I dette avsnittet skal vi se på de som to år etter tiendeklasse fullførte et vkI i fyl-keskommunal videregående opplæring, men som ikke bestod fordi de strøk i ett eller flere fag. I tabell 4.1 viste vi at 18 prosent av alle ungdommene i utvalget, i alt 1762 personer, fullførte vkI uten å bestå. Disse fordelte seg med 6.8 prosent (668 ungdommer) som ikke hadde bestått vkI fordi de hadde ett eller flere stryk.
I tillegg hadde 11.2 prosent (1094 ungdommer) ikke bestått, men uten at det var registrert at de hadde noen stryk. Det finnes en rekke mulige årsaker til at det finnes personer i datamaterialet som ikke har bestått vkI, uten at de har stryk-karakterer fra vkI. Dette kan skyldes:
a De kan ha med seg ett stryk fra grunnkurset. De som har det, skal registreres med Ikke Bestått. Vi har sjekket dette ut fra registeropplysninger om antallet som ikke bestod grunnkurs våren 2003 på grunn av stryk. I vårt materiale gjelder dette 223 av de 829 ungdommene. Dette utgjør vel en fjerdedel, 26.9 prosent av dem som ikke bestod av andre grunner enn stryk på vkI, og 2.3 prosent av alle (ikke i tabell).
b De har bestått i alle fagene de har hatt, men de har for få uketimer. Det vil si at elevene ikke har oppfylt minimumskravet til hvor mye opplæring de skal ha hatt, og dermed ikke består. Dette har vi ikke opplysninger om.
c De har karakter i for få fag. Dersom elevene mangler fag i forhold til den normerte fagkombinasjonen for kurset, får de Ikke Bestått.
d De kan ha hatt så stort fravær i enkeltfag at det ikke har vært grunnlag for å sette karakter. Dette innebærer at de til tross for ingen stryk, høyt snitt og karakter i mange fag, kan mangle ett eller flere fag. Dette syns ikke; verken i snittet eller i stryk. Dette henger sammen med punkt a, for få timer totalt e Eleven selv, eller skolen, kan ha valgt å legge timer som er forutsatt tatt på
vkI til vkII. Dermed får elevene for få registrerte uketimer ved slutten av vkI og får ikke bestått. Når de kommer på vkII og tar igjen disse fagene og timene, vil de ende opp med tilstrekkelig antall uketimer etter avsluttet vkII, og dermed bestå.
f De kan være minoritetsspråklige elever som tar morsmålet sitt som B/C-språk, men ikke tar eksamen før mot slutten av videregående opplæring.
Disse vil bli stående uten karakter i dette faget, og får Ikke Bestått, helt til eleven tar eksamen det tredje året.
g De har spesialundervisning og følger individuell opplæringsplan, noe som kan bety at de ikke fyller kravene til å bestå et helt grunnkurs eller vkI.
Til sammenlikning med de 6.8 prosent av ungdommene som hadde strøket i vkI, var det våren 2003 i alt 9.7 prosent som, ett år etter avsluttet ungdomsskole, ikke bestod grunnkurset fordi de hadde strøket i ett eller flere fag (Markussen og Sandberg 2004). Vi viste innledningsvis i dette kapitlet at andelen ungdom som fullførte vkI, men ikke besto var på 18 prosent, sammenlignet med 15.1 prosent på vkI. I tillegg til at andelen har blitt større, er også blandingsforholdet i denne samlekategorien likevel forrykket. På vkI var strykprosenten lavere enn den var på grunnkurset, mens andelen som ikke bestod av andre årsaker enn stryk, har steget. Vi må understreke (jf punkt a over) at vel en av fire som ikke bestod vkI av andre grunner enn stryk på dette nivået, fikk Ikke Bestått fordi de hadde med seg strykkarakter(er) fra grunnkurset.
Fylkesvise forskjeller i andelen som har fullført og bestått
Vi fant en viss forskjell i fullføringsgraden etter ett år på grunnkurset da vi menlignet de sju fylkene våren 2003 (jf andre delrapport). I figur 4.3 har vi sam-menlignet andelen elever som bestod vkI etter to år i hvert fylke.
Figur 4.3 viser at det også andre året var fylkesvise forskjeller når det gjaldt hvor mange ungdommer som bestod vkI.41 Forskjellene var omtrent like store på dette nivået som på grunnkurset. Differansen mellom høyeste og laveste andel bestått etter to år var 7.3 prosentpoeng, mens den var 7.5 prosentpoeng etter ett år. Den fylkesvise spredningen i andelen bestått var omtrent lik på grunnkurs og vkI.
Fire fylker hadde flere enn 70 prosent med bestått vkI etter to år. Blant de med relativt flest ungdommer som hadde bestått, fant vi Hedmark, Østfold og Akershus. Disse tre fylkene hadde også de høyeste andelene med bestått grunn-kurs etter ett år (Markussen og Sandberg 2004). Hedmark hadde relativt flest ungdommer med bestått vkI, 72.1 prosent. I Østfold og Akershus fullførte og bestod henholdsvis 71.7 prosent og 71.5 prosent I Telemark hadde 70.6 prosent bestått. Telemark skilte seg ut på grunnkurset med relativt få som bestod, men gjorde ikke det lenger på vkI.
Figur 4.3 Fullført og bestått vkI to år etter avsluttet tiendeklasse i ulike fylker.
Prosent innen hvert fylke. N=9756.
p=.000 (kjikvadrattest)
41 Bemerk at skalaen på x-aksen i figur 4.3 starter på 60 prosent.
Blant fylkene med under 70 prosent bestått var Buskerud (68.1), Vestfold (68) og Oslo (64.8). Vestfold var blant fylkene med laveste andel bestått på grunnkurset. Etter første skoleår var Oslo i gruppen av fylker med høyest andel bestått grunnkurs. På vkI var altså Oslos situasjon en helt annen.
Som tidligere nevnt er det grunn til å tro at brorparten av de som går på pri-vate videregående skoler eller på skoler i utlandet vil komme til å bestå. Ung-dommene som velger slike skolealternativer skårer relativt høyt på kjennetegn som vi har vist er forbundet med gode skoleprestasjoner. Oslo hadde relativt flest elever i skoler som ikke er fylkeskommunale, 7 prosent av alle ungdomme-ne i Oslo gikk i slike skoler. Vestfold og Akershus hadde også mange elever i pri-vate skoler eller skoler i utlandet.
Når vi slår sammen andelen med bestått fylkeskommunal vkI og andelen ele-ver i private skoleslag, er den utvidede andelen bestått vkI størst i Akershus (76.5 prosent) og minst i Buskerud (70.7 prosent). Oslo, som i utgangspunktet hadde laveste andel bestått på vkI, hadde nest laveste andel selv når vi tok i traktning de mange privatskoleelevene og utenlandselevene. Andelen med be-stått vkI blant ungdommene i Oslo ble da 71.8 prosent.
Vestfold hadde nest laveste fullføringsgrad på fylkeskommunal vkI, men mange elever utenom fylkeskommunal opplæring. Når disse ble inkludert, steg andelen bestått til 72.7 prosent, som var tredje laveste andel.
I figur 4.3 er også andelen som har strøket spesifisert. Vi ser at andelen som hadde fullført vkI uten å bestå på grunn av stryk i ett eller flere fag, ikke varierte særlig mye mellom fylkene. Hedmark et unntak. Hedmark hadde flest som har strøket, 12.6 prosent av ungdommene. I andre enden var Vestfold fylket med færrest registrert med stryk, 5.4 prosent. Vestfold, plassert på bunn av stryksta-tistikken, var likevel mye nærmere gjennomsnittet for alle fylkene, som er 6.8 prosent stryk. Mellom disse to ytterpunktene finner vi de andre fem fylkene, va-rierende fra 6.2 prosent stryk i Østfold til 6.4 prosent stryk i Akershus. Alle fyl-ker hadde færre på vkI som ikke hadde bestått på grunn av stryk, sammenlignet med grunnkurset (Markussen og Sandberg 2004). Unntakene er Akershus og Hedmark, der den prosentvise andelen ikke bestått på grunn av stryk var om-trent som etter første året. Vi har tidligere gitt en rekke mulige forklaringer på at elever har fullført uten å bestå, selv om de ikke har strøket. Denne samlekate-gorien var i samtlige fylker større på vkI enn på grunnkurset. Oslo hadde flest, 14.6 prosent av ungdommene, som ikke hadde bestått vkI av andre årsaker enn stryk. Buskerud var på omtrent samme nivå, med 14.3 prosent. Østfold hadde 13 prosent, Vestfold 12.3 og Telemark 10.9 prosent. Sammen med Hedmark lå også Akershus forholdsvis lavt i dette henseende. 8.5 prosent av ungdommene i
Akershus hadde fullført uten å bestå vkI av andre grunner enn at de hadde strø-ket i fag, og i Hedmark gjaldt dette 5.4 prosent.
De siste gruppene av de som ikke har fullført og bestått, er de i alt 8.2 prosent av ungdommene som var utenfor opplæring våren 2004. Vestfold hadde relativt flest i denne gruppen (9.5 prosent), Østfold hadde færrest i Østfold (6.6 pro-sent). De som hadde sluttet ved utgangen av andre skoleår omtales ellers i ka-pittel 2 i denne rapporten.
Variasjon mellom studieretninger i andel fullført og bestått Vi har undersøkt andelen som fullførte og bestod vkI etter to år, på hver enkelt studieretning (tabell 4.4). Studieretningstilhørigheten er bestemt etter hvilken retning elevene gikk på i skoleåret 2003–2004, nærmere bestemt i januar 2004.
Dersom de ikke var elever i fylkeskommunal videregående på dette tidspunktet, har de fått tildelt studieretningstilhørighet på den studieretning de søkte foran høsten 2003. De som ikke hadde søkt fylkeskommunal opplæring eller var ele-ver på private skoler eller videregående i utlandet, er utelatt.
p=.000 (kjikvadrattest)
Tabell 4.4 Fullført og bestått vkI to år etter avsluttet tiendeklasse i ulike studieretninger. Prosent innen hver studieretning. N= 9030
Fullført og
Alle (n=9030) 74,6 7,2 11,5 6,1
EL (n=602) 72,6 11,5 11,1 4,7
Av tabell 4.4 ser vi at det er variasjon mellom studieretningene når det er spørs-mål om andelene som består vkI. Forskjellene mellom studieretningene er den samme som på grunnkurset, da 25 prosentpoeng skilte studieretningene med største og minste andel bestått På vkI var differansen 24.5 prosentpoeng.42 Det-te innebærer at når det gjelder hvor mange av elevene som har bestått nivået, opprettholdes forskjellene fra grunnkurs. På vkI var det like stor forskjell mel-lom studieretningene som ett år i forveien, og det var fremdeles færre på yrkes-faglige enn studieforberedende retninger som bestod.
På bakgrunn av tabell 4.4 kan studieretningene deles i grupper.
• De tre studieforberedende retningene og medier og kommunikasjon, der rundt fire av fem fullførte og bestod.43
• Byggfag og formgivningsfag, der om lag tre av fire fullførte og bestod.
• Elektrofag, tekniske byggfag og naturbruk, helse- og sosialfag og salg- og service, der rundt syv av ti fullførte og bestod.
• Mekaniske fag og hotell- og næringsmiddelfag, der omkring seks av ti full-førte og bestod vkI.44
• Spesielt tilrettelagte kurs, hvor en av fem elever hadde bestått vkI.
Tabell 4.4 viser også at andelen som hadde strøket varierer mellom studieret-ningene.
Høyeste andel elever registrert med stryk på vkI finner vi på elektrofag (11.5 prosent stryk), naturbruk (10.1 prosent) og mekaniske fag (9.9 prosent). Både hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag og byggfag hadde strykprosenter over gjennomsnittet for alle retningene. Motsatt finner vi færrest stryk på medier og kommunikasjon (4.4 prosent), musikk, dans og drama (4.5 prosent), formgiv-ningsfag (5.9 prosent) og dessuten på allmenne, økonomiske og administrative fag (6.3 prosent).
På samme måte som på grunnkurset går det dermed også på vkI i noen grad et prestasjonsmessig skille mellom studieforberedende retninger og yrkesfaglige retninger. Det var forholdsvis flere som bestod vkI på de studieforberedende
42 Forskjellen mellom andelen bestått på MD og HN, jf neste fotnote.
43 På kjemi- og prosessfag hadde rundt ni av ti fullført og bestått, men dette er en liten studieretning. Det er så få elever med fra denne studieretningen (43), at vi ikke vil sammenligne denne studieretningen med de andre. Når det er få enheter i prosentueringsbasis vil små faktiske endringer kunne gi store pros-entvise utslag. Ikke desto mindre har de aller fleste på kjemi- og prosessfag bestått vkI.
44 Trearbeidsfag har en lav andel bestått, i vårt materiale gjelder dette kun halvparten av de som gikk på denne retningen i januar andre år i videregående. Også fra denne lille studieretningen er det med svært få elever i undersøkelsen, bare 36. Vi vil derfor ikke trekke noen konklusjoner ut fra denne beskjedne un-dergruppen.
retningene, og motsatt var det flere som strøk på de yrkesfaglige retningene.
Men når det gjelder de som ikke bestod på grunn av stryk, har forskjellene mel-lom studieretningene med minst og mest stryk jevnet seg ut. På grunnkurs var det 16 prosentpoengs forskjell mellom største (mekaniske fag) og minste andel stryk (medier og kommunikasjon). På vkI var differansen mellom retningen med mest stryk (elektrofag) og minst stryk (medier og kommunikasjon) nede i 7 prosentpoeng.
Det er grunn til å forvente at forskjellen mellom studieretningene blir mind-re over tid. Det har fomind-regått et kontinuerlig bortvalg siden ungdommene startet i grunnkurs. Bortvalget har vært størst blant ungdommene med de svakeste skoleprestasjonene. Dermed avtar også variasjonen i gjennomsnittsprestasjone-ne, og mindre skiller mellom studieretningene med mest og minst stryk.
Fullført og bestått blant gutter og jenter
På grunnkurset fant vi en viss overrepresentasjon av gutter blant de som ikke bestod, både blant de som sluttet, strøk eller manglet fag (Markussen og Sand-berg 2004). I tabell 4.5 fremstilles andelen fullført og bestått blant gutter og jen-ter på vkI.
p=.000 (kjikvadrattest)
Tabell 4.5 avdekker at den kjønnsforskjellen vi fant på grunnkurs, fortsatt er der på vkI. Det var flere av guttene enn av jentene som fullførte vkI etter to år uten å bestå, enten de strøk, sluttet, eller av andre årsaker. Motsatt var det forholdsvis flere av jentene som fullførte og bestod vkI. Forskjellene er ikke så store, men statistisk pålitelige. Når vi sammenstiller bare disse to forholdene, kjønn og gjennomføringsgrad, ser det dermed ut til at jenter har større tilbøyelighet enn guttene til å bestå vkI to år etter avsluttet ungdomsskole.
Tabell 4.5 Fullført og bestått vkI etter to år blant jenter og gutter. Våren 2004.
N=9756
Ikke registrert som elev/sluttet på hele kurset 9,4 11,1 Fullført andre år, ikke bestått på grunn av stryk 5,7 8 Fullført andre år, ikke bestått av andre grunner 10,2 12,2 Privat videregående skole eller skole i utlandet 5,0 3,6
Sluttet 7,4 9,0
Sum 100 100
Fullført og bestått i forhold til familiesituasjon
Vi har sett etter om det er noen sammenheng mellom ungdommenes familie-situasjon og om de fullfører og består vkI to år etter at de gikk ut av grunnsko-lens tiendeklasse. Figur 4.4 illustrerer forbindelsen mellom ungdommenes familiesituasjon våren 2002 og om de bestod vkI våren 2004.
Som på grunnkurset, ser det ut til at ungdommenes familiesituasjon henger sammen med tilbøyeligheten til å bestå vkI. Av de ungdommene som bodde sammen med begge foreldre som 15-åringer, fullførte og bestod 74 prosent vkI i løpet av to år etter at de avsluttet tiendeklasse. Dette gjaldt færre, 61.9 prosent, av de som bodde sammen med en av foreldrene, eller som byttet på, og bodde litt hos hver. Under halvparten av de ungdommene som bodde i institusjon, fosterhjem eller liknende, bestod vkI i løpet av to år etter avsluttet ungdomssko-le.
Figur 4.4 Fullført og bestått vkI to år etter avsluttet tiendeklasse i forhold til familiesituasjon ved 15-års alder. Prosent. N= 9642.
p=.000 (kjikvadrattest)
Hvor mange fag strøk elevene i?
I det følgende skal vi se nærmere på de 708 ungdommene i vårt materiale som var registrert med stryk på vkI våren 2004.45 Hvor mange fag strøk disse elevene i på vkI?
De som hadde strøket, kan ha strøket til standpunkt eller eksamen, skriftlig, muntlig eller annen eksamen. I det følgende vil vi gi et oversiktsbilde over samt-lige som strøk til vkI våren 2004.
Vi har allerede vist at:
• Andelen som strøk i ett eller flere fag ikke varierte så mye fylkene imellom.
Av figur 4.3 så vi at Hedmark hadde relativt flest som ikke hadde bestått vkI på grunn av stryk, dette gjaldt 12.6 prosent av elevene på vkI. Vestfold hadde færrest elever som ikke hadde bestått på grunn av stryk, 5.4 prosent. Gjen-nomsnittet for alle fylkene var 6.8 prosent ikke bestått grunnet stryk.
• Stryk var mer et yrkesfagfenomen enn noe som opptrådte hyppig på de stu-dieforeberedende retningene. Medier og kommunikasjon og elektrofag er to ytterpunkter i hver sin ende av skalaen når det gjelder stryk (tabell 4.4). Vi fant dermed det samme som etter ett år på grunnkurset, nemlig et presta-sjonsskille mellom yrkesfaglige og studieforberedende retninger.
• Det var relativt flere gutter enn jenter som strøk i ett eller flere fag (tabell 4.5).
• Det var færre som strøk til vkI blant de som bodde sammen med begge for-eldrene som 15-åringer, enn blant de som ikke bodde sammen med begge (figur 4.4).
Tabell 4.6 viser hvor mange fag eller eksamener elevene hadde strøket i til vkI våren 2004, avhengig av hvilken studieretning ungdommene gikk på i januar 2004. Vi har slått sammen studieretninger ut fra andelen som har fullført og be-stått vkI to år etter avsluttet grunnskole (jf tabell 4.4). Vi sammenligner dermed studieforberedende retninger (inkludert medier og kommunikasjon) med yr-kesfaglige studieretninger.
Av tabell 4.6 går det frem at av alle som strøk til vkI, strøk 69.9 prosent i ett fag, 15.7 prosent i to fag, og 14.4 prosent i tre fag eller mer. De fleste strøk altså i ett fag, og rundt 30 prosent strøk i to fag eller mer.
45 I materialet var det i alt 668 ungdommer som ikke bestod vkI på grunn av stryk (jf tabell 4.1). For å tegne et fullstendig bilde av dem som strøk til vkI, inkluderer vi i tillegg 40 ungdommer som er registret med stryk, men som trolig sluttet før skoleårets slutt i juni 2004. I alt 708 ungdommer var registrert med stryk i et eller flere fag til standpunkt eller eksamen, vkI våren 2004.
p=.010 (kjikvadrattest)
1Fordelingen på antall stryk for de i alt 58 ungdommene som gikk tilrettelagte kurs eller var i an-nen opplæring enn den fylkeskommunale i januar 2004, gjengis ikke i tabellen på anan-nen måte enn at de er inkludert i totalfordelingen, de to kolonnene ytterst til høyre i tabell 4.8. Det er for få ung-dommer i denne kategorien til å vise antall fag de har strøket i.
I forhold til situasjonen på grunnkurset var det dermed relativt flere på vkI som hadde stryk i kun ett fag, og færre som hadde stryk i to eller tre fag (Markussen og Sandberg 2004).
Forskjellen mellom de studieforberedende retningene (inkludert medier og kommunikasjon) og de yrkesfaglige retningene er ikke store, og statistisk signi-fikante på 10-prosentsnivå. Når det er sagt, var det litt flere på de studieforbere-dende retningene (73.9 prosent) som strøk i kun ett fag. Den tilsvarende ande-len på yrkesfag var 68 prosent. På grunnkurset var det en klarere tendens til at de som strøk på studieforberedende retninger oftere strøk i bare ett fag og vice versa (Markussen og Sandberg 2004).
Vi har undersøkt om fylkene skilte seg fra hverandre når det er spørsmål om hvor mange fag elevene strøk i. Vi fant ikke statistisk signifikante forskjeller, men fordelingen på antall stryk innenfor hvert fylke følger omtrent samme mønster som for alle fylkene sett under ett. Noen unntak fant vi (ikke vist i tabell):
• Hedmark hadde den laveste andel som bare strøk i ett fag, 64.8 prosent, og dermed den høyeste andel som strøk i flere enn ett fag. Dessuten hadde Hed-mark den høyeste andel med stryk i tre fag eller flere, 20 prosent av de som strøk til vkI i Hedmark strøk i tre fag eller mer.
• I Buskerud var det relativt flest som kun hadde strøket i ett fag, 75.3 prosent.
Buskerud hadde videre den minste andelen med stryk i to fag, 13.5 prosent, og dessuten færrest med stryk i tre fag eller flere, 11.2 prosent.
• I Oslo og Telemark var det en større andel som hadde strøket i to fag enn i fylkene samlet, 18.9 prosent.
Tabell 4.6 Antall stryk til vkI våren 2004 etter studieretning. Prosent. N=7081
AF-MD-ID-MK Øvrige YF-retninger Alle
Antall stryk Andel Antall Andel Antall Andel Antall
Ett fag 73,9 215 68 244 69,9 495
To fag 13,7 40 16,2 58 15,7 111
Tre fag eller mer 12,4 36 15,8 57 14,4 102
Alle 100 291 100 359 100 708
Hvilke fag strøk elevene i?
Vi har sett på hvilke fag elevene har strøket i. Dette fremgår av tabell 4.7. Ut-gangspunktet er fortsatt de 708 ungdommene som strøk til vkI våren 2004. Som i tabell 4.6 sammenligner vi de studieforberedende retningene (medregnet me-dier og kommunikasjon) med de yrkesfaglige. Tabell 4.7 gjengir antall stryk in-nenfor de ulike fagene alt i alt, og andel stryk inin-nenfor de ulike fagene i prosent av totalt antall stryk. Dessuten gjengis antall og andel stryk innenfor studieret-ningene der ungdommene var elever i januar 2004.
Merk at andelen stryk sammenlagt overstiger 100 prosent, ettersom rundt 30 prosent av de med stryk har strøket i flere enn ett fag.
1 Fordelingen på fag for de i alt 58 ungdommene som gikk tilrettelagte kurs eller var i alternative skoleslag i januar 2004, gjengis ikke i tabellen på annen måte enn at de er inkludert i totalforde-lingen, de to kolonnene ytterst til høyre i tabell 4.9. Kategorien rommer for få til å vise antall fag de har strøket i.
Vi har allerede vist at 30 prosent av de som strøk, strøk i to fag eller mer (tabell
Vi har allerede vist at 30 prosent av de som strøk, strøk i to fag eller mer (tabell