• No results found

I prosjektets andre delrapport (Markussen og Sandberg 2004) har vi presentert en analyse hvor vi har sammenlignet de som sluttet frem til og med slutten av første skoleår med de som sluttet mellom første og andre skoleår og midtveis i andre skoleår. Konklusjonen på denne analysen var at elever som var innvand-rere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn ble tidligsluttere i større grad enn majoritetsungdommen. De som hadde kommet inn på sitt førsteønske, var pliktoppfyllende, hadde best karakterer og lavest fravær holdt ut lenger enn de som hadde motsatt kjennetegn. Og når mor hadde utdanning på videregående nivå eller høyere, økte sannsynligheten for at bortvalget ble utsatt. «Når ung-dom slutter er det de som føler seg mest fortrolig med skolen som venter lengst med å bryte den barrieren det er å velge bort videregående opplæring» (Markus-sen og Sandberg 2004: 125).

Vi har nå gjennomført en tilsvarende analyse (ved hjelp av logistisk regre-sjon; metoden er redegjort for i avsnitt 3.8) hvor vi også har inkludert de som har sluttet i 2004, og har undersøkt om det var noe som skilte slutterne avhengig av om de sluttet tidlig (frem til og med slutten av første skoleår) eller seint (fra og med slutten av første skoleår til og med midten av tredje skoleår). Denne analysen (som er presentert i vedleggstabell 3.h) viste at sannsynligheten for å være tidligslutter fremfor seinslutter økte

• når ungdommene var ikke-vestlige innvandrere,

• når ungdommene sa at de lærte best av å jobbe på egenhånd,

• med økende fravær,

• når ungdommene var elever i Vestfold og Telemark (Østfold var referanse-fylke)

• når ungdommene var elever på studieretning for idrettsfag og studieretning for formgivningsfag (allmennfag var referansestudieretning),

og at sannsynligheten for å være tidligslutter fremfor seinslutter ble redusert

• når ungdommene var praksisorienterte,

• når mor hadde utdanning på videregående nivå eller høyere,

• jo bedre karakterer ungdommene hadde,

• når ungdommene var pliktoppfyllende,

• når ungdommene tok utdanning i utlandet eller gikk på privat videregående skole

Vi ser at det var større sannsynlighet for å bli tidligslutter i Vestfold og Tele-mark. Dette faller sammen med det vi har vist foran i avsnitt 3.4, hvor figur 3.3 viser at nettopp disse to fylkene hadde flest sluttere dette skoleåret. Elever på studieretningene for idrettsfag og formgivningsfag har også større sannsynlig-het for å bli tidligsluttere enn elever på de andre studieretningene, mens for de som tok utdanning i utlandet eller gikk på privat videregående skole var sann-synlighet større for å bli seinsluttere. For den siste gruppen kan det skyldes at de har valgt et alternativt løp, og at presset for ’å holde ut’ det første skoleåret kan ha vært større på disse elevene enn de som var inne i ordinære løp i videregåen-de skole.36

Det som er det viktigste ved denne analysen er imidlertid at den peker i sam-me retning som analysen av tidligsluttere og overgangssluttere i delrapport 2:

Ungdommer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, med mødre med lav ut-danning, stort fravær, svake karakterer og som var pliktoppfyllende holdt ut lengre enn de som bar de motsatte kjennetegnene. De som følte seg mest fortro-lig med skolen holdt ut lengst.

Vi har foran (avsnitt 3.3) omtalt overgangsslutting som et betydelig problem.

Vi har derfor sett nærmere på overgangsslutterne og har ved hjelp av en logis-tisk regresjonsanalyse sammenlignet dem med skoleårsslutterne (resultatet av analysen fremgår av vedleggstabell 3.i). Denne analysen viser at sannsynlighe-ten for å bli skoleårsslutter fremfor overgangsslutter økte

36 Analysen peker også ut to andre signifikante variable som er vanskelig å forklare: At ungdom som sa de lærte best av å jobbe på egenhånd hadde størst sjanse for å bli tidligsluttere og at de som var praksisori-enterte hadde størst sjanse for å bli seinsluttere. Disse forholdene lar vi stå ukommentert her.

• når ungdommene var ikke-vestlige innvandrere,

• med økende fravær,

• når ungdommene var elever på studieretning for idrettsfag (allmennfag var referansestudieretning),

og at sannsynligheten for å være skoleårsslutter fremfor overgangsslutter ble re-dusert

• når mor hadde utdanning på videregående nivå eller høyere,

• jo bedre karakterer ungdommene hadde,

• når ungdommene var praksisorienterte,

• når ungdommene var arbeidsomme,

• når ungdommene var elever i Oslo og Hedmark (Østfold var referanse-fylke),

• når ungdommene var elever på studieretning for byggfag eller tok utdan-ning i utlandet eller gikk på privat videregående skole.

Resultatet av denne analysen viste altså at ungdommene fullførte det skoleåret de hadde begynt på før de sluttet i overgangen mellom to skoleår i stedet for å slutte i løpet av skoleåret når mor hadde utdanning på videregående nivå eller høyere, jo bedre karakterer de hadde, når de var arbeidsomme, jo lavere fravær de hadde, når de ikke var innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.37Igjen ser vi at de mest utholdne – nå definert ved at de holder ut det skoleåret de har begynt på før de slutter – var de ungdommene blant slutterne som identifiserte seg mest med skolen og dens verdier.

Vi fant også at det var større sannsynlighet for å bli overgangsslutter for ung-dom som var elever på studieretning for byggfag og blant de som tok utdanning i utlandet eller gikk på privat videregående skole. For den siste gruppen er nok forklaringen den samme som vi lanserte over: presset for å fullføre var større blant disse ungdommene som hadde gjort utradisjonelle valg ved at de ikke var elever i ordinær videregående skole.

Videre fant vi at byggfagelevene hadde større sannsynlighet for å bli over-gangssluttere enn elevene på de øvrige studieretningene. Vi har sett nærmere på forholdet mellom overgangssluttere/skoleårssluttere og hvilken studieretning eleven gikk på da de sluttet. Foran (i avsnitt 3.3) viste vi at 242 eller 46.5 prosent

37 Dette er resultater som ligner på de vi fant når vi sammenlignet tidligsluttere og seinsluttere. Årsaken er nok at det er relativt stort overlapp mellom de avhengige variablene i disse analysene. Forskjellen ut-gjøres av seinslutterne som er skoleårssluttere (342 av totalt 1749 sluttere som var inkludert i disse ana-lysene).

av de 520 ungdommene som sluttet i overgang 2 hadde søkt læreplass. Vi har nå sett på hvilke studieretninger de søkte læreplass innenfor, og fant at hver fjerde av disse 242 læreplassøkerne hadde søkt læreplass i et fag tilhørende studieret-ning for byggfag. Dette kan forklare hvorfor det å gå på denne studieretstudieret-ningen hadde signifikant effekt på sannsynligheten for å bli overgangsslutter og ikke skoleårsslutter.

Oppsummert: Vi har i dette avsnittet vist at tidspunktet for bortvalg av vide-regående opplæring handlet om utholdenhet. De som sluttet tidlig holdt ikke ut etter at de hadde bestemt seg for å slutte og tenkte kanskje at det ikke er noen grunn til å vente. Seinslutterne var mer utholdne. De ventet og så, og ga kanskje skolen en sjanse og håpet kanskje at det skulle gå bra. Det samme gjorde seg gjel-dende i forholdet mellom overgangssluttere og skoleårssluttere. De første holdt ikke ut, men sluttet midt i skoleåret. De siste holdt ut og ventet til skoleåret var over før de sluttet. De som holdt ut og de som ikke holdt ut bærer noen ulike kjennetegn. De som holdt ut kom oftere fra hjem der mor hadde utdanning på videregående nivå eller høyere, de hadde hatt lavere fravær og bedre karakterer i grunnskolen enn de som ikke holdt ut, de var mer arbeidsomme og pliktopp-fyllende og de var sjeldnere ikke-vestlige innvandrere. Overgangsslutterne og seinslutterne, de som holdt ut en periode før de sluttet, identifiserte seg med skolen, dens grunnlag og verdier og de hadde ofte en høyt utdannet mor som forsøkte å holde dem i skolen. Hvis vi sammenholder dette med det vi har sett om hvilke forhold som påvirker sannsynligheten for å slutte i det hele tatt, ser vi at det var noen av de samme forholdene som hadde betydning.

De som identifiserte seg minst med skolen og som fikk minst støtte for å ta utdanning hjemmefra, var de som sluttet først og som holdt ut i minst grad. De som identifiserte seg med skolen i noe mindre grad sluttet deretter, mens de som hadde god støtte for sin skolegang og som selv identifiserte seg med skolen og dens verdier aldri sluttet.

Men i tillegg til dette, at elevenes bakgrunn og deres egne ferdigheter hadde stor betydning for hvem som sluttet og hvem som fullførte, har vi også vist at strukturen i seg selv produserer bortvelgere. Når ungdom som har satset på en utdanning innenfor et fag, ikke får den læreplassen de ønsker seg, velger de hel-ler å avbryte utdanningen, enten for godt elhel-ler som en pause inntil de får lære-plass.

4 Underveiskompetanse – prestasjoner andre år i

videregående opplæring

Tidligere i prosjektet har vi kartlagt ungdommenes underveiskompetanse etter første år i videregående (Markussen og Sandberg 2004). I dette kapitlet skal vi se på hvordan de som gikk ut av grunnskolens tiendeklasse våren 2002 gjorde det i sitt andre år i videregående opplæring. Vi skal se nærmere på

• Bestått vkI to år etter avsluttet tiende klasse

• Karakterutvikling fra tiende klasse via grunnkurs til vkI

• Stryk på vkI

• VkI-karakterer for de som sluttet etter andre år