• No results found

6. DIDAKTISKE REFLEKSJONER

6.1 H VA HAR VI LÆRT ?

Det er utfordrende å lage gode oppgaver! Vi brukte mye tid på utvelgelsesprosessen, vi

forenklet tekstoppgavene selv og var bevisste på ikke å forenkle matematikken. Det var et mål at kontekstene skulle være forståelige for alle. Samtlige oppgaver ble gitt på både norsk og engelsk. I tillegg ga vi elevene mulighet til å oversette ord i Google Translate. Elevene klarte i stor grad å løse oppgavene uten hjelp, men flere var allikevel avhengig av avklaring av

begreper og symboler.

Prosjektet har vært med på å endre vår oppfatning av matematikkfaget. Noen eksempler på dette er at matematiske symboler og algoritmer ikke er universelle. Tallsystem og måten man sier tall på kan også være svært forskjellige. Samtidig er det aspekter ved det matematiske språket som er relativt universelle. Dette begrunner vi med observasjonene vi gjorde oss i innføringsklassen i de fem matematikktimene vi observerte. Da bemerket vi oss at flertallet av elevene senket skuldrene når matematikktimen startet. Læreren fortalte at matematikk ble som et slags friminutt for elevene der de kunne bruke kunnskap de hadde fra før, og dermed ikke være like avhengig av lærerens hjelp som i flere andre fag.

En annen erfaring vi gjorde oss var at minoritetsspråklige elever ofte bruker litt ekstra tid på å regne, ettersom de må oversette mellom morsmål og norsk. Derfor er det viktig å være

tålmodig, og la elevene få tid til å oversette tankene sine til et annet språk. I teoridelen refererte vi til forskningen til Rønneberg og Rønneberg (2001). De poengterer at mange lærere undervurderer minoritetsspråklige elever fordi de mangler begreper og erfaringer på undervisningsspråket. Dette kan unngås med kartlegging av disse elevenes matematiske ferdigheter. I følge Utdanningsdirektoratets Veileder - Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige, bør eldre elever kartlegges i både norsk og andre skolefaglige

ferdigheter. Gjennom de erfaringene vi har gjort oss i dette prosjektet vil vi oppfordre til også

78

å kartlegge elever på de lavere trinnene, disse elevene sitter også inne med mye kunnskap det kan være gunstig for læreren å bli bevisst på.

Så fremst kartleggingsverktøyet er tilpasset elevgruppen, vil en kartlegging av

minoritetsspråklige elever i matematikk kunne gi lærere et bedre utgangspunkt og større muligheter for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Som nevnt i teoridelen har Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) utviklet et kartleggingsverktøy for minoritetsspråklige elever i flere fag, blant annet i matematikk. De understreker at

kartleggingen bør foregår på et språk eleven behersker godt, fortrinnsvis morsmålet. Elevene i innføringsklassen omtalt i denne oppgaven ble ikke kartlagt i andre fag enn norsk og

morsmål. Vi undrer oss over hvordan læreren da kan tilpasse matematikkopplæringen til den enkelte elev på en tilfredsstillende måte. Forhåpentligvis kan våre funn bidra til en økt bevissthet rundt utfordringer minoritetsspråklige elever kan møte i

matematikkundervisningen, og hvilke faktorer som kan spille inn på deres løsningsstrategier både innen divisjon og i andre regnearter.

I følge NOU-rapporten, Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet (NOU 2010:7), skal innføringsklasser være et sted som gir elevene trygghet og motivasjon for videre læring. De skriver at for å oppnå dette må hver enkelt elev få oppleve at de får bruke de ressursene de har. Når elevene opplever anerkjennelse for den kunnskapen de allerede sitter inne med bidrar det til læring og en opplevelse av mestring i faget. Innen fagfeltet kognitiv læringsteori argumenteres det for at læring oppstår når det nye som erfares ikke direkte passer med tidligere lært kunnskap. Det skjer dermed en

omstrukturering slik at det gamle og det nye passer sammen, og denne omstruktureringen er læring. Dette perspektivet på læring finner vi svært nyttig for det forskningsprosjektet vi har gjennomført, og det har hjulpet oss å se viktigheten av en grundig kartlegging av elevenes forkunnskaper i matematikk, slik at lærerne vet hva elevene kan fra før og kan videreutvikle dette i prosessen til ny lærdom.

Som lærer i en klasse, enten en innføringsklasse eller en vanlig klasse, er det som sagt viktig å kjenne til elevenes bakgrunn. Kartlegging av elevenes ferdigheter er også viktig for å kunne gi utfordringer både språklig og matematisk, men det er ikke tilstrekkelig å bare kartlegge elevene. Löwing & Kilborn (2013) påpeker at mange innvandrerelever kommer fra kulturer der synet på skole og matematikk er annerledes enn i Norge, og der tallenes navn og

regneoperasjonene ser annerledes ut. Det er derfor viktig at lærere er bevisst på disse

79 forskjellene. Vi mener det er avgjørende at en lærer leser seg opp på hvordan tallsystemet er i elevens hjemland, hvilke algoritmer de bruker, og hvordan matematikkundervisningen er organisert.

I analysen kom det frem at spesielt én av elevene, Egor, var opptatt av å vise frem

divisjonsalgoritmen han hadde lært i hjemlandet. I Intervjuet viste det seg at han hadde en imponerende oversikt over forskjellene i organiseringen av matematikkundervisningen i Norge sammenlignet med hans hjemland. Det kan tyde på at denne eleven både er stolt over det han har lært i sitt hjemland og kanskje ikke har fått muligheten til å bruke eller få

anerkjennelse for den kunnskapen han sitter inne med. Det kan være mange årsaker til dette, spesielt i en innføringsklasse der mandatet er norskopplæring.

Shimizu og Williams (2013) poengterer viktigheten av at lærerne kjenner til kunnskapen elevene allerede innehar og bygger videre på denne, fremfor å hige etter internasjonale standarder. De viser til forskning som argumenterer for at undervisningsmetoder som er konsistente med historiske og kulturelle praksiser for den som lærer, kan være det beste for å utvikle elevenes matematiske resultater. Dette støtter det generelle argumentet at den

konteksten elevene lærer i er viktig for deres læringsutbytte. En kan derfor spørre seg om det er mulig å optimalisere læringsmiljøet og matematikkundervisningen i en innføringsklasse hvor det kan være et tosifret antall nasjonaliteter. Denne oppgaven alene gir ikke et

fullstendig svar på dette spørsmålet, men den bidrar til å belyse noen faktorer lærere med fordel bør være bevisste på når de underviser i klasser med flere nasjonaliteter.

Utvalget som står bak rapporten Mangfold og mestring (NOU 2010:7) uttalte at de så det nødvendig med en holdningsendring både i opplæringssystemet og samfunnet generelt. Denne holdningsendringen går på å se flerspråklighet som en ressurs og en verdi for Norges

muligheter til å lykkes på det globale arbeidsmarkedet. I et arbeidsmarked som blir mer og mer høyteknologisk og globalisert, er både gode matematikkunnskaper og flerspråklighet en ressurs. Norge er et kunnskapssamfunn og trenger mennesker som evner å tenke kritisk og kreativt, og ser ulike løsninger på et problem. Lærerne skal tilpasse undervisningen for alle elever, også de flerspråklige. Vi håper vår forskning kan bidra til å styrke kunnskapen om og bevisstheten rundt dette temaet slik at den norske skolen blir en stimulerende og god

læringsarena for alle elever.

80