Tema og problemstillingar

Tema for denne oppgåva er miljøomsyna sin posisjon i norsk konsesjonspolitikk i området Lofoten-Barentshavet (ULB). Temaet famnar med andre ord om eit omfattande og ganske komplisert forhold mellom næring, miljø og politikk. Det er knytt eit svært stort empirisk materiale til dette skjeringspunktet av norsk politisk historie, og eg har ikkje sett meg som mål å kaste lys over alle sidene av dette forholdet.

Tidlegare olje- og energiminister Marit Arnstad peikar særskilt på to konfliktlinjer som har vakse fram langs aksen av dei tre komponentane. Den eine handlar om utvinningstempo, den andre om avgjersleprosessane si tyding (Arnstad 2003:10). Det er spørsmål inspirerte av desse konfliktlinjene som vil stå sentralt her.

Problemstilling:

Kan miljøomsyna si gjennomslagskraft i konsesjonstildelingar i området Lofoten-Barentshavet (ULB) sidan 1989 bli forstått som eit uttrykk for ein norsk politikk for ei bærekraftig utvikling (BU)?

Konkret vil eg tilnærme meg problemstillinga gjennom å søkje svar på to spørsmål:

1. Korleis kan ein forklare miljøomsyna si gjennomslagskraft i konsesjonstildelingar i området Lofoten-Barentshavet (ULB) sidan 1989?

2. Korleis plasserer denne ’mellomgrøne’ politikken seg i forhold til William M. Lafferty si forståing av konseptet Environmental Policy Integration (EPI) ? Ad. 1: For å svare på første spørsmål, vil eg først vise miljøomsyna si gjennomslagskraft i 15. konsesjonstildeling i 1996 (Lofoten) og konsesjonstildelinga som var knytt til Barentshavsprosjektet i 1997 (Barentshavet). ”Miljøomsyn i konsesjonstildelingar” vil bli forstått i tråd med styresmaktene sine eigne miljøfaglege etatar – direktorata Statens forureiningstilsyn (SFT), Direktorat for naturforvalting (DN) og Norsk polarinstitutt (NP). I kapittel 1.2.3 vil eg operasjonalisere ”miljøomsyn si gjennomslagskraft i området Lofoten-Barentshavet (ULB) sidan 1989”.

Østerud (et al 1997:196) skildrar fellestrekket ved denne type policyanalysar – den analytiske tilnærminga til offentleg politikk – som forsøket på å forstå ”kva det

offentlege gjer, kvifor dei gjer det og kva forskjell det gjer.” På bakgrunn av den empiriske gjennomgangen av miljøomsyna sin posisjon i konsesjonstildelingar i Loftoen-Barentshavet (ULB) (kapittel 3), melder det seg ei interesse for å søkje å forklare politikken.

Eg vil freiste å skape forståing for caset – miljøomsyn si gjennomslagskraft i konsesjonstildelingane – ved hjelp av innfallsvinklar knytte til to teoretiske perspektiv:

eit rasjonelt og eit liberalt. Forklaringar på nasjonal politikk kan ikkje berre hentast frå nasjonale omstende (Keohane og Milner 1996). Innanfor desse teoretiske perspektiva vil eg difor utleie både nasjonale (indre) og internasjonale (ytre) potensielle forklaringar. Desse vil eg gjere greie for i kapittel 2.1.

Av omsyn til manglande (teknisk) miljøfagleg kompetanse, har eg ikkje høve til å gjere ein studie av verknaden av miljøomsyna sin posisjon i konsesjonsrundane –

”kva miljømessig forskjell det gjer” (Østerrud 1997:196). Samanhengen mellom miljøomsyna sin posisjon i konsesjonstildelingane og dei faktiske miljøkonsekvensane av politikken, vil altså ikkje bli studert. Hovudpoenget i analysen av det første spørsmålet er å prove miljøomsyna si gjennomslagskraft i konsesjonstildelingane, for vidare å kunne vurdere og analysere nokre indre og ytre faktorar som kan ha vore avgjerande for den posisjonen miljøomsyna har hatt i konsesjonstildelingar i området Barentshavet (ULB) sidan 1989. Miljøomsyn i konsesjonstildelingar i Lofoten-Barentshavet (ULB) framstår slik som den avhengige variabelen i studiet. Grunnar til at denne politikken er formulert er uavhengige variablar som kan forklare politikken.

Ad 2: Bærekraftig utvikling som eit politisk program for endring vil i analysen av spørsmål 2 bli forstått i tråd med William M. Lafferty (2004) sitt konsept Environmental Policy Integration (EPI). Forståinga vil bli klårgjort i kapittel 2.2.2. Gjennom å sjå nærare på realisering av sektorpolitisk integrasjon i Noreg, er målet å kunne seie noko om i kva grad miljødimensjonen i norsk petroleumspolitikk i området Lofoten-Barentshavet (ULB) er politisk styrt. I følgje Lafferty (2004) kan nasjonale styresmakter ikkje basere miljøpolitikken sin på ei forventing om vinn-vinn-situasjonar. Analysen føreset difor at miljøomsyn er tildelt ein prinsipiell prioritet i den politiske prosessen for at ein skal kunne snakke om ei nasjonal realisering av EPI.

Først i siste del av oppgåva vil eg kople diskusjonen til den overordna problemstillinga – til korleis miljøomsyna si gjennomslagskraft i ULB sidan 1989 kan bli forstått i forhold til styresmaktene sitt mål om å realisere ei bærekraftig utvikling i Noreg.

Eit forenkla forskingsdesign for oppgåva kan skisserast som følgjer:

Spørsmål 1 Spørsmål 2 Overordna problemstilling

Modell 1.1: Forenkla forskingsdesign for oppgåva.

Liberale

Det analytiske føremålet med oppgåva er å gjennomføre ein stringent analyse av miljøomsyna sin posisjon i konsesjonstildelingane i området Lofoten-Barentshavet (ULB) sidan 1989. Dette kan bli forstått som ei analytisk øving der eg freistar å bruke hypotesar utleia av teoretiske forventingar som rammeverk for å forklare offentleg politikk. Den teoretiske ambisjonen med oppgåva blir synleg i diskusjonen knytt til det den overordna problemstillinga. Målet er å vere eit bidrag til debatten om politisk styring for ei bærekraftig utvikling. Slik håpar eg å kunne peike utover caset, og medverke til å skape ei betre forståing av samanhengen mellom politikken sitt innhald og dei nasjonale politiske prosessane.

Oppgåva er som vi ser klårt todelt. I første – og omfangsmessig største –

del (kapittel 3 og 4) undersøkjer eg miljøomsyna si gjennomslagskraft i konsesjonstildelingar i området Lofoten-Barentshavet (ULB) sidan 1989, for vidare å analysere nokre potensielle interessebaserte og politiske og institusjonelle faktorar som kan ha hatt avgjerande tyding for innhaldet av politikken. I andre del (kapittel 5 og 6) freistar eg først å bruke Lafferty sitt konsept Enviromental Policy Integration (EPI)

som referanseramme for å drøfte i kva grad miljødimensjonen i norsk petroleumspolitikk er politisk styrt, for endeleg å kople relevante forklaringsvariablar saman gjennom å drøfte om miljøomsyna sin posisjon i konsesjonstildelingane i ULB kan bli forstått som eit uttrykk for ein norsk politikk for ei bærekraftig utvikling (BU).

Enkelte klårgjeringar er likevel først nødvendige. Resten av dette Inngangskapitlet vil difor bli vidd til empiriske avklaringar (1.2), historiske fakta (1.3) og fleire metodiske refleksjonar (1.4).