Kapittel 7 Advokatenes erfaring med og vurdering
7.3 Advokater som jobber med og som ikke jobber med fri rettshjelp
I undersøkelsen er antallet advokater som jobber med fri rettshjelp og kjennetegn ved disse advokatene analysert. Over halvparten av advokatene oppgir at de har tatt fri rettshjelp oppdrag i løpet av det siste året. Det er ikke mulig å svare på hvor stor andel av alle advokater som jobber med fri rettshjelp, fordi 47 prosent av alle advo
katene ikke har svart på undersøkelsen.
Et flertall av advokatene som har svart på undersøkelsen tar både fritt retts
råd og fri sakførsel saker. Et mindretall av advokatene svarer at de kun gir fri sakførsel.
Et flertall av advokatene som svarer at de har tatt fri rettshjelpsaker i år, har også gjort dette tidligere (72%) .
Det er en større andel kvinner enn menn som har jobbet med fri rettshjelp siste året (jf. tabell 7.2) . Dette funnet er i overensstemmelse med resultater fra inn
tekts- og kostnadsundersøkelsen som ble utført blant advokatene i 1 994 (Sandbeck 1 994) . Sandbeeks undersøkelse viste også at en større andel kvinner enn menn tar offentlige saker og at kvinner tar flere slike saker enn menn. Advokater i alderen 36-50 år tar oftere fri rettshjelpsaker enn advokater som er yngre eller eldre (jf. tabell 7.2. Dette funnet er ikke i overensstemmelse med resultater som kom fram i utredningsarbeidet til St. meld. nr. 1 6 (1 989-90) Om offentlig rettshjelp. I samta
lene med advokatene viste det seg at yngre advokater tok langt flere saker over offentlig rettshjelp enn eldre advokater. I Stortingsmeldingen ble dette forklart med
Figur 7.2 Andel advokater som har jobbet med -Fri rettshj e l p Prosent
1 00 ��---' 90
80 70 60 50 40 30 20 1 0 O
• I løpet av det siste å ret D Tid l igere
at eldre advokater har innarbeidet sin praksis godt og driver med høy lønnsomhet, mens de yngre advokatene i større grad er avhengig av å ta offentlig rettshjelpsaker fordi markedet er mer begrenset for nylig etablerte advokater. Det er vanskelig å forklare hvorfor det er færre yngre advokater som tar saker over rettshjelpordningen
i denne undersøkelsen. Forskjellen kan skyldes at et større antall advokater, nesten 2000, har svart i denne undersøkelsen. I arbeidet med Stortingsmeldingen ble det gjennomført samtaler med et mindre antall advokater. En mulig forklaring kan også være at arbeidsmarkedet for yngre advokater har endret seg, slik at færre nyetablerte advokater velger å jobbe med saker som kommer inn under rettshjelpordningen.
I undersøkelsen skiller advokatene i Oslo seg sterkt fra advokater som er bosatt andre steder i landet, ved i liten grad å jobbe med fri rettshjelp. Det er også færre av advokatene i Oslo som har svart på undersøkelsen, sannsynligvis fordi de Tabel l 7.2 Advokater som har jobbet med fri rettshjelp siste året, etter kjønn, alder, bosted
a nta l l advokater i firmaet. Prosent
ikke jobber med fri rettshjelp og derfor ikke er interessert i å svare på undersøkelsen.
Arbeidsmarkedet for advokatene i Oslo er større og mer sammensatt enn i landet for øvrig. Det er flere store advokatfirmaer i hovedstaden, og flere advokater job
ber i store næringslivs bedrifter sammenlignet med andre steder i landet. Rettshjelp
søkende kan også henvende seg til andre enn privatpraktiserende advokater for å få juridisk bistand i Oslo. Oslo kommune tilbyr innbyggerne rettshjelp gjennom Kontoret for offentlig rettshjelp. Rettshjelpkontoret bistår personer fra Oslo og Akershus og gir omlag 7500 konsultasjoner i året. Til sammenligning var det totale antall fritt rettsråd ytt gjennom privatpraktiserende advokater på landsbasis i 1 995 1 5675. Studentrettshjelpen, Juss-Buss og JURK yter også rettshjelp til befolkningen i Oslo. Oslo er også en av kretsene i Advokatforeningen som tilbyr gratis rådgivning gjennom en advokatvakt.
I undersøkelsen er det advokater som jobber i små advokatfirmaer som oftest jobber med fri rettshjelp (jf. tabell 7.2). Jo større advokatfirma advokatene jobber i, jo mindre sannsynlig er det at de jobber med rettshjelpsaker.5 Forskjellene skyldes ulike typer oppdrag i små og store firmaer. I de store firmaene, med over 70 ansat
te, jobber stort sett ikke advokatene med privatklienter. I små advokatfirmaer, med fire til fem ansatte, er vanligvis virksomheten knyttet opp til privatklienter.
Sammenhengen mellom kjønn, alder, region, antall advokater i firmaet og sann
synlighet for å ta på seg fri rettshjelpsaker bekreftes i den multivariate analysen (jf.
tabell v3.2. i vedlegg 3) . I undersøkelsen er det små forskjeller i gjennomsnitts
inntekten til advokater som tar fri rettshjelpsaker og advokater som ikke jobber med fri rettshjelp. Advokater som har latt være å svare på undersøkelsen har høyere inntekt, enn advokater som har svart på undersøkelsen. Gjennomsnittlig brutto
næringsinntekt for Advokatforeningens medlemmer i 1 994 var på kr. 1 379 000 (Sandbeck 1 994).6 Gjennomsnittlig bruttonæringsinntekt er i vår undersøkelse på kr. 704 000 for advokater som har tatt rettshjelpsaker, og kr. 759 999 for advoka
ter som ikke jobber med fri rettshjelp. Forskjellene kan skyldes to forhold. For det første viste frafallsanalyser i Sandbeeks undersøkelse at det var en overrepresentasjon av advokater med lave inntekter som lot være å svare på inntektsundersøkelsen. I vår undersøkelse er det på grunn av rettshjelptemaet høyst sannsynlig at det først og fremst er høyinntekts advokater som har latt være å svare på undersøkelsen. I
5 Det ble også i dette spørsmålet gjennomført mu ltiva riate analyser, m u ltippel logistisk re
g resjon, for å teste om de biva riate fu nnene som er vist i tabe l l 7.2 er konsistente, også når det kontro l l eres for de andre uavhengige va riablene i ana lysen .
6 I følge sa mta le m e d i nformasjonssjef Arvid Jacobsen i Advokatforen i ngen 1 5. a pri l 1 997,
utgjør kostnadsprosenten gjennomsnittlig om lag 50 prosent av bruttonæri ngsi nntekten . Det er store i n d ividue l l e va riasjoner i kostnadsprosenten .
følge Sandbeeks undersøkelse jobber ikke advokater med de høyeste inntektene med offentlige saker (Sandbeck 1 994).
7.4
Trekk ved rettshjelpordningen oppgis ikke som hovedårsak til at advokater ikke jobber med
frirettshjelp
Advokater som ikke har tatt saker som kommer inn under ordningen siste året er spurt om grunnene til dette. I spørreskjemaet var det mulig å oppgi flere årsaker, ikke bare en hovedgrunn, ved å krysse av flere svaralternativer. De faste svar
alternativene som det var mulig å krysse av var først og fremst relatert til selve ord
ningen. Et svaralternativ som ikke var relatert til ordningen var: sakene er ikke innenfor mitt interessefelt.
Tre av ti advokater som ikke tar fri rettshjelpsaker oppgir at dette har å gjøre med selve ordningen (jf. figur 7.3). De fleste av disse sier at sakene er for dårlig betalt, dernest at det gis for liten tid til hver enkelt sak til å gjøre en skikkelig jobb. En av ti sier det er for komplisert å hente inn salær. En av ti sier også at det er for tidkre
vende å sette seg inn i ordningen. I tillegg til loven må advokatene forholde seg til sju ulike forskrifter. For advokater som bare enkelte ganger skal ta på seg
Figur 7.3 Årsa ker til at advokatene i kke ta r på seg saker som kommer i n n under rettshjelp
ord n i ngen. Prosent N=764
For tid krevende å sette
•
seg hjelpord n i ngen
For kompl isert!
tidkrevendeå hente inn
-salær For l itentidti l hverenkeltsaktilå gjøre
enskikkel igjobb
-Sakene er for dårli
Pt
beta t
Annet
Sakene er ikke innen for m itt
interessefeltet Prosent
O 1 0 20 30 40 50 60 70 80 90 1 00
67
rettshjelpsaker, kan det å orientere seg i et uoversiktlig og komplisert regelverk medføre mye ekstraarbeid.
Omtrent halvparten av advokatene som ikke jobber med fri rettshjelp opp
gir at sakene er utenfor deres interessefelt. I undersøkelsen har nesten halvparten av advokatene (45%) som ikke tar fritt rettsråd eller fri sakførselsaker, krysset av på svaralternativet; andre grunner. Noen av disse kan være enklientadvokater. Det kan også være andre grunner til at advokatene ikke tar fri rettshjelpsaker, som ikke er fanget opp gjennom denne undersøkelsen.