DODD OCEDOODO
Vedlegg 4 Resultater fra faktoranalysene
Et tema som vi i rapporten ønsket å gå nærmere inn på,.var ulikheter i levekår mellom grupper av aleneforeldre. Som et hjelpemiddel i arbeidet med å sammenfatte informasjonen i de innsamlede dataene ble det brukt faktoranalyser. Vi skal her gjøre rede for framgangsmåten og presentere resul-tater fra kjøringene.
Innledningsvis vil vi peke på et par forhold som er av betydning ved vurdering av resultatene.
- Data er ikke samlet inn spesielt med sikte på å underlegges en slik analyse. Vi må holde oss til det materialet som foreligger, med de begrensninger det måtte innebære.
- Vi hadde i utgangspunktet vage og upresise forestillinger om aktuelle sammenhenger. Fram-gangsmåten har derfor noe preg av prøving og feiling.
Ved kjøringene ble faktoranalyseprogrammet i SPSS-programpakken brukt. Resultatene som gjengis her er fra kjøringer med standard spesifikasjoner, hvilket innebærer rotasjon etter varimax-prinsippet og ortogonal "Isning. Det siste betyr at vi har forutsatt uavhengighet mellom de ulike faktorene.
Denne forutsetningen kan man selvsagt diskutere. Kjøringer med andre spesifikasjoner har imidlertid ikke gitt nevneverdige forskjeller i resultatene.
Faktoranalysene ble foretatt i to omganger. I første omgang ble 54 variable kjørt i samlede analyser. På grunnlag av resultatene fra disse kjøringene ble en rekke variable tatt ut fra den videre analysen.
Noen variable ble utelukket fordi de ikke ladet tilstrekkelig høyt på noen enkeltfaktor (opp til 0,30).
En del av faktorene som kan ut, ble identifisert som nokså spesielle forhold. Dette kan skyldes at en av forutsetningene i faktoranalysemodellen ikke er oppfylt. Dersom variable ikke er ukorrelerte i restleddene, kan de komme ut som separate faktorer.
For eksempel ladet spørsmål 9 b - eie/disposisjon av bil - og spørsmål 10 - førerkort - høyt på en egen faktor. Vi utelot spørsmål 10, men beholdt spørsmål 9 b i det videre arbeidet.
Noen grupper av variable målte forhold som hadde med inntaktsgivende arbeid å gjøre. Det som ble målt, syntes imidlertid ikke å henge sammen med versonenes status som aleneforeldre, men derimot å være trekk ved arbeidssituasjonen som sådan. Dette lå på siden av vår problemstilling, og disse variablene ble utelukket i fortsettelsen.
Utvelgingen av variable for videre analyse skjedde således dels ved hensyn til utfallet av faktoranalysene, dels skjønnsmessig.
Etter den første omgangen stod vi igjen med fire grupper av variable, i alt 28, som hver for seg ladet høyt på en eller to faktorer og målte beslektede forhold. Separate faktoranalyser ble kjørt for hver av de fire gruppene. Ytterligere tre variable ble sjaltet ut, og vi stod igjen med 6 tolkbare faktorer eller dimensjoner i materialet. Faktorladningene ved de endelige kjøringene er gjengitt i tabell a. Spørsmålsnumrene henviser til spørreskjemaet i vedlegg 1.
Variabelen "Yrkesutdanning" er avledet av spørsmålene 83 og 84 slik:
Har yrkesutdanning: Ja på spm. 83, og utdanning tilsvarende minst fagfelt 32 i Standard for utdanningsgruppering (SSH - 28).
Har ikke yrkesutdanning: Alle andre svar.
184
Tabell a. Resultater fra separate faktoranalyser
MATERIELLE FORHOLD Faktorladninger
1. faktor 2. faktor
Spm. 4 - Hustype - 0,05 0,32
Spm. 9 a - Telefon 0,17 0,39
Spm. 9 b - Bil 0,20 0,57
Stim. 9 d - Oppvaskmaskin 0,18 0,39
Spm. 9 f - Hytte/fritidshus 0,10 0,36
Spm. 11 - Inntektsgivende arbeid 0,60 0,14
Spm. 83 - Yrkesutdanning 0,35 0,19
Spm. 89 - Brutto inntekt 1980 0,63 0,03
SOSIALE FORHOLD
Spm. 8 a - Samarbeid med andre i nærmiljøet 0,32 - 0,02 Som. 34 - Nære slektninger innenfor en halvtimes
reiseavstand - 0,11 0,72
Spm. 36 - Omgang med familier/husstander i nabolaget - 0,65 - 0,05 Spm. 37 a - Hyppighet av samvær med slektninger 0,04 0,81 Spm. 37 b - Hyppighet av samvær med venner 0,49 0,08
Spm. 37 c - Hyppighet av samvær med naboer 0,74 0,06
Spm. 38 a - Noen å henvende seg til ved egen sykdom 0,17 0,36
HELSE Faktorladning
Spm. 30 - Varig sykdom eller lidelse 0,29
Spm. 32 - Kan gå i trapper uten besvær - 0,81
Spm. 33 - Kan gå 5-minutters tur i raskt tempo - 0,84 Spm. 86 d - Hindret i fritidsaktiviteter på grunn av
helseproblemer 0,53
STRESS I ARBEIDSSITUASJONEN
Spm. 23 - Oppjaget og masete arbeidssituasjon på jobb - 0,47 Spm. 24 a - Fysisk utmattet etter arbeidsdagen - jobb - 0,51 Spm. 24 b - Psykisk utmattet etter arbeidsdagen - jobb - 0,55 Spm. 47 a - Fysisk utmattet etter arbeidsdagen - hjemme - 0,67 Spm. 47 b - Psykisk utmattet etter arbeidsdagen - hjemme - 0,67 Spm. 48 - Oppjaget og masete arbeidssituasjon hjemme - 0,62
185
Vedlegg 5
MODELLEN FOR KVINNERS FORSØRGERKARRIERE
For hver kvinne som ble intervjuet i Fruktbarhetsundersøkelsen, har vi opplysninger om perioder de har levd sammen med en mann, gift eller uten formelt ekteskap, samt om alle barnefødsler. Alle begivenhetene er tidfestet med år og måned da begivenhetene skjedde. Vi utnytter informasjonen på den måten at vi tenker oss en rekke observasjoner av hver kvinne, foretatt månedlig. Ved hver observasjon befinner kvinnen seg i én en 12 tilstander, som det ble nærmere redegjort for i avsnitt 8.2.
Vi antar nå at observasjonene er generert av en prosess som er slik at sannsynligheten for at en kvinne skal befinne seg i tilstand k om en måned når hun nå befinner seg i tilstand j, kun er avhengig av tilstanden j og ikke av hvilke tilstander hun tidligere har vært i. Ettersom antallet tilstander er endelig (12) og observasjonene foretas med faste tidsintervaller (månedlig), er hver observasjon å betrakte som en Markovkjede med diskret tid.
Det eneste som er ukjent i denne modellen er overgangssannsynlighetene, som vi betegner Pjk, j,k=1 ,. . . ,12, der 12E Pjk = 1
k-1
Vi skal kort gjøre rede for hvordan vi har estimert de ukjente parametrene.
Anta 4t vi har n observerte markovkjeder. Kjedene er av varierende lengde. De n kjedene er uavhengige og har alle den samme overgangsmatrisen.
P = {Pjk}, j ,k=1 ,. . . ,12.
Alle kjedene starter i tilstand ugift, enslig ikke-forsørger med sannsynlighet 1. Data får dermed likelihood
12 12
N
. L =n IT
(Pjk) )Jkj=1 k=1
derNjk = antall observerte overganger fra tilstand j til k.
12
La N. = E Njk betegne 'saml et antall observasjoner i tilstand j i datamaterialet. Det kan
k=l 12
da vises at sannsynlighetsmaksimeringsestimatene for Pjk-ene under bibetingelsen E Pjk = 1, blir A k=1
Pjk = Njk/Nj. j=1 ,...,12.
Størrelsene N. er gitt i tabell b i dette vedlegget, både for materialet som helhet og for to separate alderskohorter.
Under standard betingelser for sannsynlighetsmaksimeringsestimatorer gjelder at estimatorene er asymptotisk normalfordelte med forventning P
.k og varians a Jk = 1 J
J P.kJ(1-P.kJ
), der C. = EN.. J Vi har estimert variansene ved
a.' 2 1 ^
Qjk = 11T7J
-
P•k(1-Pjk) j,k=1,...,12:186
Tabell b. Antall observasjoner i de 12 tilstandene i Markovkjedemodellen i kapittel 8, etter alderskohort
Tilstand Hele
utvalget
Kohort 1 Rohort 2
(født 1947 - 1959) (født 1933 - 1946)
UTEN BARN
Ugift, enslig 280 139 130 599 149 540
Ugift samboende 12 741 9 110 3 631
Før gift samboende 116 35 81
Gift 55 000 19 945 35 055
Skilt 1 169 262 907
Enke 219 0 219
MED BARN
Ugift, enslig 9 045 4 869 4 176
Ugift samboendd 3 384 2 081 1 303
Før gift samboende 2 128 454 1 674
Gift 325 413 60 945 264 468
Skilt 9 957 1 619 8 338
Enke 1 867 109 1 758
LITTERATUR
Fuglerud, Arne (1980): Alenemødre og barna deres. Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
Nordstrom, Bertil (1982): Ensamforelder i Norge. D-kurs i Socialt arbete, Guteborgs Universitet.
Statistisk Sentralbyrå (1975): Familiestatistikk 1974. NOS A 738.
Statistisk Sentralbyrå (1978): Familiestatistikk 1977. NOS A 951.
Statistisk Sentralbyrå (1980): Familiestatistikk 1980. NOS B 167.
Statistisk Sentralbyrå (1981a): Arbeidsmarkedstatistikk 1980. NOS B 210.
Statistisk Sentralbyrå (1981b): Forbruksundersøkelse 1977 - 1979. NOS B 245.
Statistisk Sentralbyrå (1982a): Statistisk Arbok 1982. NOS B 298.
Statistisk Sentralbyrå (1982b): Forbruksundersøkelsen 1980. IN 82/5.
Statistisk Sentralbyrå (1983): Familiestatistikk 1982. NOS B 394.
Vigeland, Kari (1978): Sosiale og psykologiske aspekter ved eneforsørgerfamiliens situasjon.
Stensil. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Vigeland, Kari (1982): Enestående foreldre. Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromsø.
188
Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN 0332-8422 Trykt 1984
Nr. 84/1 Naturressurser og miljø 1983 Foreløpige nøkkeltall fra ressursregnskapene for energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 100 Pris kr 18,00
ISBN 82-537-1993-0
- 84/2 Torstein Bye: Energisubstitusjon i næringssektorene i en makromodell Sidetall 47 Pris kr 12,00 ISBN 82-537-2042-4
- 84/4 Jon Age Vestøl: Kommunale avfal l sbehandl i ngsanl egg Miljøstandard Sidetall 78 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2062-9
- 84/5 Bjørg Moen: Bibliography of Population Studies in Norway Bibliografi over befolkningsstudier i Norge Sidetall 114 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2045-9 84/6 Grete Dahl: Folketrygden. Korttidsytelser og stønad ved yrkesskade Sidetall 26
Pris kr 12,00 ISBN 82-537-2069-6
84/7 Tiril Vogt: Social Indicators and Environmental Dimensions Sidetall 33 Pris kr 12,00 ISNB 82-537-2060-2
- 84/8 Otto Carlsen: Pasientstatistikk 1982 Statistikk fra Det økonomiske og medisinske informasjonssystem Sidetall 61 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2066-1
- 84/9 Herdis Thoren Amundsen: Statistiske metoder for analyse av samvariasjon i kategoriske data Sidetall 228 Pris kr 24,00 ISBN 82-537-2074-2
84/10 Audun Rosland: Vannkraftutbygging - Reguleringsinngrep - Virkninger på fisk Sidetall 127 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2102-1
- 84/11 Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene 1970 1984 Sidetall 75 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2081-5
- 84/12 Arne Faye og Helge Herigstad: Friluftsliv i Norge 1970 - 1982 Sidetall 77 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2092-0
- 84/13 Jon Paschen Knudsen: Boligstandard Variasjoner innen og mellom byer Sidetall 66 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2088-2
- 84/15 Sindre Børke: Folke- og boligtelling 1980 Dokumentasjon Sidetall 211 Pris kr 24,00 ISBN 82-537-2112-9
- 84/16 Stein Opdahl: Aleneforeldres levekår og tidsbruk Sidetall 188 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2127-7
- 84/17 Alette Schreiner og Tor Skoglund: Virkninger av oljevirksomhet i Nord-Norge Sidetall 43 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2118-8
- 84/18 Morten Reymert: Import- og eksportlikninger i KVARTS Utledning, estimering og simulering med likninger for utenrikshandelen Sidetall 83 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2123-4
- 84/20 Arne Ljones: Energiundersøkelsen 1983 Om energibruk og energiøkonomisering i private husholdninger Sidetall 62 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2130-7
- 84/21 Johan Heldal: K valitetskontrollundersøkelsen for Folke- og boligtellingen 1980 Sidetall 115 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2140-4
- 84/22 Sindre Børke: Tilleggsundersøkelsen til Folke- og boligtelling 1980 Om muligheter for a erstatte skjema med registeropplysninger i senere folke- og boligtellinger Sidetall 61 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2136-6
- 84/23 Roar Bergan: MINK En finansiell ettermodell til MSG En MSG-rapport Sidetall 71 Pris kr 18,00 ISBN 82-537-2138-2
- 84/24 Yngvar Holm: Engrosomsetningsindeks Sidetall 19 Pris kr 12,00 ISBN 82-537-2141-2
Trykt 1985
- 85/1 Naturressurser og miljø 1984 Foreløpige nøkkeltall fra ressursregnskapene for miljø, energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 94 Pris kr 30,00 ISBN 82-537-2133-1
- 85/2 Aktuelle skattetall 1984 Current Tax Data Sidetall 44 Pris kr 20,00 ISBN 82-537-2142-0
- 85/6 Referansearkiv for naturressurs- og forurensningsdata: Emnekatalog for ferskvann Sidetall Pris kr 50,00 ISBN 82-537-2159-5