Tidligere forskning

Mixed Martial Arts i sin moderne form er som nevnt en relativt ny sport, allikevel så finnes det enn del forskningslitteratur på emnet. Litteraturen kan i stor grad knyttes til MMA sin fysiologiske natur og økende globale vekst både med tanke på både deltakere og tilskuere.

De fleste studiene om moderne MMA som kan relatere seg til denne studien kan kategoriseres i tre forskjellige retninger: Medisin, media og sosiologiske studier. Denne studien er riktignok en sosiologisk studie, men både media (informasjon til samfunnet og promotering) og medisin (påviste bivirkninger av å drive med MMA) påvirker miljøet det forskes på i denne studien. Jeg har valgt ut disse artiklene på bakgrunn av egen problemstilling og med hensikt i å mest mulig aktualisere den `verden` MMA utøvere lever i, og hva man som utøver og medlem av en MMA klubb må forholde seg til.

Medisinske studier som omhandler MMA fokuserer i stor grad på fysiske traumer og skade rater, der hvilke type skader og hvor hyppig utøvere blir skadet i konkurranser er noe som ofte går igjen i artiklene. Studiene sammenligner ofte MMA med andre fysiske sporter som karate, boksing, rugby og ishockey. Scoggin III et al. (2010) skrev en artikkel om akkurat dette:

Assessment of Injuries Sustained in Mixed Martial Arts Competition. Studien tok for seg 116 kamper på 16 forskjellige profesjonelle MMA stevner. Der hver utøver ble undersøkt av medisinsk personell før og etter kamp. I løpet av de 116 kampene ble det registrert 55 skader, der kut og skrubbsår var skadene som forekom mest. Det kan nevnes at det ble registrert 11 hjernerystelser av forskjellig grad uten at det ble påvist varig skade på hjernen. Denne studien konkluderte blant annet med: «…our study indicated that injury rates in MMA competitions are comparable to those in boxing an karate.» (Scoggin III et al., 2010 s. 251)

Media og markedsførings relaterte studier duker også opp blant studier som omhandler MMA.

An analysis of spectator motives and media consumption behaviour in an individual combat sport: cross-national differences between American and South Korean Mixed Martial Arts fans er en studie av Kim et al. (2009) som sammenligner motiver og media-forbruk av Amerikanske og Sørkoreanske MMA tilskuere. Studien tok for seg tolv forskjellige grunner for å se på MMA.

Studien fant at vold er den femte viktigeste grunnen for Amerikanske tilskuere, mens for Sør koreanske tilskuere så var vold den ellevte grunnen til å se på MMA. Studien indikerer at dette kan ha en sammenheng med egen deltakelse av kampsport, og at de Sør Koreanske tilskuerne har større kunnskap om kampsport. Selv om vold er viktig for det Amerikanske markedet så

Side | 10

mener studien at regel endringer i MMA og utdanning av fansen i forhold til ferdigheter i MMA gjør at vold nok ikke er den beste markeds strategien for hverken Sør Korea eller Amerikanere.

(Kim et al., 2009)

Disse studiene bruker innsamlede data og relaterer seg til konsekvens og popularitet og kan gjenspeile diskusjoner som oppstår i samfunnet og media om MMA. Hva personer utenfor miljøet sier om utøvelse av MMA vil jo naturlig nok ha en påvirkning på miljøet innad i en MMA klubb.

García and Malcolm (2010) bidrar til debatten om volds trender i sport gjennom å undersøke framtreden av Mixed Martial Arts med et utgangspunkt om MMA er siviliserende, d-siviliserende eller informerende i forhold til samfunnet? Artikkelen bruker blant annet Elias og Dunning (1966) og viser til at sentralt for sport i et moderne samfunn er spennings-balansen mellom fare og sikkerhet, frihet og restriksjoner. Og slike aktiviteter genererer både deltakere og tilskuere. Garcia og Malcom viser til at MMA er blitt mer «mainstream» kommersielt og at MMA får plass i medier som Fox Sports, ESPN og Sports Illustrated. Og merkevarer som Harley Davidson og Bud Light sponser MMA eventer. Samtidig så blir stadig strengere regler innført for å kontrollere volden i MMA. Garcia og Malcom hevder at veksten man ser i MMA er en indikator for en informerende prosess på søken etter en passende spennings-balanse og forklarer det slik:

«The growth of MMA is indicative of an informalization process, and that the development stages so far evident illustrate oscillations in the search for an appropriate tension balance in the initial stages of a sportization process” (García & Malcolm, 2010 s. 42)

De mest sentrale og nærliggende bidragene i forhold til denne studien er sosiologiske artikler som også benytter etnografi som metode og dermed selv er tilstede å får kjenne på kroppen hva det handler om.

Green (2011) gjør dette med «It hurts so it is real: sensing the seduction of mixed martial arts».

Artikkelen tar for seg hvordan smerte får en til å skifte fokuset til å være tilstede i øyeblikket og hvordan en lærer av smerte. Green forslår at smerte har tre formål:

Side | 11

« (1) it provides confidence in the training; (2) it is itself an avenue to encounter the body as a united organism with clear limits and boundaries; (3) it establish, and allows, an intimacy between participants, central to formation of community within the site»

(Green, 2011 s. 378)

De tre forskjellige rollene til smerte bygger på hverandre og muliggjør hverandre. «Pain not only builds confidence by testing one`s abilities to respond to pain and danger, it also builds confidence that one is discovering and expanding the limits of the body (…)» (Green, 2011 s.385) Dale C. Spencer (2009) med artikkelen «Habit (us), body techniques and body callusing: An ethnography of mixed martial arts» bruker N. Crossleys konsept av refleksive kroppsteknikker.

Hvordan teknikker og reflekser læres gjennom repetisjon og trening, og at dette blir til en del av personen. Og hvordan læringen av kroppsteknikker «in situ» bidrar til produksjonen av Mixed Martial Art utøvers habitus og identitet. Spencer konkluderer blant annet med at mening og identitet viser seg å være komplisert sammenkoblet med kroppsteknikker. «The fighters’

technical corpus, their particular fighter habitus, signifies who they are to those both within and outside of the MMA community»(Spencer, 2009 s. 139)

De sosiologiske artiklene som er presentert vil ha flere likhetstrekk til denne oppgaven, da spesielt I forhold til spørsmålene: Hva får personer til å drive med dette? Og hva skjer under MMA trening? De bruker spesifikke teorier som på hver sine måter gi svar på spørsmål som dette. Denne oppgaven vil prøve og se nærmere på miljøet i en slik klubb i et mer helhetlig perspektiv som tar for seg hvordan miljøet i en norsk MMA klubb oppfattes av deltakere og hvordan det påvirker dem i utenfor MMA-miljøet med utgangspunkt i deltakelse og opplevelser i en slik MMA klubb.

Side | 12