E TIKK

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har utviklet; Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, juss og teknologi, for å hjelpe forskere og forskersamfunnet til å reflektere over etiske holdninger og mulige normkonflikter.

Retningslinjene definerer forskningsetikk som «(…) et mangfoldig sett av verdier, normer, og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet.»

(NESH, 2006, s 5). Det er forskere og forskerinstitusjoner som har ansvaret for å ivareta forskningsetiske hensyn. Dette prosjektet er vårt første forskningsprosjekt av et slikt omfang.

Gjennom hele prosjektet har diskusjonen rundt de etiske og moralske utfordringene vært til stedet.

42

Det er flere etiske problemstillinger en må ta hensyn til når informantene er under 18 år. Av disse er hvordan opptak og transkripsjon lagres, godkjenning fra foreldre og hva som skjer med datamaterialet når prosjektet er ferdig. For å få godkjent forskningsprosjekt måtte vi søke til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). I søknaden ga vi en grundig beskrivelse av hvordan elevenes anonymitet skulle bevares gjennom hele forskningsprosjektet. I tillegg til dette utarbeidet vi et samtykkeskjema (se vedlegg 3) til foreldrene hvor informasjon om studien ble gitt. Dette skjemaet ble også vedlagt søknaden sammen med intervjuguiden.

Søknaden ble godkjent 3. desember 2015, hvor vi fikk denne meldingen fra NSD:

«Personvernombudet har vurdert prosjektet, og finner at behandlingen av personopplysninger vil være regulert av § 7-27 i personopplysningsforskriften. Personvernombudet tilrår at prosjektet gjennomføres.» (se vedlegg 4).

Før intervjuene startet avklarte vi for hver enkelt informant hvordan intervjusituasjonen kom til å bli. Vi forklarte videokameraets plassering, hvor lang tid intervjuet kom til å ta, hva intensjonen med studien var og hvordan vi skulle bevare deres anonymitet. I tillegg

informerte vi om at de når som helst kunne trekke seg fra studien, og at de ikke var pliktig til å svare på spørsmål de ikke ønsket å svare på. Før vi slo på kameraet spurte vi hver enkelt elev om samtykke til å filme oppgaveløsningen deres. Gjennom prosjektet har opptak og transkripsjoner vært trygt bevart på en ekstern harddisk i et eget låsbart skap på universitetet. I tråd med UiT sine interne rettningslinjer for datasikkerhet har vi ikke lagret direkte

personidentifiserbare opplysninger elektronisk. Vi anonymiserte elevene ved å gi dem nye navn, og opprettet en kodenøkkel. I kodenøkkelen sto elevenes reelle navn, og det nye navnet vi benyttet i oppgaven. Denne kodenøkkelen har aldri vært oppbevart elektronisk, men i et låst skap separat fra datamaterialet. Elevene har til en hver tid vært anonymisert også når vi har diskutert resultater i forskningsgruppe eller på fellesveiledninger med andre medstudenter.

Det er flere etiske hensyn som må tas ved bruk av videokamera i datainnsamlingen. Når en benytter seg av videokamera i intervju hvor informantene er under 18 år, må tillatelse fra foresatte innhentes. Det kan være ekstra utfordrende i en innføringsklasse hvor elevene kan ha foresatte som hverken forstår norsk eller engelsk. For å få formidlet informasjon om hva studien innebar på en god måte til foresatte, utformet vi et samtykkeskjema både på norsk og engelsk. Dette samtykkeskjemaet viste og forklarte vi også til elevene og deres

morsmålslærer. I tillegg forklarte vi nøye for elevene hva prosjektet innebar, slik at de kunne forklare sine foresatte dersom de ikke forsto informasjonsskrivet.

43 Det tekniske utstyret vi trengte under datainnsamlingen, som videokamera og lydopptaker, lånte vi av universitetet. Opptakene ble slettet fra kameraet så snart de var overført til harddisk, og vi dobbeltsjekket også dette før vi leverte utstyret tilbake. Gjennom

datainnsamlingen valgte vi bevisst å plassere kameraet bak elevene, slik at det kun filmet pulten med oppgavearket og ikke ansiktet til elevene. Denne plasseringen bidro også til å sikre elevenes anonymitet. Gjennom transkriberingsprosessen var vi bevisste på å sette PC i flymodus, slik at den ikke hadde internettilgang. På den måten kunne vi se filmene fra den eksterne harddisken, og være trygg på at elevenes anonymitet forble bevart. Når oppgaven er levert og prosjektet ferdigstilt, vil filmene bli slettet og kodenøkkel makulert. I tillegg vil vi sende et eget skjema til NSD hvor vi melder inn at prosjektet er avsluttet.

I vår oppgave er informantene definert som minoritetsspråklige elever. Dette er grundig begrunnet i teoridelen. I oppgaven har vi vært bevisst på bruk av begreper som «de» og «vi», og har kun benyttet disse for å skille mellom oss som forskere og elevene som informanter. I tillegg har vi bevisst valgt ikke å bruke begreper som «fremmedspråklig», og har kun brukt begrep som «innvandrer» når dette har vært brukt i den forskningslitteraturen vi har referert til. Årsaken til disse valgene er at vi har ikke ønsket å skape avstand, men heller søke å forstå uavhengig av slike faktorer. Vi har fulgt retningslinjene til NESH (2006) rundt hvilke hensyn en må ta når en forsker på utsatte grupper i samfunnet. De påpeker blant annet at selv om deltakerne ikke blir gjenkjent som individ, kan de fortsatt oppleve publiseringen som krenkende, dersom det ble presentert ufordelaktige funn om nasjonaliteten eller den

samfunnsgruppen de føler tilhørighet til. Vi har vært svært bevisste på å være tro mot dataene, brukt mye eksempler, slik at det som fremstilles er det som faktisk skjedde, og ikke

stereotypiske tolkninger fra vårt ståsted.

I Norge har vi visse formelle oppsett i matematikk, algoritmer, som er standardisert. Det har vært viktig for oss ikke å favorisere den «norske» divisjonsalgoritmen på noen måte, men isteden gå åpent ut med et ønske om å lære mer om hvordan informantene tenker når de løser divisjonsoppgaver, og hvordan algoritmene elevene kan fra før fungerer. Ettersom vi har et kvalitativt forskningsprosjekt har vi ikke vært ute etter å generalisere, men å få innsikt i informantenes løsningsprosesser. Fokuset har derfor vært på hver unike informants svar, og ikke en gruppe som en helhet.

44

45