut ifra dette. Læreren anvender kunnskap om former for å begrunne.
24
Tabell 9: Beskrivelse av hva som foregikk under de ulike fasene av øktene om lys/refleksjon og grad av utforsking i øktene.
Forberedelse
elevene hva som måtte til for at det skulle bli en regnbue.
Elevene rapporterer sine funn.
4. Elevene skriver ned hvorfor det ble en regnbue
Elevene rapporterer sine funn.
5. Læreren ber elevene forklare hvordan det blir en regnbue.
Elevene rapporterer sine tanker og konkluderer med læreren. Læreren og elevene om hvorfor det blir en regnbue.
Elevene rapporterer sine tanker. Læreren anvender kunnskap om hvitt lys.
4. Elevene skriver ned hva som skjedde i forsøket og hvorfor det ble en regnbue.
Elevene rapporterer sine funn.
5. Læreren forklarer hvorfor en regnbue blir til.
Læreren anvender kunnskap om hvitt lys. 6. Elevene skal forklare til hverandre to og to hvordan det blir en regnbue, før de
25
Tabell 10: Beskrivelse av hva som foregikk under de ulike fasene av øktene om luft og grad av utforsking i øktene.
2. Elevene lager en sugerørsrakett og nådd målene for timen, og om noen kan si noe om luft.
Elevene anvender til en viss grad kunnskap om luft. Her foregår det lite konklusjon og
2. Elevene lager en sugerørsrakett og nådd målene for timen, og om noen kan si noe om luft.
Elevene anvender til en viss grad kunnskap om luft. Her foregår det lite konklusjon og
26
Tabell 11: Beskrivelse av hva som foregikk under de ulike fasene av øktene om brobygging og grad av utforsking i øktene. fritt til hvordan de skal bygge broene.
2. Elevene skal i grupper beskrive hvordan en bro er konstruert ved hjelp av ordkort og bilder av broer.
3. Læreren ber elevene bruke ordkortene til å beskrive de ulike hvorfor noen broer tåler mer enn andre.
Elevene rapporterer og anvender kunnskapen de har opparbeidet seg i datafasen. fritt til hvordan de skal bygge broene.
2. Elevene skal i grupper beskrive hvordan en bro er konstruert ved hjelp av ordkort og bilder av broer.
3. Læreren ber elevene bruke ordkortene til å beskrive de ulike hvorfor noen broer tåler mer enn andre.
Elevene rapporterer og anvender kunnskapen de har opparbeidet seg i datafasen.
27
Som vi ser av tabellene 6-11, varierte graden av utforsking under de ulike undervisningsøktene. I figur 2 er graden av utforsking på 1., 2., og 3.trinn
sammenlignet. Her kommer det frem at 3.trinn har gjennomsnittlig høyest grad av utforsking på 3,25, mens 1.trinn har nest høyest på 3,1. Det vil si at både 1.trinn og 3.trinn i gjennomsnitt hadde en grad av utforsking på 3/4., der 3.trinn var noe høyere.
Det var 2.trinn som hadde lavest grad av utforsking med et gjennomsnitt på 2,5, tilsvarende 2/3.
I figur 3 er graden av utforsking oppgitt for hver enkelt lærer og deres økt(er). Av figuren kan vi se at det var Per og Ingrid som i sin(e) økt(er) hadde høyest grad av utforsking, mens Ingebrigt i gjennomsnitt hadde lavest grad.
Figur 3: Grad av utforsking for de enkelte lærernes økter. Ved grafisk fremstilling i Excel er det nødvendig med eksakte tallverdier. Der det f.eks. står 2/3, har jeg satt verdien til 2,5.
Figur 2: Grad av utforsking fordelt på trinnene. Ved grafisk fremstilling i Excel er det nødvendig med eksakte tallverdier. Der det f.eks. står 2/3, har jeg satt verdien til 2,5.