Tidsp ress

I følge forskrift om stykkpris, som kom i

^{1 994,}

godtgjøres advokaters og andre rettshjelpyteres arbeid etter faste satser (stykkprissatser) for det arbeidet som gjøres innenfor prioriterte saksfelt. Advokatene

kan

selv innvilge fritt rettsråd, men bare i henhold til stykkprissatsene. Stykkprissatsene ble innført både fordi myndighetene

ville begrense timebruken og skape en mer ensartet praksis. Ved

å

begrense

timebruken ønsket myndighetene å nå et større antall klienter med rettshjelptilbudet.

I stykkprissatsene er det fastsatt en øvre grense for det antall timer som kan inn­

vilges til bestemte saker, men det er mulig å søke fylkesmannen om tilleggsbevilgning (Ot. prp. nr. 2

1 994-95).

I undersøkelsen er advokatene stilt flere spørsmål om, og eventuelt hvordan de mener bestemmelsen om stykkprissatser påvirker deres arbeid med fri rettshjelp­

saker. Årsaken til at advokatene ble spurt om stykkprissatsene i undersøkelsen er at flere advokater er kritiske til ordningen. Et stort flertall av advokatene oppgir at de vanligvis bruker flere timer enn hva som er angitt i stykkprissatsen (jf. figur

^{7. 5).}

Nesten halvparten svarer at de sjelden eller aldri har tilstrekkelig med tid til å gjøre en god nok jobb. Mange svarer at de må begrense den tiden de bruker på saken fordi den tilmålte tiden er for kort.

Nesten alle,

⁹⁰

prosent, oppgir at de jobber gratis når tiden som er angitt ikke strekker til. Halvparten av disse svarer at dette skjer ofte. Under halvparten

^av

advokatene oppgir å ha avvist saker fordi de vet at tiden som er angitt i stykkpris­

satsen ikke vil strekke til.

Det er mulig å søke fylkesmannen/domstolen om tilleggsbevilling i saker som krever mer tid. I undersøkelsen oppgir et mindretall, fem prosent, at de svært ofte søker fylkesmannen/domstolen om tilleggsbevilgning etter at saken er ferdig

10 Her er det ett unntak. I statistikken for 1 995 oppgis a nta l l barnevernsaker som behandles i fyl kesnemnda for sosiale saker i henhold til rettshjelploven §22 tredje ledd.

1 1 Antal let fritt rettsrådsa ker va r noe høyere på begynnelsen av åttitallet. I 1 983 var det to­

tale anta l l fritt rettsrådsaker som ble ytt gjennom privatpraktiserende advokater på mellom 1 6 900 og 1 8 900 (St. meld. nr. 1 6. om offentlig rettshjelp. Side 30.)

71

behandlet. 22 prosent oppgir at de noen ganger søker om tilleggsbevilgning, mens 37 prosent svarer sjelden og 36 prosent svarer aldri. Av de som har søkt om tilleggsbevilgning svarer 64 prosent at de ofte eller noen ganger har ratt avslag. Dette kan være med på å forklare hvorfor så få søker om tilleggsbevilgning.

Advokatene gir i undersøkelsen uttrykk for at innføringen av stykkprissatser både har ført til tidspress, gratisarbeid, vegring mot å ta slike saker og i noen til­

feller et dårligere utført arbeid. Det er imidlertid ikke uproblematisk å undersøke konsekvensene av en slik endring i rettshjelploven bare gjennom en spørre­

skjemaundersøkelse blant advokatene. Innføringen av stykkpris kan være ufordel­

aktig og begrensende for advokatene, og det kan ut i fra egne interesser være hen­

siktsmessig for advokatene å kritisere stykkprissatsene. For det offentlige kan innføringen av stykkprissatser ha ført til mindre ressursbruk. Før stykkpris ble inn­

ført ble betalingen til advokatene basert på timeoppgaver. Advokatene kan også ha vært kritiske til betalingsordningen før stykkpris ble innført.

F i g u r 7 . 5 Advokatenes sva r på spørs m å l om hvorda n stykkprissatser påvi rker d e res a rbeid med fri rettshj e l psa ker. Prosent

Awiser ofte/noen g a nger saker fordi tiden som e r ang itt v i l i kke strekke t i l J o b b e r ofte/noen g a n g e r gratis n å r t i d e n s o m er ang itt i kke strekker ti l

Beg renser ofte/noen ganger arbeidet med sa ken ford i den t i l m å lte tiden e r for kort

Sjelden e l l e r a l d ri t i l strekke l i g med t i d t i l å

gjøre e n god nok jobb Prosent

O 1 0 20 30 40 50 60 70 80 90 1 00

7.7 Oppsummering

Undersøkelsen som ble gjennomført blant advokatene i 1 996 har en svarprosent på 53. Dette er ikke en høy svarprosent, men et stort antall advokater, nesten 2000, har svart på undersøkelsen og inngår i analysene.

Et flertall av advokatene som har svart på undersøkelsen oppgir at de har god kjennskap til ordningen med fri rettshjelp. Kvinner, advokater i alderen 35 til 50 år og advokater som jobber i små firmaer oppgir oftest at de har god kjennskap til rettshjelpordningen. I undersøkelsen skiller advokater i Oslo og Akershus seg fra andre advokater, ved sjeldnere å oppgi å ha god kjennskap til ordningen.

Advokatene er i all hovedsak kritiske til dagens rettshjelpordning. De fleste svarer at ordningen er for snever og at inntektsgrensene er feil plassert. Bare tre av ti advokater oppgir at ordningen er oversikdig og enkel å sette seg inn i.

Omtrent halvparten av advokatene i undersøkelsen har jobbet med fri retts­

hjelpsaker i løpet

^av

det siste året. Et flertall av disse har både tatt fritt retts råd og fri sakførselsaker. Det er først og fremst kvinner, advokater i alderen 35

^-

50 år og advokater ansatt i små firmaer som oppgir at de tar fri rettshjelpsaker. Advokater i Oslo og Akershus jobber sjeldnere med fri rettshjelp enn advokater som er bosatt andre steder i landet.

Hovedgrunnen til at advokater ikke jobber med fri rettshjelp er ikke først og fremst trekk ved rettshjelpordningen. Omtrent halvparten av advokatene som har svart på undersøkelsen oppgir at årsaken er at disse ikke kommer innenfor deres interessefelt. Bare tre av ti advokater som ikke tar fri rettshjelpsaker oppgir at dette har å gjøre med selve ordningen. Trekk ved ordningen som i følge advokatene påvirker dem til ikke å ta denne typen saker er at de er for dårlig betalt og at det gis for liten tid til hver sak til å gjøre en skikkelig jobb.

En

av ti sier det er for kompli­

sert å hente inn salær, og at ordningen er for tidkrevende å sette seg inn i. Det er også andre grunner til at advokatene avstår fra å ta fri rettshjelpsaker som ikke er fanget opp i denne undersøkelsen. Over 40 prosent av advokatene har krysset av svaralternativet; andre grunner.

Halvparten av de 1 137 advokatene som har jobbet med fri rettshjelp siste året, oppgir at dette dreier seg om et lite antall saker. Under 1 5 prosent av advoka­

tene tar over 30 rettshjelpsaker i året. Blant advokatene som har svart på under­

søkelsen er det kvinner, yngre advokater og ansa:tte advokater i små firmaer som tar flest saker som kommer inn under ordningen med fri rettshjelp. Advokatene i Oslo og Akershus tar færrest antall saker. Advokatene jobber først og fremst med saker som har med familie/arv og skifte å gjøre. Omtrent halvparten av advokatene jobber med husleiesaker.

73

Advokatene er kritisk til ordningen med stykkprissatser. Et flertall av advokatene oppgir at de bruker mer tid enn hva som er angitt i stykkprissatsen. Nesten alle oppgir at de jobber gratis når tiden ikke strekker til. Omtrent halvparten oppgir at de ikke har tid nok til å gjøre en god nok jobb. Mange sier også at de må begrense den tiden de bruker på saken fordi den angitte tiden er for knapp. Nesten halvpar­

ten av advokatene sier de har avvist saker fordi de vet at tiden som er angitt i stykk­

prissatsen ikke vil strekke til. Det er ikke spurt om hvilke typer saker som avvises, men det er en fare for at advokatene

kan

foretrekke å ta enkle saker og avvise alvor­

lige, komplekse og tidkrevende saker .

Akkurat som i andre undersøkelser av offentlige ordninger og tjenester, hvor man spør profesjoner, er det en fare for at svarene i undersøkelsen ikke bare gjenspeiler hvordan advokatene fungerer for brukerne. Advokatene kjenner ordnin­

gen og kan uttale seg om dette er en god ordning for rettshjelptrengende, men de

kan

også ha en egeninteresse i

å

kritisere ordningen for å

ta

den endret.

Kapittel 8 Befolkningens kjennskap ti l og

In document En evaluering av ordningen med fri rettshjelp (sider 73-77)