SLEKTNINGER I NÆRHETEN Ingen
OMGANG MED NABOER
6. ALENEFORELDRES TIDSBRUK
6.4. Tid brukt til personlige behov
Til denne aktivitetsgruppen regner vi tid som går med til søvn - nattesøvn og søvn og hvile ellers, samt til måltider og personlig pleie.
Det dreier seg om behov som må ivaretas jevnlig. Det går an å redusere nattesøvnen i noen netter, men ikke som en rutinemessig ordning uten at det får negative følger. Måltider kan selvfølge-lig gjøres raskt unna, men ikke sløyfes. Måltidene har dessuten ikke bare en fysiologisk funksjon.
De er en samlende aktivitet der familien sitter ved samme bord og har en stund sammen.
Søvnbehovet er individuelt, men for en større gruppe vil slike variasjoner jevne seg ut. At en gruppe i gjennomsnitt bruker lite tid til nattesøvn betrakter vi som en indikasjon på at gruppen er belastet. Vi er spesielt interesserte i om noen slik tendens er til stede blant aleneforeldre.
Tabell 6.16. Aleneforeldre og gifte foreldre i grupper for kjønn. Tid nyttet til ulike former for personlige behov. Gjennomsnitt for alle dager. Timer
Søvn Andre Tallet
I alt Natte- og Mål- person- på søvn hvile tider lige
obser-ellers behov vasjoner
ALLE ALENEFORELDRE 10,1 7,8 0,3 1,2 0,7 902
Alenefedre 9,9 7,7 0,3 1,3 0,6 102
Alenemødre 10,1 7,8 0,3 1,2 0,8 800
ALLE GIFTE FORELDRE 10,0 7,8 0,2 1,3 0,7 2 361
Gifte fedre 9,8 7,6 0,2 1,2 0,7 1 122
Gifte mødre 10,2 8,0 0,2 1,3 0,7 1 239
I gjennomsnitt bruker aleneforeldre 10,1 timer pr. dag til personlige behov. Det er omtrent.
det samme som gifte foreldre (10,0 timer). Begge grupper har et gjennomsnitt på 7,8 timers nattesøvn hvert døgn.
Menn bruker litt mindre tid til søvn enn kvinner. Vi tror ikke det er fordi de er menn, men den bestemmende faktoren er omfanget av inntektsgivende arbeid. I tabell 6.17 ser vi at nattesøvnen er kortest på hverdager, da slikt arbeid utføres. Tabell 6.18 viser at nattesøvnen gjennomgående er kortest blant dem som har inntektsgivende arbeid på 20 timer eller mer pr. uke, eller som er under utdanning.
I tabell 6.17 kan vi se at økningen i tid brukt til personlige behov på lørdager og særlig på søndager i hovedsak skyldes at man sover mer.
Generelt må vi slå fast at som gruppe betraktet har ikke aleneforeldre noen spesiell belast-ning i form av lite nattesøvn eller tid til dekbelast-ning av personlige behov ellers.
Tabell 6.17. Aleneforeldre. Tid nyttet til ulike former for personlige behov. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer
Søvn Andre Tallet
Natte- og Mål- person- på søvnen hvile tider lige
obser-ellers behov vasjoner
ALLE DAGER 10,1 7,8 0,3 1 ,2 0,7 902
Mandager til torsdager 9,7 7,6 0,2 1,2 0,7 505
Fredager 9,8 7,5 0,2 1,3 0,8 139
Lørdager 10,6 8,3 0,3 1,3 0,7 133
Søndager 11,4 8,8 0,4 1,5 0,8 125
I alt
114
Tabell 6.18. Aleneforeldre i grupper for ekteskapelig status/alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet.
Tid nyttet til ulike former for personlige behov. Gjennomsnitt for alle dager. Timer I alt
Søvn
Andre TalletNatte- og Mål- person- på søvn hvile tider lige
obser-ellers behov vasjoner
ALLE ALENEFORELDRE 10,1 7,8 0,3 1,2 0,7 902
Ekteskapelig status
Ugifte 9,9 7,8 0,2 1,2 0,8 199
Enker/enkemenn 10,3 7,9 0,3 1,4 0,8 149
Separerte 9,9 7,7 0,2 1,1 0,9 106
Skilte 10,1 7,8 0,3 1,3 0,7 448
Alder
-24 år 10,3 8,3 0,1 1,0 0,8 56
25-34 " 10,0 7,9 0,2 1,1 0,8 351
35-44 " 10,0 7,8 0,3 1,3 0,7 332
45- " ;' 10,1 7,6 0,3 1,5 . 0,7 163
Yngste barns alder
0- 2 år 10,3 8,0 0,1 1,2 1,0 54
3- 6 " 10,0 7,9 0,2 1,1 0,7 237
7-10 " 10,1 7,9 0,3 1,1 0,7 276
11-15 " 10,1 7,7 0,3 1,4 0,8 335
Yrkesaktivitet
Arbeider 31 timer eller mer pr. uke 9,7 7,6 0,2 1,2 0,7 421
Arbeider 20-30 timer pr. uke 10,0 7,9 0,2 1,2 0,7 152
Arbeider 1-19 timer pr. uke 10,7 8,4 0,2 1,4 0,7 62
Er under utdanning 9,9 7;8 0,2 1,0 0,9 74
Er ikke yrkesaktiv/ikke under utdanning 10,7 8,1 0,4 1,4 0,7 179
6.5. Fritid
Fritid er den tiden som er tilbake når arbeid er utført og personlige behov er dekket. Som vi var inne på i avsnitt 6.1.2, kan det være diffuse overganger mellom hva man regner eller oppfatter som arbeid respektive fritid. Man kan diskutere om f.eks. strikking skal regnes som en form for arbeid eller som en fritidsaktivitet. Vi regner det som fritid, og for denne og andre aktiviteter er opplys-ningene i dagbøkene behandlet likedan for alle grupper. Dette sikrer at sammenlikninger mellom grupper blir meningsfulle.
I det hele tatt er det et kjennetegn ved fritid i forhold til annen tid at den er uforpliktet.
Man disponerer den etter eget forgodtbefinnende eller i samråd og samordning med andre.
Vi betrakter fritid som et gode og det å ha lite fritid regner vi som en indikator på belast-ning.
6.5.1. Omfanget av fritiden
Gjennomsnittstall for omfanget av fritid ble presentert som et ledd i gjennomgangen av tid brukt til hovedaktivitetstyper i avsnitt 6.2, tallene finnes i tabell 6.2 - 6.4.
Aleneforeldre og gifte foreldre har i gjennomsnitt klart mindre fritid pr. døgn enn befolkningen som helhet. Forskjellen mellom foreldregruppene (5,3 og 5,5 timer) er ikke utsagnskraftig. Vi kan derfor ikke si at mangel på fritid er noe særmerke ved aleneforeldres situasjon.
Når vi deler aleneforeldre i undergrupper, finner vi at gjennomsnittlig daglig fritid varierer lite fra en gruppe til en annen. Hjemmeværende har noe lengre daglig fritid, mens blant dem som har lønnet arbeid, har omfanget av dette liten betydning for fritiden. Tilpasningen skjer innenfor rammen av samlet arbeidstid ved at man bruker mindre tid til husholdsarbeid.
Noe som ikke går fram av våre tabeller, er om ulike grupper fordeler fritiden ulikt mellom arbeidsdager og fridager. Et mulig mønster er at yrkesaktive har lite fritid på hverdager, mens de
tar dette igjen i helgene. Hjemmearbeidende har kanskje ikke anledning til mer fritid i helgen enn ellers i uka.
I tabell 6.19 som viser spredningen i observert fritid, skiller vi ikke mellom hverdager og helgedager. Dersom fritidsmønsteret varierte som nevnt, ville dette resultere i mer spredning i aktu-elle grupper. Vi ser at den observerte spredningen er minst blant hjemmeværende aleneforeldre, aktu-eller grupper som i hovedsak er hjemmeværende (personer under 25 år, og personer med barn under 3 år).
Ellers er det å si at profilen på fordelingene er nokså lik fra en undergruppe til en annen.
Det er vanskelig å lokalisere personer med lite fritid til noen bestemt gruppe.
Tabell 6.19. Aleneforeldre og gifte foreldre i grupper for kjønn/ekteskapelig status/alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet, etter fritid. Prosent
Fritid, timer pr. dag TalletP
I alt på
obser--1 2-3 4-6
7-vasjoner
ALLE ALENEFORELDRE 100 16 14 37 32 902
Kjønn
Menn 100 16 18 38 28 102
Kvinner . , 100 16 14 37 32 800
Ekteskapelig status
Ugifte 100 17 17 33 33 199
Enker/enkemenn 100 11 17 42 30 149
Separerte 100 14 12 38 36 106
Skilte 100 19 13 38 31 448
Alder
-24 år 100 11 9 41 39 56
25-34 " 100 18 14 36 32 351
35-44 " 100 19 15 34 33 332
45- " 100 10 17 46 27 163
Yngste barns alder
0- 2 år 100 9 11 54 26 54
3- 6 " 100 20 15 31 34 237
7-10 " 100 16 15 37 33 276
11-15 " 100 15 15 40 31 335
Yrkesaktivitet
Arbeider 31 timer eller mer pr. dag 100 20 16 33 30 421
Arbeider 20-30 timer pr. dag 100 16 16 43 25 152
Arbeider 1-19 timer pr. dag 100 13 15 42 31 62
Er under utdanning 100 20 12 32 35 74
Er ikke yrkesaktiv/ikke under utdanning 100 7 11 40 42 179
ALLE GIFTE FORELDRE 100 13 12 42 33 2 361
Gifte fedre 100 16 14 39 32 1 122
Gifte mødre 100 11 11 45 33 1 239
6.5.2. Hva glør man i fritiden?
Vi skal se på hvordan aleneforeldre bruker fritiden sin. Dette gjør vi ved for det første å beregne hvor mye tid som i gjennomsnitt brukes til ulike fritidsaktiviteter og for det andre å angi hvor stor andel som utførte aktivitetene på en dag.
Før vi går løs på å kommentere resultatene, skal vi generelt se på noen sider ved måling og vurdering av hvordan fritiden benyttes.
(i) Kvantitative forhold
- De aktivitetene vi har omtalt i avsnittene 6.2 - 6.4, dekning av personlige behov og ulike former for arbeid, blir stort sett utført daglig eller på annen regelmessig basis. Fritids-aktiviteter varierer både etter hvor stor andel som utfører dem og hvor hyppig de utføres.
116
For denne typen aktiviteter er det derfor viktig å se gjennomsnittlig tid som blir brukt og andel som utfører dem, i sammenheng.
- En liste over mulige fritidssysler kan gjøres så lang en måtte ønske (jfr. den detaljerte aktivitetsgrupperingen i avsnitt 2.3.1). Når perspektivet er bruk av tid pr. døgn, vil imidlertid aktiviteter som utføres sjelden og/eller av få ikke komme til syne som tideler av en time. Vi benytter derfor en gruppering av fritidsaktiviteter, som stort sett tilsvarer gruppering II i avsnitt 2.3.1. Det blir skilt mellom 7 fritidsaktivitetsgrupper - som til-sammen dekker over 90 prosent av aleneforeldres og gifte foreldres fritid - samt en rest-kategori.
(i i) Kvalitative forhold
- Fritid regnes som et gode. Det er forholdsvis uforpliktet tid som gir anledning til å dyrke egne interesser og hobbyer. En kan få avkobling og vinne krefter og energi til kommende arbeidsoppgaver.
Men positive effekter av fritiden kommer ikke av seg selv. Er en sliten, nedfor eller mangler initiativ, kan fritiden få preg av "dødtid" eller framkalle kjedsomhet. Mange fyller fritiden med passive gjøremål, som å se på TV.
- Fritiden er ikke alltid like "fri". Ansvaret for barn kan f.eks. medføre såvel binding til hjemmet (dette berøres i avsnitt 6.5.3) eller begrensninger i valg av aktiviteter.
Vi skal ikke gå nærmere inn på problemstillinger omkring kvalitet eller utbytte av fritiden.
Men vi må ikke glemme disse aspektene når vi vurderer bruken av fritiden.
Tabell 6.20. Aleneforeldre og gifte foreldre i grupper for kjønn. Tid nyttet til forskjellige fri-tidsaktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. Timer
Idrett Sosi- Orga- nisa- Reiser Tallet
og Under- Fjern- alt Les- sjons- Annen i sam- på ob-I alt fri- hold-l ufts •- hold- syns- sying sam- ing v i rk- fri- tid medband
serva-liv vær som- fritid soner
het
ALLE ALENEFORELDRE 5,3 0,4 0,1 1,2 1,9 0,6 0,1 0,5 0,4 902
Alenefedre 5,0 0,4 0,1 1,2 1,5 0,8 0,1 0,4 0,6 102
Alenemødre 5,3 0,4 0,1 1,2 2,0 0,6 0,1 0,5 0,4 800
ALLE GIFTE FORELDRE 5;5 0,4 0,1 1,3 2,0 0,6 0,2 0,4 0,4 2 361
Gifte fedre 5,5 0,5 0,1 1,5 1,9 0,6 0,2 0,3 0,4 1 122
Gifte mødre 5,5 0,4 0,1 1,2 2,1 0,6 0,1 0,6 0,3 1 239
Hovedinntrykket av tabell 6.20 er at bruken av fritiden er nokså lik i de to foreldregruppene.
Fjernsynsseing, sosialt samvær og lesing svarer for 70 prosent av aleneforeldres fritid og 71 prosent av gifte foreldres. Av tabell 6.23 kan vi se at dette er aktiviteter som alle tre ble utført på et flertall av de undersøkte dagene. Andelene varierte mellom 65 prosent (aleneforeldre/lesing) og 83 prosent (gifte foreldre/sosialt samvær).
Kjønn
Vi finner systematiske forskjeller mellom de to kjønn på to punkter. Mødre bruker mer tid til sosialt samvær og til aktiviteter som er samlet i restgruppen annen fritid. Vi ser i tabell 6.23 at det er parallelle forskjeller i andelen som utførte aktivitetene. Sosialt samvær i forbindelse med inntektsgivende arbeid er imidlertid ikke regnet med.
Mye av forskjellene mellom fedre og mødre i andelen som utførte andre fritidsaktiviteter, kan henføres til aktivitetene håndarbeid og strikking. Disse ble utført så å si utelukkende av mødrene, og av omtrent like store andeler av alenemødre (10 og 10 prosent) som av gifte mødre (12 og 14 pro-sent).
Disse aktivitetene betyr ikke så mye rent tidsmessig, men de illustrerer at alenemødre opp-trer som kvinner - de utfører typisk kvinnelige sysler i samme omfang som gifte mødre.
Dag i uken
Tabell 6.21. Aleneforeldre. Tid nyttet til forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. Timer
Tabell 6.21 viser at mye av økningen i fritid på lørdager og søndager brukes til å se mer på TV. Ellers bruker man mer tid til sosialt samvær og til idrett og friluftsliv i helgene. Søndagen synes særlig å være den dagen man benytter fritiden utenfor hjemmet, i og med at man bruker mer tid til reiser i samband med fritid på denne dagen enn de andre ukedagene.
Andre kjennemerker
Det er små variasjoner mellom undergrupper av aleneforeldre etter andre kjennemerker i for-delingen av tid brukt til ulike fritidsaktiviteter. Bare med hensyn til tid brukt til sosialt samvær finner vi en systematisk nedgang i tiden med økende alder. Dette synes å harmonere med hva vi fant om sammenhengen mellom sosial kontakt og alder i avsnitt 4.2.2. Vi kan imidlertid ikke øyne noe like tydelig mønster i andelene i tabell 6.23.
Tabell 6.22. Aleneforeldre i grupper for ekteskapelig status/alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet.
Tid nyttet til forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. Timer Idrett
Yngste barns alder
0- 2 år 5,3 0,3 0,1 1,3 2,2 0,5 - 0,5 0,3 54
3- 6 " 5,3 0,3 0,1 1,1 2,2 0,6 0,0 0,5 0,5 237
7-10 " 5,2 0,3 0,1 1,2 1,9 0,7 0,1 0,5 0,4 276
11-15 " 5,3 0,5 0,1 1,2 1,6 0,7 0,1 0,5 0,4 335
Yrkesaktivitet
Arbeider 31 timer eller mer
pr. uke 5,0 0,4 0,2 1,0 1,9 0,6 0,1 0,4 0,4 421
118
Dette kan tyde på at besøkshyppigheten går svakt ned med alderen, men at lengden på besøkene (samværet) også går ned med alderen.
Tabell 6.23. Aleneforeldre og gifte foreldre i grupper for kjønn/ekteskapelig status/alder/yngste barns alder/yrkesaktivitet. Andel som utførte forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennom-snitt for alle dager. Prosent
Idrett erga- ,n•re
og Under- Fjern- Sosi- nisa- fri- Tallet fri- hold- syns- alt Les- sjons- tids- på lufts- ving seing sam- ing vyrk- akte-
obser-liv vær som- vi- vasjoner
het teter
ALLE ALENEFORELDRE 21 9 74 75 65 4 43 902
Kjønn
Menn 25 8 68 65 68 8 32 102
Kvinner 21 9 74 76 65 3 45 800
Ekteskapelig status
Ugifte • 19 5 80 75 60 4 46 199
Enker/enkemenn 22 5 75 81 74 5 48 149
Separerte 24 8 69 77 63 5 37 106
Skilte 21 12 71 72 65 3 42 448
Alder
-24 år 20 9 79 80 64 2 54 56
25-34 " 18 8 73 76 60 3 41 351
35-44 " 24 10 72 73 69 4 40 332
45- " 22 6 77 74 71 3 53 163
Yngste barns alder
0- 2 år 26 6 82 85 56 - 50 54
3- 6 " 19 8 73 75 61 3 46 237
7-10 " 16 11 70 75 66 4 40 276
11-15 " 26 8 75 73 70 4 44 335
Yrkesaktivitet