De gjenværende bygningene er her vurdert etter tilstanden i år 2002. Det er ikke foretatt noen sammenlikning med tilstanden da de ble registrert.
3.3.1 Tilstand – samlet oversikt
121 hus er sterkt truet på grunn av dårlig teknisk tilstand. Det tilsvarer 16 % av de gjenstående SEFRAK-registrerte husene i Skjåk.
Dette er trolig et minimumstall da bare de åpenbart sterkt truete husene er telt med her. Den høye prosentandelen gir en prognose om forventet tap i Skjåk i kommende år.
3.3.2 Tilstand – samfunnssektor
Den lille gruppen hus knyttet til andre sektorer enn landbruket har en markert lavere prosentandel som er truet på grunn av dårlig teknisk tilstand. Det ene huset som gir utslaget er skysstasjonen på Dønfoss.
Tilstand Skjåk (% av gjenstående)
Sterkt truet Sterkt truet (% av gjenstående) Øvrige
3.3.3 Tilstand – sosial miljøsammenheng
De få husene som er knyttet til
"Embetsverk, institusjon" har ingen truete. Det er en liten overvekt prosentandel truete hus i gruppen "Arbeider, husmann, tjenestemann".
Betydningen av denne forskjellen forsterkes fordi antallet hus som representerer gruppen er så lite, og alt desimert i forhold til tidligere utbredelse.
3.3.4 Tilstand – bygningstyper
5% 14% 23% 24% Sterkt truet (% av gjenstående)
Øvrige
Det er stor forskjell mellom hvilke typer bygninger som er truet. Gruppene "Hus i utmark, seter" og Driftsbygninger i tunet" topper undersøkelsen over truete i Skjåk. Våningshus har en markert mindre andel.
Enkelthus som markerer seg som særlig utsatte er enhetslåven i tunet, småhus som smier, skjul, jordkjellere mm., den lille gruppen utløer/sommerfjøs i heimemarka, samt seterløer og seterfjøs – prosentandelene her ligger godt over gjennomsnittet, fra 27–50 %.
At "Mindre uthus i tunet" som gruppe ligger noe under gjennomsnittet skyldes at den også omfatter sidebygninger og stabbur som har lavere andel truete – henholdsvis 13 og 11 %.
Seterstua ligger på samme nivå som eldhus og stabbur. At andelen truete seterløer og seterfjøs er såpass høy, nyanserer bildet som undersøkelsen over tap gav, der disse ikke skilte seg spesielt negativt ut.
Men i det store forsterker bildet av de truete husene inntrykket som oversikten over tap gir. Hus som er direkte knyttet til tidligere tiders drift, driftsbygningene i tunet og de mange spesialiserte småhusa i tun og utmark har vært mest utsatt for tap og er sårbare for framtidige tap på grunn av dårlig tilstand. Hus som er knyttet til boligfunksjoner; våningshuset, seterstua, stabburet og i noen grad sidebygningene i tunet, har vært mindre utsatt for tap og er i bedre tilstand.
0 Sterkt truet (% av gjenstående)
Øvrige
0513-007-067, 069. På husmannsplassen/småbruket Rudi i Langleitsgrendi sto stugu, låve og fjøs ved registreringen i 1979. I dag er stuebygningen revet og låve og fjøs står for fall. Plassen var nedlagt og fraflytt også ved registreringen. Jordvegen brukes ikke og gror til.
0513-002-028. Plassen Steinstugu ligger øverst i Bøyelii og er typisk for en gruppe husmannsplasser og småbruk lokalisert til randsonen mellom inn- og utmark. Den var ikke i bruk ved registreringen i 1979, mens bosettingen lenger ned i lia hadde nye hus. Deler av stuebygningen og fjøset på Steinstugu er i dag truet på grunn av manglene funksjon og vedlikehold, og jordvegen rundt husene i ferd med å gro til. Rudi og Steinstugu er typisk for situasjonen på flere av de minste bruka/plassene som ikke er tatt i bruk som feriesteder eller boligeiendommer.
0513-009-006. Den gamle skysstasjonen på Dønfoss var i bruk som vanlig bolig ved registreringen i 1979, men står nå ubrukt. Det er få eldre hus i denne kategorien i Skjåk, (i registreringsmaterialet kun to).
0513-006-069. Stuebygningen på Kvålheimseide var bolig for arbeider, og er en av få eldre bosteder i Skjåk uten tilknytting til gårdsbruk. Andelen truete hus knyttet til småkårsbosettingen er litt høyere enn gjennomsnittet, og gir her ofte utslag for kategorien bolighus – i motsetning til bolighusets situasjon i de andre sosiale lagene. Området rundt preges i dag av nyere boligutbygging.
0513-003-125 og 122. "Kårstugun" og den nedre låven på et av de nedlagt bruka på Ramstad var ute av bruk også ved registreringen i 1980. Den øvre låven i tunet var falt i ruin 2002. Låver av denne typen hører til en gruppe hus som har både tapsandeler og andel truete godt over gjennomsnittet 23–24 %. Typen kårstugu har andel truete noe under gjennomsnittet, men tapsandelen er høyere.
0513-011-032 m.fl. Heggebottsætri – gammelt fjøs nærmest, løe og seterstue lenger inn. Flere av de eldste husene på Heggebottsætri var ute av bruk ved registreringen i 1981. Av i alt sju registrerte hus er i dag fire truet av forfall.
0513-011-071. Denne gamle løa på Billingen seter var bygd om og i bruk som geitefjøs ved registreringen i 1981, men er i dag uten funksjon. Flistaket er dårlig.
Undersøkelsen over endringer viser at det i Skjåk ikke er tradisjon for å fornye tak med flis.
0513-0011-007. Denne løa på Bottsætri var ute av bruk ved registreringen i 1981. Flistekket, som da lå på, var dårlig. I dag er det bare åser og sperrer igjen av taket. En del av uthusa under kategorien truet står på denne måten. Seterløer og seterfjøs har nær dobbelt andel truete i forhold til gjennomsnittet.
0513-010-041—045. Kollungen var seter for tre gårder, deriblant prestegården. Stølen har en særlig markert beliggenhet høyt over Bråtagrendi. Det er registrert fire hus her, seterstue, fjøs og to løer, men i tillegg står flere hus fra første del av 1900-tallet. Manglende funksjon og vedlikehold preger flere av både de eldre og noe yngre husene i miljøet. Kollungen er i kommunens kulturvernplan pekt ut som et kulturmiljø som bør prioriteres.
513-010-065, 066. Geitefjøset (til venstre) og løa (til høyre) på den innerste setra på Framrusten var ute av bruk ved registreringen i 1981. I 2002 er taket og en vegg på geitefjøset rast sammen, og huset har gått inn i
undersøkelsen som tapt. Løa (til høyre) har ennå form av hus, men er sterkt truet. Det er karakteristisk at setra lengst inn og vekk fra kjørevegen er den som først blir oppgitt.