Velgere kan avgi stemme innenriks fra 1. juli, såkalt tidligstemme. Det skal være mulig å tidligstemme frem til og med 9. august, det vil si frem til den ordinære
forhåndsstemmegivningen starter 10. august.
Formelt vil slik «tidligstemmegivning» være en del av forhåndsstemmegivningen, men perioden 1. juli til 10. august betegnes tidligstemmegivning og perioden fra 10. august til fredag før valgdagen betegnes ordinær forhåndsstemmegivning.
Ordningen er hjemlet i valgloven § 8-1 fjerde ledd:
(4) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på
valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret.
Enkelte valgår vil 10. august falle på en lørdag eller søndag. Valgloven § 15-5
bestemmer da at fristen løper påfølgende hverdag. Loven må derfor leses slik at det i disse årene skal være mulig å tidligstemme frem til ordinær forhåndsstemmegivning starter. Kommuner som ønsker det kan derfor holde åpent for tidligstemmegivning lørdag og søndag.
Ordningen gjelder alle velgere. Tidligstemmegivning er ment som en ordning for de som ikke har anledning til å stemme innenfor forhåndsstemmeperioden eller på valgdagen. Det kreves imidlertid ikke at velgeren må dokumentere at han eller hun ikke har anledning til å forhåndsstemme eller til å stemme på valgdagen.
Velgerne skal ha mulighet til å avgi stemme i en hvilken som helst kommune i landet.
Det er med andre ord ikke noe krav om at stemmen må avgis i den kommunen velgeren er manntallsført. Valgstyret skal fortløpende sende stemmene til den rette kommunen der det er aktuelt.
Velgeren kan henvende seg til kommunen og be om å få stemme. Dette kan skje skriftlig eller muntlig.
10.1.1 Åpningstid for tidligstemmegivning
I valgforskriften § 24 a heter det i annet ledd at «Valgstyret angir sted for slik
stemmegivning. Valgstyret bør, så langt det lar seg gjøre, ta hensyn til velgers ønske med hensyn til tidspunkt for stemmegivning». Det er naturlig at valgstyret kunngjør
tidspunkter for slik stemmegivning. Ved henvendelser får da velgeren oppgitt disse tidspunkter for når han eller hun kan stemme. Dersom en velger tilkjennegir at det ikke på noen måte er mulig for vedkommende å avgi stemme innenfor dette tidsrommet, bør valgstyret, innenfor rimelighetens grenser, forsøke å imøtekomme velgers ønske for et annet tidspunkt. Dette kan for eksempel være at vedkommende får avgitt stemme senere på dagen. Det må likevel i utgangspunktet være greit at velger henvises til å avgi stemme innenfor ordinær arbeidstid/åpningstid. Valgstyret bestemmer selv hvordan dette best kan skje ut fra forholdene i den konkrete saken. I kunngjøringen om ordningen må det likevel være kurant kun å oppgi den ordinære åpningstiden som valgstyret fastsetter.
10.1.2 Tilrettelegging, fremgangsmåte, valgmateriell og manntall
Etter valgforskriften § 24 a første ledd plikter valgstyret å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli og frem til ordinær
forhåndsstemmegivning får avgitt stemme. Bestemmelsen fastslår kommunens forpliktelse til å tilrettelegge for at velgere kan avgi tidligstemme.
Alle velgere skal kunne kontakte kommunen, ved oppmøte eller på annen måte, fra 1.
juli og be om å få stemme. Tidligstemmegivning er ment som en særordning som skal være enkel å håndtere. Det kreves ikke at kommunen tilrettelegger for full
forhåndsstemmegivning i alle lokaler.
Valgforskriften § 24 a tredje ledd fastslår at «Valgloven og valgforskriftens regler for forhåndsstemmer gjelder for øvrig tilsvarende så langt de passer. Valgloven § 8-4 (2), (3) og (4) gjelder ikke». Fremgangsmåten ved forhåndsstemmegivningen er fastsatt i valgloven § 8-4, jf. valgforskriften kapittel 6. Dette innebærer blant annet at kravet til at stemmer skal avgis i «enerom og usett» også gjelder under perioden for
tidligstemmegivning. Krav i valgforskriften til oppbevaring, forsegling og transport av materiell gjelder også tilsvarende.
Det kan benyttes avlukker eller et eget egnet rom dersom dette er mer hensiktsmessig.
Kommunen må sørge for en avskjermet utlegging av stemmesedler. Kravene til hemmelig valg skal overholdes på samme måte som ellers. Det må også tas hensyn til rullestolbrukere som ellers ved stemmegivning.
Valglovens hovedregel for den ordinære forhåndsstemmegivningen i § 8-4 (2), (3) og (4) om stemmeseddel rett i urnen gjelder ikke. I stedet er fremgangsmåten for tidligstemmegivning beskrevet i § 24 a (4) i valgforskriften.
Under tidligstemmegivningen skal stemmeseddelkonvolutt, valgkort3og omslagskonvolutt alltid benyttes.
Fra og med stortingsvalget i 2021 skal valgkort sendes ut elektronisk til velgere som ikke har reservert seg mot dette. Velgere som har reservert seg vil få valgkortet på papir som tidligere. Stemmemottaker skriver ut et valgkort fra EVA, eller fyller ut et blankt valgkort, som skal legges sammen med stemmeseddelkonvolutten ned i omslagskonvolutten. Stemmemottaker må etter ordinære prosedyrer påføre det blanke valgkortet eller duplikatvalgkortet tilstrekkelig informasjon til at velger kan
identifiseres, se punkt 4.11 om krav til opplysninger på valgkort. For velgere som har med seg papirvalgkort, kan dette benyttes.
Dersom stemmesedler med kandidatnavn ikke er klare til tidligstemmegivningen, kan avkryssingsstemmeseddelen med punktskrift, som sendes ut fra Valgdirektoratet til alle kommuner, benyttes.
Stemmeseddelen skal stemples før den legges i stemmeseddelkonvolutten.
Kommunene må derfor ha stempel tilgjengelig når perioden for tidligstemmegivning starter. Se pkt. 10.10.7 om krav til stempel. Dersom en stemmeseddel mangler stempel, skal den stemples av valgfunksjonæren når konvolutten åpnes. Innholdet skal
kontrolleres og det må tas stilling til stemmegivningen, jf. valgforskriften § 39a.
For å sikre kravet til hemmelighold skal stemmeseddelkonvolutten limes igjen. Dersom velgeren ikke har limt konvolutten igjen, skal stemmemottakeren gjøre det. Manglende gjenliming av konvolutten fører ikke til forkasting av stemmen.
Stemmemottaker skal legge til grunn opplysninger i manntallet og føre disse på valgkortet. Dette gjelder også opplysning om hvilken kommune velgeren er
manntallsført i. De personer valgstyret har pekt ut til å ta imot stemmene, skal ikke ta stilling til om disse stemmene skal godkjennes eller ikke. De skal heller ikke krysse av i manntallet. Avkryssing i manntallet kan bare skje dersom en stemmegivning
godkjennes, jf. valgloven § 10-1. Stemmemottaker skal aldri ta stilling til om en
forhåndsstemmegivning skal godkjennes eller ikke. Denne vurderingen skal på vanlig måte foretas av valgstyret.
Tidligstemmegivninger skal ikke på noen måte merkes med «tidligstemme», men antall mottatte tidligstemmer skal bokføres særskilt i valgstyrets møtebok.
Stemmer tilhørende andre kommuner skal sendes videre fortløpende. Stemmene vurderes for godkjenning av valgstyret når manntallet er klart. Inntil da må valgstyret sørge for betryggende oppbevaring av stemmene. Tidspunktet for prøving og kontroll skal fastsettes av valgstyret. For å sikre et oppdatert manntall til ordinær
forhåndsstemmegivning starter, bør valgstyret ta stilling til stemmegivningen før dette.
3 I deler av denne perioden har ikke velgere mottatt valgkort. Kommunen må derfor enten benytte blanke valgkort eller skrive valgkort ut fra EVA.
Krav i valgforskriften til oppbevaring, forsegling og transport av materiell gjelder tilsvarende.
Stemmesedlene med kandidatnavn er mest sannsynlig ikke klare til den 1. juli.
Fylkeskommunene/kommunene er ikke pålagt å ha stemmesedlene klare til 1. juli.
Dersom stemmesedlene med kandidatnavn likevel er klare til 1. juli, kan de benyttes ved tidligstemmegivning. I motsatt fall kan avkryssingsstemmeseddelen med punktskrift benyttes.
Kommunene skal kunngjøre tid og sted for forhåndsstemmegivningen, herunder tidligstemmegivningen, jf. valgforskriften § 24.
Krav til to stemmemottakere gjelder ikke ved tidligstemmegivningen.