Tillit en avgjørende faktor i alt sosialt liv, det er blant annet forventningene man har til systemer som vi omgir oss med i dagliglivet. Uten tillit ville ikke samfunnslivet fungert optimalt, og uten tillit vil heller ikke risikokommunikasjon være tilfredsstillende (Aven et al., 2004). Tillit er en viktig faktor for å oppnå en «vellykket» risikokommunikasjon. Her vil ikke
41 enveis kommunikasjon eller formidling av informasjon være tilstrekkelig for å bygge tillit mellom partene (ibid.). Tillit er nøkkelen for informasjon og skal oppleves som troverdig.
Gjennom god dialog og oppfølging med de som er utsatt for risiko vil tillitten øke og tillit skaper trygghet. Har man oversikt over innbyggernes persepsjoner før man utarbeider strategier for hvordan man skal kommunisere risiko, vil innbyggerne trolig ha mer forståelse av risikoen og det vil være mindre rom for misoppfatninger (Aven og Renn, 2010). Hvis kommunen ikke tar hensyn til befolkningens vurdering av risiko, vil de oppleve sinne, bekymring og mistillit (Sandman, 1993).
Denne oppgaven ønsker å se på hvordan tillitsrelasjoner mellom Sentrale aktører (herunder ekspertene) og innbyggerne kan påvirke risikoforståelsen. Tillit i denne oppgaven handler om innbyggerne har tillit til de som kommuniserer risikoen og om de har tillit til det som
kommuniseres. Vi skal her se på hvordan kommunen kan bygge tillit i
kommunikasjonsprosessen, og hvordan tillit/mistillit kan påvirke risikoforståelsen. Renn (2008) hevder at en god kommunikasjonsprosess mellom de involverte partene kan bidra til større tillit, åpenhet og aksept om risikoen som blir formidlet. Når vi snakker om å ha tillit til noe, for eksempel om å ha tillit til kommunen, handler det blant annet om å stole på at ting skal skje og at andre vil gjøre det man forventer. Tillit er menneskenes følelser av at andres ærlighet, godhet og dyktighet er til å stole på. Tillit medføre ofte at vi overfører makt til personer eller et system som skal handle etter mitt/samfunnets beste (Sandman, 1993). Vi må kunne bli vist tillit for å gi tillit, samtidig må forventninger kommuniseres slik at det blir en felles forståelse av forventingene (ibid.). Tilliten blir sett i forhold til egne verdier, hvor innbyggernes tillit til en kommune er bygget på forståelsen de har av motiv og handling. Hvis for eksempel de berørte innbyggerne opplever at kommunen har de samme verdiene, vil de ha større tillit til at kommunen kan håndtere risikoen på en god måte (Lundgren og McMakin, 2013).
Tillit handler også om den usikkerhet alle opplever ved ikke å kunne vite eller ha informasjon om framtiden, og da spesielt når det gjelder andre menneskers framtidige handlinger.
Usikkerhet er et kontinuerlig trekk ved menneskelig interaksjon, og tillit opprettholder stabile relasjoner mellom sosiale aktører (Aven et al., 2004). For å unngå mistillit er det blant annet viktig at de sentrale aktørene er til stede og lytter til innbyggerne. De må også kunne gi svar på en ordentlig måte, og si hva de vet og ikke vet. Som et resultat av å gi innbyggerne
42 tilstrekkelig informasjon før beslutninger tas, vil de ha nok kunnskap til å ta gode beslutninger for seg selv. (Sandman, 1993).
I consequense of modernity (1990) tar Giddens for seg hva moderniteten gjør med det personlige live og ikke minst samfunnet. Det sentrale her er individers tillit til symbolske tegn, og ekspertsystemer blir vesentlig for modernitetens eksistens. Ekspertsystemer er ifølge Giddens systemer av teknisk art eller faglig kunnskap som organiserer store områder av det materielle og sosiale mønsteret vi lever i dag (Giddens, 1990:27). Ekspertsystemer kan for eksempel være flytrafikk, som er et system vi tilsynelatende tar for gitt og har tillit til, men som likevel innebærer en viss form for risiko. Giddens definisjon på tillit:
” Tillit kan defineres som tillit til påliteligheten til en person eller et system, angående et gitt sett av utfall eller hendelser, kjærlighet til en annen, eller til riktigheten av abstrakte
prinsipper” (Giddens, 1990:34).
Det er to former for tillit i denne definisjon, der tillit mellom mennesker som kjenner
hverandre godt og viser pålitelighet til hverandre er den ene, mens den andre formen er tilliten til ekspertsystemene. Ifølge Sandman (1993) aksepterer folk flest vaksinasjoner og andre potensielt risikofylte medisinske prosedyrer (til tross for at legen informerer om mulig risiko og bivirkninger) fordi vaksinasjonen er frivillig; avgjørelsen er pasientens. Sandman hevder også at den som bærer risikoen får fordelen og risikoen blir derfor ansett som rettferdig.
Grunnsteinen for vår vi aksept er at de fleste av oss stoler på legene våre. Tillit vi har til legene våre er så store at vi gir lite oppmerksomhet til risikoinformasjonen de gir (ibid.). Å ha tillit til de som formidler risiko har mye å si for om man aksepterer risikoen eller ikke (Aven et al,. 2004).
Ifølge Giddens (1990) er ekspertsystemer et system bestående av teknisk eller profesjonell ekspertise som ikke er til stede i tid og rom, hvor vi ikke har noen andre valg enn å ha tillit til systemene til tross for at vi ikke har kunnskap om hvordan de fungerer. For eksempel tør vi sette oss i et fly, selv om vi ikke forstår hvordan en flymotor er bygget opp. Med å ikke være til stede i tid og rom mener Giddens for eksempel at penger er løsrevet fra kontekst og kan sendes rundt uavhengig av tid og sted (ibid.). Slik jeg forstår Giddens er tillit essensielt for alle deler av samfunnet, til tross for at konteksten av tillit har endret seg i det moderne samfunn. Tidligere var tillit knyttet ansikt-til-ansikt-relasjoner, mens nå hvor sosiale
43 relasjoner er løsrevet fra sine lokale kontekster er vi ikke bare avhengig av tillit til personer, men like mye til symbolske tegn, teknologi og ekspertkunnskap (Giddens, 1990). Giddens`
poeng er at de aller fleste deler av (sen)moderne samfunn er avhengig av denne typen abstrakt og person uavhengig tillit til «ekspertsystemer» ettersom de besitter kunnskapen vi søker i ulike scenarioer.
Tillit er alltid knyttet til spesifikke omstendigheter eller hendelser, som for eksempel fjellskredproblematikken. Tillit gjøres til den eneste veien til å sikre sosial orden. Her er utgangspunktet hele tiden den sikre siden i differensen. Dermed får man et underskudd når det gjelder å forklare tillitens risiko. For tilliten til våre systemer - enten det er
pengesystemet, politiske institusjoner eller matvaresystemet - er når det kommer til stykket ubegrunnbar. Vi må på en eller annen måte ta det for gitt at disse systemene fungerer til det beste for oss, og det er i denne forstand man kan si at tilliten til disse systemer kommer i stand til tross for at det eksisterer et underskudd på informasjon (Bakken, 2013:35). Vi må med andre ord forholde oss til en blanding av det å vite, men også det å ikke vite. Det er akkurat det som gjør tillit så viktig.