5. Diskusjon om funnene
5.5 Tredjespråksproblematikk angående finitthet
I kapittel 2 diskuterte jeg en artikkel av Ute Bohnacker (2006) der hun undersøkte V2 i voksnes andrespråk. Hun undersøkte som nevnt en gruppe svenske innlærere som lærte seg tysk som andrespråk. Det interessante med undersøkelsen var at de svenske innlærerne grovt sett delte seg inn i to grupper, en som behersket V2 og en som ikke behersket V2. De som ikke behersket V2 hadde lært engelsk fra før, mens de som ikke hadde problemer med V2 hadde ikke lært engelsk. Konklusjonen til Bohnacker var derfor at engelskkunnskapen påvirket innlæringen av tysk.
På bakgrunn av denne undersøkelsen ville jeg finne ut om jeg kunne finne et lignende mønster ved testpersonene jeg har undersøkt, men nå med finitthet. Engelsk har ikke (stort sett) morfologisk uttrykt finitthet, i motsetning til norsk og tysk som har morfologisk uttrykt finitthet. Jeg ville på bakgrunn av Bohnackers undersøkelse se om de tyskspråklige informantene hadde lignende problemer som de svenske informantene, bare nå overført på tilegnelsen av finitthetsdistinksjonen. Kan det være slik at de tyske innlærerne har større
Side 85 av 96 problemer med finitthetsdistinksjonen hvis de har lært engelsk fra før? Eller har forkunnskaper om engelsk ingenting å si?
Jeg har sett på alle de tyske tekstene, både fra Språkprøven og fra Bergenstesten, og jeg fant bare to tekster som var skrevet av kandidater som ikke hadde lært engelsk. Disse to tekstene, tekst 3 s0030 og 15 s0440 hadde riktignok nesten ingen finitthetsfeil, den første hadde 1 feil, mens den andre hadde 0, men alle de resterende 38 informantene hadde lært engelsk fra før, og dette hadde tilsynelatende ingenting å si for antallet finitthetsfeil de gjorde.
Selv om V2 og finitthet er tett knyttet opp til hverandre, fant jeg altså ikke evidens for et liknende mønster som Bohnacker observerte i studiet sitt. Dette kan tyde på at engelskforkunnskaper ikke påvirker innlæringen av finitthetskategorien, skjønt det kan være andre faktorer som spiller inn. Jeg kunne kanskje ha fått et annet resultat hvis jeg hadde undersøkt flere informanter som ikke hadde engelskforkunnskaper, men dette har, som nevnt tidligere, ikke vært et fokus i denne oppgaven.
Side 86 av 96
Side 87 av 96
Avslutning
Fokuset for denne undersøkelsen har vært tempussystemet og finitthetssystemet i det skriftlige mellomspråket til engelske og tyske informanter som har bestått Språkprøven eller Bergenstesten (høyere nivå).
Basert på det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen har jeg stilt tre forskningsspørsmål til materialet. Forskningsspørsmålene har lagt grunnlaget for å granske om morsmålet har påvirket tilegnelsen, og spesielt om det er transfer når det kommer til finitthet. For å svare på de tre forskningsspørsmålene har jeg brukt skjemaet til Eide (2009) der infinitiv, i motsetning til det tradisjonelle synet, blir regnet som ei verbform som har tempus på lik linje med presens, preteritum og perfektum partisipp.
For å svare på forskningsspørsmålene har jeg utført ulike kvantitative målinger på materialet, og jeg har også studert hver enkeltekst kvalitativt. Resultatene av analysen kan oppsummeres slik:
Tempus utgjør lite eller ingen problemer for verken de engelske eller tyske innlærerne.
De engelske innlærerne har totalt 15 tempusfeil, og i over halvpartene av tekstene, 27 tekster, var det ingen tempusfeil overhodet, 2 av tekstene hadde 2 tempusfeil hver, og de resterende 11 tekstene hadde en tempusfeil hver. De tyske innlærerne hadde heller ikke store problemer med tempus, totalt var det 34 tempusfeil. I over halvparten av tekstene, 26 tekster, var det ingen tempusfeil. I 4 av tekstene var det en tempusfeil per tekst, i 4 av tekstene var det to tempusfeil hver, i 5 av tekstene var det 3 tempusfeil hver, og i 1 tekst var det hele 5 tempusfeil.
Finitthet utgjør større problemer enn tempus, for både de engelske og tyske innlærerne, de engelske innlærerne har 15 tempusfeil mot 154 finitthetsfeil, mens de tyske innlærerne har 31 tempusfeil mot 71 finitthetsfeil.
De tyske innlærerne har betydelig mindre problemer med finitthet enn de engelske innlærerne har. De engelske innlærerne har omtrent 50% mer feil ved finitthet enn de tyske innlærerne, og de har flere tempusfeil der de bruker preteritum for presens perfektum eller presens perfektum for preteritum.
I forskningsspørsmål 1 ville jeg undersøke om oppholdstid i Norge påvirket forekomsten av feil hos innlærerne, i og med at det er en vanlig antagelse i andrespråkslitteraturen at
Side 88 av 96 innlærere blir mer avanserte i andrespråket desto lengre de har oppholdt seg i landet. Jeg ville derfor undersøke om dette gjaldt informantene i oppgaven min, og se om informantene gjorde færre feil desto lengre de hadde oppholdt seg i Norge. Dette gjorde jeg både ved å sammenligne gruppene innad og med hverandre. Jeg repeterer her tabellen fra kapittel 5.1.1:
Engelske informanter
Språkprøven Bergenstesten
Antall ord 5308 10221
Antall verb 1073 2198
Antall feil 140 159
Prosent feil 13,05 7,23
Antall finittfeil 67 87
Prosent finittfeil 47, 86 54,72
Antall tempusfeil 8 7
Prosent tempusfeil 5,71 4,40 Gj. Snitt opphold 2,1 år 3,15 år
Tyske informanter
Språkprøven Bergenstesten
Antall ord 6096 9930
Antall verb 1223 1890
Antall feil 78 131
Prosent feil 6,38 6,93
Antall finittfeil 24 47
Prosent finittfeil 30,77 35,88
Antall tempusfeil 22 12
Prosent tempusfeil 28,21 9,16 Gj. Snitt opphold 1,6 år 1,95 år
Side 89 av 96 Som vi så ved disse tabellene er det stort sett gjort flere feil hos de som tok Bergenstesten enn de som tok Språkprøven, på tross av at de som tok Bergenstesten generelt sett har oppholdt seg lengre i Norge enn de som tok Språkprøven. Dette gjelder både innad i gruppene, og når vi sammenligner den engelske språkgruppen med den tyske språkgruppen. Selv om de tyske innlærerne totalt sett har oppholdt seg kortere i Norge enn de engelske innlærerne, gjør de færre feil (bortsett fra tempusfeil, der gjør de tyske innlærerne dobbelt så mange feil som de engelske innlærerne). Som jeg har diskutert tidligere kan dette funnet ha mange forklaringer.
Lengre oppholdstid i Norge trenger ikke nødvendigvis å bety at innlærerne behersker norsk bedre, siden de ikke nødvendigvis har måttet bruke norsk før de startet med norskkurs.
Dessuten er tekstene skrevet ved Bergenstesten atskillig lengre enn tekstene skrevet ved Språkprøven, og dette ser ut til å ha mer å si for antallet av feil enn oppholdstid i Norge, i og med at lengre tekster betyr at det er større sjanser for å skrive feil. Konklusjonen på forskningsspørsmål 1 er derfor at oppholdstid i Norge ikke ser ut til å ha noe å si for hvor avanserte innlærerne er i mellomspråket sitt (i hvert fall ikke i mitt utvalg).
I forskningsspørsmål 2 ville jeg undersøke om det var lettere for innlærerne å tilegne seg tempus enn finitthet. Utgangspunktet for denne hypotesen var teorien fra Glahn et. al.
(2001) om at det er enklere å tilegne seg konseptuelle kategorier enn kategorier der det er vanskelig å konseptualisere hva som ligger i kategorien. I Glahn et. al. sin studie ble numerus og genus sammenlignet, og numerus ble regnet som å være en mer konseptuell fattbar kategori enn det genus er. Jeg overførte dette systemet på tempus og finitthet, siden tempus kan sies å være en mer konseptuell fattbar kategori enn det finitthet er.
For å besvare forskningsspørsmål 2 undersøkte jeg om innlærerne gjorde signifikant færre tempusfeil enn finitthetsfeil, og om dette gjaldt både de engelske innlærerne og de tyske innlærerne. I tillegg noterte jeg meg om de engelske og tyske innlærerne gjorde like lite tempusfeil.
Kort oppsummert viste det seg at tempuskategorien utgjorde mindre problemer enn finittkategorien hos begge språkgruppene. De engelske innlærerne hadde 154 finittfeil, men kun 15 tempusfeil. De tyske innlærerne hadde 71 finittfeil, og 34 tempusfeil. Årsaken til at tempus tilsynelatende ser ut til å være lettere å tilegne seg enn finittkategorien, har jeg forklart med at tempus er en kategori det kan sies å være lettere å konseptualisere enn finitthetskategorien. Jeg åpnet også for muligheten at forskjellen mellom tempusfeil og finittfeil, kan skyldes at tempus er et tolkbart trekk, mens finitthet er et utolkbart trekk. Skjønt forskjellen mellom tempus og finitthet kan rett og slett forklares med at begge språkgruppene har denne kategorien i morsmålet sitt. Jeg ville imidlertid forventet at de tyske innlærerne
Side 90 av 96 hadde omtrent like mange finittfeil som tempusfeil hvis dette stemte, siden de har begge disse kategoriene morfologisk uttrykt i morsmålet sitt. Dette stemmer ikke. De har dobbelt så mange finittfeil som tempusfeil. Dermed kan det hende at forskjellen mellom tempus og finitthet er basert i at tempus er en mer konseptuelt fattbar kategori enn det finitthet er.
Det var litt overraksende at de tyske innlærerne hadde såpass mange flere tempusfeil enn de engelske innlærerne hadde (34 tempusfeil hos de tyske innlærerne mot 15 tempusfeil hos de engelske innlærerne). Dette har jeg forklart med at tempussystemet i norsk og tysk skiller seg fra hverandre. I norsk brukes for eksempel presens perfektum om hendelser i inneværende syklus, mens preteritum brukes om hendelser i foregående syklus. I tysk kan presens perfektum brukes om hendelser både i inneværende syklus og foregående syklus.
Siden tysk ikke har distinksjonen presens perfektum/preteritum som vi har i norsk kan dette føre til at tyske innlærere bruker presens perfektum for preteritum, og preteritum for presens perfektum. I tillegg hadde de tyske innlærerne en del tempusfeil der de brukte presens for preteritum, disse feilene utgjorde halvparten av alle tempusfeilene i det tyske datamaterialet.
Dette har jeg forklart med at bruk av tempus ikke alltid er likt i norsk og tysk. I noen sammenhenger brukes det presens i tysk der det i norsk brukes presens perfektum eller preteritum.
I forskningsspørsmål 3 spurte jeg om det var transfer fra førstespråket når det gjelder finitthetsdistinksjonen, og jeg undersøkte denne teorien ved å sammenligne engelske og tyske innlærere med hverandre. Bakgrunnen for forskningsspørsmålet var Eides teori om at finitthet bør bli regnet som en egen kategori som holdes klart adskilt fra kongruens og tempus, og hvor infinitiv, presens, preteritum og perfektum partisipp blir delt inn i to kategorier:
finitthetsdistinksjon (finitt/ikke-finitt) og tempusdistinksjon (fortid/ikke fortid).
Når jeg sammenlignet de engelske innlærerne med de tyske innlærerne, oppdaget jeg at de engelske innlærerne gjorde dobbelt så mange finittfeil som de tyske innlærerne, 154 finittfeil hos de engelske innlærerne mot 71 finittfeil hos de tyske innlærerne. Dette funnet har jeg forklart med transfer. De tyske innlærerne er mer sensitive for finittkategorien og ser ut til å overføre denne kategorien fra morsmålet sitt, mens de engelske innlærerne stort sett mangler morfologisk uttrykt finitthet på verb, og gjør derfor flere finittfeil enn de tyske innlærerne.
Både tempusfeil og finittfeil i datamaterialet mitt kan i stor grad forklares av transfer, og det er egentlig overraskende i hvor stor grad jeg finner skiller i innlæringen basert på informantenes morsmål.
Side 91 av 96
Litteraturliste
Berggreen, H. og Tenfjord, K. (1999). Andrespråkslæring. Oslo: Gyldendal.
Bley-Vroman, R. W. (1989).What is the logical problem of foreign language learning? In S. Gass, and J. Schachter, editors, Linguistic perspectives on second language acquisition. Cambridge: Cambridge University Press, 41–68.
Bohnacker, U. (2006). “When Swedes begin to learn German: from V2 to V2” I Second Language Research 22, 4: 443-486.
Bybee, J., Perkins, R., og Pagliuca, W. (1994). The evolution of grammar – Tense, Aspect and Modality in the languages of the word. Chicago: The university of Chicago Press.
Clahsen, H. og Muysken, P. (1986): The availability of Universal Grammar to adult and child learners – a study of the acquisition of German word order. Second Language Research 2, 93–119.
Comrie, B. (1985). Tense. New York: Cambridge University Press.
Dahl, Ö. (1985). Tense and Aspect Systems. Oxford: Blackwell.
Dalen, A. (2008). Trøndermåla fra vår tid og tilbake til reformasjonen. A. Dalen, J. R.
Hagland, S. Hårstad, H. Rydving, O. Stemshaug og K. Overskaug (Red.).
Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region. Ss. 13-249. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Eide, K. M. (2013). The Norwegian present perfect and the simple past: An “immediate vs.
remote past” distinction (kommer).
Eide, K. M. (2012). Om tempus og aspekt i norsk. Enger, Hans-Olav, Jan Terje Faarlund og Kjell Ivar Vannebo (Red). Grammatikk, bruk og norm. (1. utg. ss 57-78) Oslo: Novus forlag.
Eide, K. M. (2009): “Finiteness: The haves and the have-nots.” I Alexiadou, Artemis, Jorge Hankamer, Thomas McFadden, Justin Nuger and Florian Schäfer (eds.): Advances in Comparative Germanic Syntax. Linguistik Aktuell/Linguistics Today 141, 357–390.
Philadelphia: John Benjamins.
Faarlund, J. T., Lie, S., og Vannebo, K. I. (2006). Norsk referansegrammatikk (4.utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Flynn, S. (1987): A parameter-setting model of L2 acquisition: experimental studies in anaphora. Dordrecht: Reidel.
Side 92 av 96 Glahn, E., Håkansson, G., Hammarberg, B., Holmen, A., Hvenekilde, A., and Lund, K.
(2001). “Processability in Scandinavian Second Language Acquisition”, Studies in second language acquisition, Volume 23 Number 3, s. 389-416.
Goad, H., White, L., og Steele, J. (2003). Missing inflection in L2 acquisition: defective syntax or L1-constrained prosodic representation? Canadian Journal of Linguistics 48: 243-263.
Goad, H. og White, L. (2006). Ultimate attainment in interlanguage grammars: a prosodic approach. Second Language Research 22: 243-268.
Hagen, J. E. (2001). “Finittkategoriens kritiske karakter i norsk som andrespråk” i Golden, A.
og Uri, H.(red). Andrespråk, tospråklighet, norsk. Oslo: Unipub.
Hawkins, R. og Chan, C.Y.-H. (1997). The partial availability of Universal Grammar in second language acquisition: The “failed functional features hypothesis”. Second Language Research 13: 187-226.
Hawkins, R. (2004). Revisiting wh-movement: The availability of an uninterpretable [wh]
feature in interlanguage grammars. Cascadilla Proceedings Project. Somerville, MA:
Cascadilla Press.
Helland, A.-K. (2005). I møtet med eit tempusprominent språk – ei undersøking av mellomspråka til vietnamesiske norskinnlærarar. Hovedoppgave: Universitetet i Bergen.
Helland, A.-K. (2010). Aspekthypotesen i norsk innlærarspråk. Johansen, H., Golden, A., Hagen, J. E. og Helland, A.-K. (Red.) Systematisk, variert, men ikke tilfeldig. (1. utg.) ss. 175-189. Oslo: Novus forlag.
Helland, A.-K. (2013). Grammatical encoding of past time in L2 Norwegian – the roles of L1 influence and verb semantics. Doktorgradsavhandling: Universitetet i Bergen.
Jarvis, S. (2000). Methodological Rigor in the Study of Transfer: Identifying L1 Influence in the Interlanguage Lexicon. Language Learning 50 (2), s. 245-309.
Jin, F. og Eide, K. M. (2013a). De nyeste teoriene. Kapittel fra Norsk andrespråkssyntaks (kommer), Eide, K. M. (red.), Bidrag fra Busterud, G., Eide, K. M., Husby, O., Jin, F., og Åfarli, T.
Jin, F. og Eide, K. M. (2013b). Tilegnelse av nominale kategorier. Kapittel fra Norsk andrespråkssyntaks (kommer), Eide, K. M. (red.), Bidrag fra Busterud, G., Eide, K.
M., Husby, O., Jin, F. og Åfarli, T.
Side 93 av 96 Johannessen, J. B. (Red.). (2003) Innsamling av språklige data: Informanter, introspeksjon og
korpus. På språkjakt – problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling. (1. utg.) ss. 133-171. Oslo: Unipub.
Johansen, H. (2010). Kontroll, Analyse, Reliabilitet, Innlærerkorpus og Transfer – Slik Egner seg Korpus til Studier av Transfer hos Innlærere. Johansen, H., Golden, A., Hagen, J.
E., og Helland, A.-K. (Red.) Systematisk, variert, men ikke tilfeldig. (1. Utg.) ss. 160-174). Oslo: Novus forlag.
Julien, M. (2001). The syntax of complex tenses. The Linguistic Review 18: 125-167.
Lardiere, D. (1998). Dissociating syntax from morphology in a divergent end-state grammar.
Second Language Research 14: 359-375.
Rydén, K., Wengse, I., Wistam, A.-L., Winther, R. (1996). Moderne tysk grammatikk. Oslo:
Aschehoug.
Schachter, J. (1988): Second language acquisition and its relationship to Universal Grammar.
Applied Linguistics 9, 219–235.
Schachter, J. (1989): Testing a proposed universal. In Gass, S. og Schachter, J., editors, Linguistic perspectives on second language acquisition. Cambridge: Cambridge University Press, 73–88.
Schwartz, B. D. og Sprouse, R. A. (1996). L2 cognitive states and the Full Transfer/Full Access model. Second Language Research 12, 40–72.
Selinker, L. (1972). Interlanguage. International Review of Applied Linguistics 10, 209-231.
Sharwood Smith, M. (1994). Second Language Learning: Theoretical Foundations. London:
Longman.
Skjekkeland, M. (1997). Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
Smith, N. V. og Tsimpli, I. M. (1995): The mind of a savant: language learning and modularity. Oxford: Blackwell.
Stowell, T. (1995). What do the present and past tenses mean? I Temporal reference, aspect and actionality, Vol. 1, Semantic and syntactic perspectives, P. M. Bertinetto, V.
Bianchi, J. Higginbotham og M. Squartini (Eds), 381-396. Torino: Rosenberg og Sellier.
Tenfjord, K. (1997). Å ha en fortid på vietnamesisk. En kasusstudie av fire vietnamesiske språkinnlæreres utvikling av grammatisk fortidsreferanse og perfektum. Dr.art-avhandling: Universitetet I Bergen.
Side 94 av 96 Tenfjord, K., Hagen, J. E., og Johansen, H. (2009). Norsk andrespråkskorpus (ASK) – design
og metodiske forutsetninger. NOA norsk som andrespråk, årgang 25, 52-81.
White, L., Valenzuela, E., Kozlowska-Macgregor, M., og Leung, Y.-K. I. (2004). Gender number agreement in nonnative Spanish. Applied Psycholinguistics 25: 105-133.
White, L. (1986): Implications of parametric variation for adult second language acquisition:
an investigation of the pro-drop parameter. In Cook, V. J., editor, Experimental approaches to second language acquisition. Oxford: Pergamon Press, 55–72.
Nettsider:
ASK – Norsk andrespråkskorpus. Lastet ned 9. april, 2014, fra http://gandalf.uib.no/ask/ask
Norske dialekter - Lastet ned 13. mars, 2014 fra
http://noddi.com/Presentasjoner/Dialeter_NODDI.pdf
Ranværing - Lastet ned 13. mars, 2014 fra http://nn.wikipedia.org/wiki/Ranv%C3%A6ring Test i norsk - høyere nivå, (Bergenstesten). Lastet ned 9. april, 2014, fra
http://intera.no/norskprover/bergenstesten/
Tysk – Verb. Lastet ned 13.mars, 2014 fra http://www.kragerovgs.no/tysk/verb.html
Side 95 av 96
Side 96 av 96