I de siste femten årene har jeg jobbet som kunst og håndverkslærer i barne- og
ungdomskolen. Mange undervisningsopplegg er utprøvd, noen bare en gang, mens andre flere ganger. Det er i de oppleggene man føler at oppgaven treffer elevene og skaper engasjement, at det gir lysten til å videreutvikle opplegget for å se om man kan gjøre det bedre. I 2006 ble det implementert nye læreplaner for grunnskole og videregående
9
opplæring. Her skulle utvikling av digital kompetanse inngå som en grunnleggende ferdighet i alle fag, også i kunst- og håndverksfaget, på lik linje med det å kunne skrive, lese, regne og uttrykke seg muntlig. Bruk av IKT hadde også en sentral plass i tidligere læreplaner, men på en mindre forpliktene måte enn de krav som stilles i den nye.
Planverket initierte også et økende behov for lærere med bred og innovativ kompetanse i bruk av IKT og digitale verktøy i undervisningen. Denne utviklingen førte til at jeg selv ble interessert i digital programvare og video. Kvelder og helger ble ofte brukt til å utforske digitale programmer som man kunne dra nytte av i undervisningen, siden den nye læreplanen gav større frihet til valg av undervisningsmetode. Det ble forøkt å
implementere bruk av digitale verktøy i utvikling av skisser og enkle modeller tilknyttet oppgaver i faget. Jeg opplevde et sterkt engasjement hos mange elever når de fikk benytte seg av datamaskiner i timen. Dette engasjementet var en drivkraft for meg til å utvikle undervisningen med en økende bruk av digitale verktøy. Denne drivkraften gjorde at jeg søkte digital mediedesign som nettbasert studie. Gjennom studiet fikk jeg ny kunnskap om digitale verktøy, foto og film som har vært til stor nytte for meg og undervisningen min.
I dagens skole er digital kompetanse et av kjerneområdene i skolen. I Ludviksen-utvalgets hovedutredning for fremtidens skole (NOU, 2015) har formålet vært å vurdere fagene i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv.
Dette knyttes opp mot kompetanser for fremtidens skole og en fornyelse av fagene.
Utvalget mener at dette skal danne grunnlaget for å skape gode liv for borgere i Norge og et produktivt samfunn som kan bidra til global utvikling. Det trekkes frem fire
kompetanseområder som grunnlag for en fornyelse av skolens innhold: en fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, kompetanse til å samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. Videre sier utvalget at digital kompetanse er en sentral del av fagområdene i skolen. Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike læringsformer og utdanning og for å delta aktivt i arbeid og samfunnsliv. I stortingsmelding nr.28 (Stortingsmeld, 2016) som er basert på Ludviksen-utvalgets hovedutredning, anbefales det spesielt å fokusere mer på dybdelæring og på kompetanse som er relevant i flere fag, og at skolen bør jobbe systematisk med å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser. Utvalget anbefaler også å styrke de praktiske og estetiske fagene. Det er derfor naturlig å se valg av problemområde også i lys av dette.
10
På min skole, har vi de siste årene har vi gjennomført en oppgave hvor 10. klasse har jobbet med modellering av hodet i leire. Oppgaven er forankret i målene for kunst i gjeldende læreplan:
Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur
Sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst
Elevenes oppgave har vært å modellere klassiske portretter ut fra egen fantasi.
Undervisningen har foregått med en blanding av tradisjonell tavleundervisning, demonstrasjon av teknikker på lærers skulptur og Youtube filmer vist via projektor.
Tilbakemeldingene fra elevene etter opplegget var varierende. De var stolte av skulpturene sine og de syntes undervisningen var spennende fordi læreren varierte
undervisningsmetodene. De negative sidene som ble trukket frem, var at elevene ikke var fornøyd med å få nok individuell veiledning og hjelp underveis. Mange følte at de ikke fikk nok tid til det praktiske arbeidet med skulpturen, selv om elevene hadde to timer i uken og oppgaven trakk over hele høstsemesteret frem til jul.
Disse uttalelsene fikk meg til å reflektere over undervisningsopplegget, didaktikken og måten undervisningen ble gjennomført på. Med tanke på veiledningen, var det en utfordring å rekke å gi god veiledning til alle elevene i løpet av timen. Jeg opplevde at elever jeg hadde vært hos satt med hånden i været mesteparten av timen fordi jeg var opptatt med å rekke rundt til de jeg ikke hadde vært hos. En annen viktig erkjennelse var at nær halve tiden som var til rådighet i klasserommet gikk til å vise filmer, teknikker, tegne og forklare på tavlen. Denne verdifulle tiden burde vært brukt til praktisk arbeid i stedet.
Når det gjelder Youtube filmene som ble vist, var de av varierende kvalitet. Det var vanskelig å finne frem til filmer som var av god nok kvalitet, innholdsmessig og visuelt.
Svært få av filmene hadde verbale instruksjoner for hvordan ting ble gjort, eller hvorfor.
Min hovedoppfatning av skulpturvideoer på Youtube, er at de som legger ut filmene er mer opptatt av å promotere seg selv, enn å hjelpe andre til å lage skulptur.
På bakgrunn av elevenes tilbakemeldinger og mine refleksjoner rundt undervisningen fikk jeg ideen til å videreutvikle undervisningsopplegget og prøve å endre
undervisningspraksisen min til det bedre, slik at tiden i klasserommet utnyttes bedre. Det er
11
det denne masteroppgaven handler om. Slik jeg ser det er det fire overordnede og vesentlige grunner for at jeg velger å gå inn i dette feltet:
1. Et grunnleggende engasjement i og erfaring med skapende arbeid og undervisning i skulptur
2. En grunnleggende interesse for å utforske og videreutvikle meg i skulptur, også og implementere det digitale, i en slik sammenheng.
3. En grunnleggende overbevisning om verdien av å vektlegge arbeid med leire materialer og teknikker som et viktig område i kunst og håndverksfaget.
4. En grunnleggende overbevisning om at nye undervisningsmetoder i faget kan gi mer tid til praktisk arbeid og veiledning av hver enkelt elev.