Forskjeller ved tempusfeil ved de engelske og tyske innlærerne

I forskningsspørsmål 2 har jeg fokusert på å stille spørsmålet om det er lettere å tilegne seg tempus enn finitthet. For å finne ut om dette er sannsynlig har jeg sett på om det er gjort flere finittfeil enn tempusfeil, og om dette gjelder begge innlærergruppene. De engelske innlærerne hadde totalt 154 finittfeil og 15 tempusfeil. De tyske innlærerne hadde totalt 71 finittfeil og 34 tempusfeil. Resultatene viser med dette at det er en signifikant forskjell mellom finittfeil og tempusfeil, og at tempus virker lettere å tilegne seg.

I tillegg spurte jeg om de engelske og tyske innlærerne hadde like lite tempusfeil.

Bakgrunnen for dette spørsmålet var at jeg på forhånd forventet at både de engelske og tyske innlærerne ville ha små problemer med tempusdistinksjonen, siden de begge har tempusdistinksjon i språket sitt. Det viste seg imidlertid at de tyske innlærerne har større problemer med tempusdistinksjonen enn det de engelske innlærerne hadde. De engelske innlærerne hadde totalt 15 tempusfeil, som vil si at tempusfeil utgjør omtrent 5 % (5,02 %) av alle feilene som er gjort totalt, mens de tyske innlærerne hadde 34 tempusfeil, noe som utgjør over 16 % (16,27 %) av alle feilene totalt. De tyske innlærerne har dermed 19 flere tempusfeil enn de engelske innlærerne har. Det er med andre ord signifikant forskjell mellom språkgruppene hva angår tempusfeil. Dette var et overraskende resultat.

En av grunnene til at de tyske innlærerne sliter mer enn de engelske innlærerne når det kommer til tempus, kan komme av distinksjonen mellom preteritum og presens perfektum som vi har i norsk. Som jeg diskuterte tidligere i oppgaven, har vi i norsk en distinksjon mellom presens perfektum og preteritum. Presens perfektum kan kun brukes til å beskrive noe

Side 73 av 96 som har skjedd i nær fortid (immediate past), hendelsen må ha skjedd innenfor inneværende syklus, som jeg har sett henne i dag/denne uka/i år osv. Preteritum brukes på sin side til å beskrive hendelser som har skjedd i foregående syklus (remote past), som jeg så henne i går/i forgårs/i forrige uke/i fjor osv.

Tysk har, som nevnt i 2.3.2, ikke denne distinksjonen, presens perfektum kan brukes om hendelser som har skjedd både i inneværende syklus og i foregående syklus. Dette gjør at vi kan forvente overforbruk av den komplekse perfektumsforma, men også overforbruk at preteritum for perfektum. Årsaken til det er at de tyske innlærerne ikke har en distinksjon mellom preteritum og perfektum slik det er i norsk, og bruken av fortidsformene blir dermed arbitrær. Siden de tyske innlærerne ikke har denne distinksjonen i morsmålet sitt, kan vi heller ikke forvente at de kommer til å gjøre mindre tempusfeil desto mer avanserte de blir, i likhet med studien fra Hawkins og Chan (1997). Om vi hadde undersøkt den samme gruppa på et senere tidspunkt er det heller mer sannsynlig at de gjør flere tempusfeil selv om de hadde fått mer kompetanse i norsk, fordi de overfører et system fra førstespråket som er lik, men ikke identisk med det vi har i norsk.

Nedenfor er alle tilfellene jeg har funnet der innlærerne har brukt den sammensatte perfektumsforma i stedet for preteritumsforma, eller preteritumsforma i stedet for den sammensatte perfektumsforma:

Preteritum for presens perfektum

Engelske innlærere:

1. I dag er det fortsatt det samme, unntatt fra de kvinner som har satset på karrierer. De har fått toppstillinger men, i mange tilfeller, måtte gi opp tanker om mann og barn (38 h0308).

Tyske innlærere:

2. Jeg har alltid vært så heldig at jeg hadde gode venner rundt meg. […] Jeg tror her i Norge er det vanskelig for folk å få nye venner etter at de ble voksne. (6 s0121).

3. Men i alle fall fant jeg mange nye venner her i Norge som jeg håper jeg har videre kontakt med …(14 s0439)

Side 74 av 96 4. Gjennom alle tider lagte fant fantes det hierarkier som bygger opp på det ene eller andre […] Men også her fantes det alltid men folk som ser hjertet fe foran statussymbolet […] Og det har skjedde at liv kunne reddes f i fjellet for turgåern kunne beskrive område der den han gikk seg vill. (25 h0244)

5. Det har hendt ofte at partneren døde og plutselig hadde fått den andre partneren problemer med å overta oppgavene fra den døden som døde. (40 h0314)

Presens perfektum for preteritum

Engelske innlærere:

6. Vi har vært i STED i fjorre uke (18 s0308).

Tyske innlærere:

7. Siste sommer har jeg opplevt en kjempegod vennskap (17 s0442)

8. I denne tiden har jeg lært hvor viktig det er å snakke med hverandre og å være ærlig an med hverandre. (39 h0312)

Eksemplene over er alle feilene totalt jeg fant der informanten enten brukte presens perfektum i stedet for preteritum, eller preteritum i stedet for presens perfektum. Som vi ser har de engelske innlærerne lite sammenblanding mellom presens perfektum og preteritum, de har bare to slike feil. I tekst 38 h0308 bruker den engelske innlæreren måtte i stedet for har måttet, og i tekst 18 s0308 bruker den engelske innlæreren har vært i stedet for var.

De tyske innlærerne har litt mer problemer med sammenblanding mellom presens perfektum og preteritum enn de engelske innlærerne har. Jeg fant til sammen 9 tilfeller der de hadde blandet sammen fortidsformene, i 7 av tilfellene brukte de tyske innlærerne preteritum for presens perfektum, og i de resterende tilfellene brukte de presens perfektum i stedet for preteritum. I tekst 6 s0121 brukte innlæreren hadde for har hatt og ble for har blitt. I tekst 14 s0439 brukte innlæreren fant for har funnet. I tekst 25 h0244 har innlæreren brukt fantes for har funnes to ganger og skjedde for har skjedd. I tekst 40 h0314 har innlæreren brukt døde i stedet for har dødd. I tekst 17 s0442 brukte innlæreren har opplevt i stedet for opplevde. I tekst 39 h0312 har innlæreren brukt har lært i stedet for lærte.

Side 75 av 96 I eksempel 2 til 5 har de tyske innlærerne brukt preteritum for presens perfektum, og de har jeg klassifisert i feiltypen preteritum for presens. I eksempel 7-8 har de tyske innlærerne brukt presens perfektum for preteritum, og de har jeg klassifisert som presens for preteritum. Teorien til Eide om at presens perfektum og preteritum har med inneværende og foregående syklus kan bidra med å forklare noen av tempusfeilene de tyske innlærerne gjør, men ikke alle. Jeg har bare funnet 9 slike feil, og det utgjør bare en fjerdedel av alle tempusfeilene de tyske innlærerne har gjort totalt. Men det antyder i hvert fall at noe av vanskene de tyske innlærerne har med tempus, har å gjøre med manglende distinksjon mellom presens perfektum og preteritum fra førstespråket. I neste kapitel vil jeg se på andre mulige årsaker til de tyske innlærernes vansker med tempus.