Midt i det tredje skoleåret etter at de gikk ut av videregående opplæring var altså 12.5 prosent av alle utenfor utdanning. Dette tilsvarer 1220 av de 9756 ungdom-mene dette prosjektet følger. Vi har sett nærmere på hva disse 1220 ungdomme-ne gikk til når de sluttet i videregående. Dette fremgår av tabell 3.13.
Tabell 3.13 Hva gikk slutterne til? Aktivitet ved slutting. N=1220. Prosent.
Antall Prosent
Arbeid 321 26,3
Praksisplass 75 6,2
Annet 48 3,9
Flyttet annet fylke 144 11,8
Ikke noe 133 10,9
Ukjent 499 40,9
1220 100,0
Tabell 3.13 viser at 321 eller hver fjerde (26.3 prosent) av de som sluttet gikk over i jobb, og at 75 (6.2 prosent) hadde fått en praksisplass. Dermed gikk til sammen hver tredje (32.5 prosent) over i en arbeid eller arbeidslignende aktivi-tet da de slutaktivi-tet i videregående opplæring.
De 48 ungdommene (3.9 prosent) som har sluttet av annen årsak inkluderer langtidssyke, innsatte, militærtjeneste og gravide/nybakte mødre. Den siste gruppen utgjorde i alt 10 unge jenter, hvilket betyr at graviditet og fødsel blant elever i aldersgruppen 16–19 har et svært beskjedent omfang. Disse 48 ung-dommene var verken i jobb eller utdanning.
Blant de 144 (11.8 prosent) som har flyttet til et annet fylke kjenner vi ikke til om de har fortsatt utdanningen sin der, om de har begynt å jobbe eller om de har havnet i ledighet. For mange andre av prosjektdeltakerne som har flyttet til annet fylke har registerdata gitt oss informasjon om at de har fortsatt i videre-gående opplæring på en ny skole i nytt fylke. Når registerdata ikke har gitt oss denne informasjonen om disse elevene, er det grunn til å regne med at de var utenfor utdanning, men vi har ingen informasjon som kan hjelpe oss til å avgjø-re om de var i jobb eller ledighet.
For 133 ungdommer, eller 10.9 prosent av slutterne, vet vi at de har gått over i ledighet. De har selv, i spørreskjemaer fra oss, fortalt dette.
For 499 ungdommer, eller 40.9 prosent av slutterne, har vi ikke sikker infor-masjon om hva de gikk til etter å ha sluttet. Det vi imidlertid vet, er at de i regis-trene til oppfølgingstjenesten (OT) var registrert med såkalte OT-administra-tive koder da de sluttet. Dette er koder som forteller at de fortsatt var under råd-givning eller veiledning, at OT arbeidet med dem. Hadde de vært i arbeid eller hatt en praksisplass ville dette vært registrert med egne koder. Vi tolker derfor de OT-administrative kodene til at disse ungdommene ikke var i jobb, at de ikke hadde en praksisplass og at de ikke var under utdanning. Dette betyr at de gikk over fra videregående opplæring til ledighet.
Oppsummert betyr dette at hver tredje slutter (32.5 prosent) gikk over i ar-beid/praksisplass, mens godt over halvparten (55.7 prosent) gikk over i ledighet da de sluttet. For de 11.8 prosent som flyttet til et annet fylke vet vi ikke om de havnet i ledighet eller ikke.
Det er grunn til å være bekymret for de ungdommene som gikk over i ledig-het etter å ha sluttet i videregående opplæring. Å havne i lange ledigledig-hetsperi- ledighetsperi-oder i så ung alder kan være starten på en langvarig ledighetskarriere, starten på en marginalisering i forhold til arbeidslivet for en lang periode og kanskje for alltid (Grøgaard 2000).
For de som gikk over i en jobb, er det vår vurdering at disse ungdommene kan ha valgt en løsning som var den beste for dem. Hvis alternativet var å fort-sette med en utdanning de ikke var fornøyd med og hvor sjansene for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse kanskje var svært små, kan jobbalternativet være langt bedre. Disse vurderingene forutsetter at de har blitt værende i arbeid. Den samme vurderingen gjelder for de som har fått seg en praksisplass. De kan ha gjort et godt valg. Dersom dette fører dem tilbake til utdanning eller over i en jobb, har dette vært en god løsning. Men dersom arbeidskarrieren ble kortvarig, så kan det vise seg at også disse har startet på en ledighetskarriere og marginali-sering i forhold til arbeidslivet.
Alt i alt er det vår vurdering at det var en bekymringsfullt stor andel blant slutterne som ser ut til å ha havnet i ledighet når de sluttet i videregående opp-læring. Vi må selvsagt ta forbehold om hva som skjer videre med disse ungdom-mene. Vår informasjon er fra den tiden de sluttet, og det ligger utenfor dette prosjektets ramme å følge ungdommene som har sluttet i videregående videre.
Det er mulig at mange av de ungdommene som gikk over i ledighet faktisk har skaffet seg en jobb, og dermed er utenfor faresonen. Men: Det er også mulig at mange av dem ikke har gjort det, og at noen av de som gikk rett over i en jobb ikke lenger er i jobb. Om dette er tilfelle, er det en betydelig andel av årskullet som har fått et dårlig utgangspunkt for inntreden på arbeidsmarkedet.
Vi har sett på dette, hva ungdommene gikk til da de sluttet, fordelt på de sju fylkene i prosjektet. Dette fremgår av tabell 3.14.
p=.000 (kjikvadrattest)
Tabell 3.14 viser at det var fylkesvise variasjoner i forhold til om ungdom som sluttet i videregående opplæring fikk seg en jobb eller ikke. I Telemark, Østfold og Hedmark gikk halvparten av slutterne over i en jobb da de sluttet. I Vestfold Tabell 3.14 Hva gikk slutterne til i de enkelte fylker? N=1220. Prosent innen hvert fylke.
49,4 49,3 48,1 42,8 31,3 19,7 15,9 32,5
Ledig 36,0 42,4 35,3 51,0 48,6 70,5 72,7 55,7
Usikker2
2 Flyttet til annet fylke, aktivitet ukjent.
14,6 8,3 16,5 6,2 20,1 9,8 11,4 11,8
Antall 89 144 133 194 144 183 333 1220
gjaldt dette om lag to av fem, og i Buskerud om lag en av tre. Lavest andel av slutterne som gikk over i jobb fant vi i Oslo med om lag en av fem og i Akershus hvor bare 15 prosent gikk til en jobb etter å ha sluttet i videregående opplæring.
Dette gjenspeiles i andelene som gikk over i ledighet etter å ha sluttet i vide-regående opplæring, og vi ser at i Oslo og Akershus var det så mange som sju av ti som sluttet i videregående opplæring uten å ha noe annet å gå til. Lavest andel som gikk over i ledighet fant vi i Hedmark og Telemark, her var det noe over en av tre som ikke hadde noe annet å gjøre etter å ha sluttet i videregående.
Det kan se ut som om mulighetene for å skaffe seg en jobb etter å ha avbrutt videregående opplæring, var minst i sentrale strøk på Østlandet og at det blir lettere i de mindre sentrale Østlandsfylkene. En slik antakelse støttes ikke av de generelle arbeidsledighetstallene i fylkene. I følge SSBs arbeidskraftundersøkel-ser var Oslo og Østfold Østlandsfylkene med høyest registrert arbeidsledighet ved utgangen av mars 2004, mens Akershus lå lavest. For hele landet var gjen-nomsnittlig prosent helt ledige i arbeidsstyrken 4.4 prosent i november 2004 (Kilde: SSBs statistikkbank). Ungdomsledigheten er gjerne litt høyere enn i ar-beidsstyrken ellers. Arbeidsmarkedet for ungdom var et tema i gruppeintervju-ene, men det kom ikke frem noen holdepunkter for å anta at hovedårsaken til ulik sysselsettingsgrad blant slutterne er at arbeidsmarkedet er bedre i mer pe-rifere strøk. For eksempel påpekte informanten fra Aetat i Østfold at Østfold ligger på landsgjennomsnittet med hensyn til arbeidsledighet. Informanten vurderte arbeidsmarkedet for ungdom i Østfold som relativt bra. Samme vur-dering av eget fylke gjorde informantene i Akershus. Et gjennomgående tema i gruppeintervjuene var derimot at selv om arbeidsgivere foretrakk de med mer kompetanse, var det muligheter for jobb for dem som ikke har alt for høyt fra-vær. Vi har undersøkt, men fant ikke at fravær på ungdomsskolen blant slutter-ne henger sammen med om de fikk jobb eller ikke.
Vi har også sett nærmere på hva ungdommene gikk til etter å ha avbrutt vi-deregående opplæring avhengig av om de gikk på en studieforberedende30 eller yrkesfaglig31 retning når de sluttet.
30 Inkluderer medier og kommunikasjon og elever i utlandet og på private videregående skoler . 31 Inkluderer elever på tilrettelagte kurs.
p=.000 (kjikvadrattest)
Tabell 3.15 viser at elever på yrkesfaglige utdanninger hadde lettere for å få seg en jobb etter å ha sluttet i videregående opplæring, enn elever på studieforbere-dende retninger. Vi har sett på enkeltstudieretninger (dette vises ikke i tabell), og fant da at blant de som sluttet i studieretning for naturbruk og studieretning for byggfag var det henholdsvis 47.132 og 45.5 prosent som gikk over i jobb da de sluttet, og på seks av de øvrige yrkesfaglige retningene var det mellom 35 og 40 prosent av slutterne som hadde skaffet seg en jobb.
Blant slutterne fra studieretning for allmenne, økonomiske og administra-tive fag fant vi at 6.8 prosent gikk over i en jobb da de sluttet, og den studiefor-beredende retningen hvor flest sluttere har skaffet seg en jobb var medier og kommunikasjon.
At elever på yrkesfaglige utdanninger hadde lettere for å få seg en jobb etter å ha sluttet i videregående opplæring enn elever på studieforberedende retnin-ger skyldes nok at de har påbegynt en utdanning innenfor et yrkesområde og har skaffet seg noe innsikt og kompetanse innen faget, noe som gjør at de var mer attraktive på arbeidsmarkedet enn de som kom fra en studieforberedende retning.