Oppsummering av anatomistudiene

I mine studier av anatomi har jeg tilegnet meg kunnskap om anatomi gjennom å studere kroppen på et dypere plan. Med dette mener jeg å studerer det som ligger under huden og det vi ser til vanlig. Denne måten å studere kroppen på er inspirert av Durer, Michelangelo og Leonardo Da Vinci. I Renessansen var kunstnerne opptatt av å fremstille

menneskekroppens anatomi så naturalistisk som mulig. For meg ble det å studere kroppens muskler og skjelett en naturlig inngang for å tilegne seg denne kunnskapen. Jeg ser på kroppens ytre form, som et resultat av skjelett og muskler, mens huden er som et stramt, elastisk stoff, trukket rundt for å holde det hele på plass. Det er skjelettet og musklene som danner hovedformene. Jeg mener at den som utøver klassisk skulptur og prøver å gjengi kroppen naturalistisk må ha inngående kunnskap om anatomien for å kunne fremstille menneskets naturlige form.

Studiene danner utgangspunktet for videoene. Disse skal gi elever i tiende klasse

metodiske fremgangsmåter og basiskunnskaper i å lage skulptur, slik at de har et grunnlag for å lage en skulptur som likner dem selv. Den anatomiske kunnskapen må være basert på erfaring. Det er derfor viktig gjøre grundige studier slik at man ikke gir vranglære. En ting er å gi riktig anatomilære, en annen ting er hvordan man lærer bort skulptur. Jeg mener dette bare kan læres bort av den som har arbeidet med skulptur og tilegnet seg kunnskapen gjennom egne erfaringer og refleksjoner.

Kurs i portrettmodellering

Kurset ved Christiania kunstakademi opplevdes som en ren faglig påfylling av kunnskap om modellering av portrett. Kurset var tilrettelagt med lærerens erfaringer i å lage portrett.

Det må nevnes at læreren er skulptør av yrke og har hatt mange skulpturoppdrag rundt omkring i landet. Farget av min egen tidligere erfaring med skulptur, oppstod ny kunnskap i møte med lærerens erfaring. Dette var kunnskap i form av fremgangsmetoder,

62

verktøybruk, materialkunnskap og anatomi. Spesielt nyttig var det å lære hvordan man overfører proporsjonene gjennom å lage referansepunkter på skulpturen og overføre modellens mål med passer til egen skulptur. I min tidligere utdannelse som faglærer i estetiske fag, ble det undervist i portrettmodellering etter levende modell. Der lærte vi ikke om bruk av passer og referansepunkter som overføring av proporsjoner. Det har derfor vært en utfordring når jeg har arbeidet med portrett for å gjenskape riktige

proporsjonsforhold i senere tid. Dette var derfor verdifullt kunnskap. Det blir viktig for meg å videreføre dette, fordi jeg erfarte at fremgangsmåten kan gi riktige proporsjoner med en enkel metodisk fremgangsmåte.

På kurset, benyttet vi et enklere armatur i stål. Jeg valgte ikke å benytte dette i

skulpturopplegget med elevene. Dette er av den grunn at jeg opplevde at armaturet ved kurset gir skulpturen for lite støtte fordi leiren siger mye. Ut fra mine refleksjoner, falt valget på armaturet i tre, fordi det gir mer støtte og stabilitet. Det er også mer

gjennomførbart å lage i skolen siden materialet er av tre.

Mange av verktøyene som ble benyttet på kurset var verktøy jeg var vant til å bruke fra før.

Gjennom kurset lærte jeg nye måter å benytte de på. Å utnytte verktøyets form, letter mye av arbeidet i skulptur. Felleskapet med lærer og medstudentene var viktig, fordi vi så på og lærte av hverandre hvordan verktøyene og teknikkene ble benyttet.

Det samme gjaldt ved materialets egenskaper. Noen benyttet mye vann på leiren, mens andre foretrakk en mer fast overflate å jobbe i. Dette engasjerte til å eksperimentere med materialet slik at man kunne finne sin egen foretrukne måte å arbeide på.

-Veiledning

Å gå inn i elevrollen igjen etter mange år som lærer, var en spennende erfaring jeg fikk lærdom fra. Ut ifra mitt ståsted som lærer reflekterte jeg mye rundt hvordan læreren ved kurset fremsto i veilederrollen. Han hadde en vennlig og rolig stemme og fremtoning som ga en trygghet når jeg trengte hjelp. Han hadde mye kunnskap om skulptur og var

selvsikker, noe som gav trygghet når jeg fikk veiledning. Han korrigere direkte på skulpturen når noe var feil, men ga samtidig en forklaring på hvorfor det var slik og hva som måtte til for å nå målet. Dette er noe jeg har tatt med meg når jeg veileder elevene

63

mine. Dette er fordi jeg opplever at det å vise eleven hva som skal gjøres, gir bedre forståelse enn å forklare med ord. Det er også slik jeg vil bygge opp ressurs-videoene.

Teknikken og fremgangsmetoden vises mens jeg forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Gjennom kurset ble det med tiden ett felleskap blant deltagerne. Dette felleskapet ble sterkere ettersom deltagerne ble mer og mer kjent med hverandre. Ofte var flere av

deltagerne på verkstedet lenge før selve økten med lærer startet, siden man da hadde tid til å prate sammen, ha det hyggelig og bli bedre kjent. Slik var det også i pausene. Det ble snakket om skulptur, deling av erfaringer og sammenlikninger av hverandres skulpturer for å se hvem som liknet mest på modellen. I det felleskapet som oppstod, ble det et sterkt og gjensidig engasjement rundt den felles oppgaven vi hadde, nemlig å få skulpturene våre til å likne på modellen. Selv om vi var sammen i bare åtte uker, utviklet gruppen et felles repertoar når det gjaldt rutiner, handlinger, verktøybruk og metoder i arbeidet. Jeg tolker det som at denne interaksjonen og kommunikasjonen i gruppen bidro til nettopp det.

Togturene hjem ble benyttet til å skrive logg og refleksjoner over det jeg hadde opplevd i løpet av kurskvelden. Refleksjonene gav meg mulighet til å tenke igjennom hvordan jeg som lærer fremstår ovenfor egne elever og underviser i skulptur. Men også hvordan metoder og teknikker kan forenkles å tilpasses til elevenes nivå.

Avslutning

Studiene danner utgangspunkt for undervisningen og ressurs-video gjennom en utvelgelse av ny og tidligere erfaring rundt metoder, kunnskap, verktøybruk, kommunikasjon og egen fremtoning som lærer og veileder. Gjennom å veilede og støtte elevene i en slik felles skulpturoppgave, skapes det gjensidig engasjement rundt det vi gjør sammen. Interaksjon og kommunikasjon mellom elever og lærer er en viktig del for at dette engasjementet skal være der og utvikles.

Lærerens repertoar omkring metoder, teknikker og verktøy og kunnskap deles gjennom hans engasjement og kan bli en del av elevenes felles repertoar når elevene tar disse i bruk.

Når elevene tar til seg kunnskapen fra lærer og video, blandes denne med elevenes egen erfaring og ny kunnskap skapes. Praksisfelleskapet utvikles og videreføres ved at nye metoder og arbeidsformer stadig blir utviklet og integrert i praksisfelleskapet.

64