Syntetisk biologi og bioteknologi .1 Utfordringer relatert til syntetisk biologi

Figur 4.16 Sikkerhetsutfordringer knyttet til additiv tilvirkning (AM). Kilde: Yampolskiy et al.

(2017).

4.5.8 Syntetisk biologi og bioteknologi 4.5.8.1 Utfordringer relatert til syntetisk biologi

Syntetisk biologi forventes å gi samfunnet en rekke nye muligheter til nytte for samfunnet.

Blant annet forventes det at teknologien kan bidra til produksjon av miljøvennlig energi, mate-rialer, batterier, nye medisiner, samt nyttige anvendelser innen landbruk. Samtidig er en rekke utfordringer knyttet til syntetisk biologi identifisert, hvor uforsiktig eller ondsinnet bruk av tek-nologien kan gi ødeleggende konsekvenser (Sellevåg et al., 2020, s. 50-51). Konkret er de største bekymringene knyttet til rekonstruksjon av kjente patogene virus, gjøre eksisterende bak-terier farligere, omprogrammering av celler som utnyttes til produksjon av kjemikalier (såkalt in situ-syntese) og «gjør-det-selv-biologi». Sistnevnte representerer en demokratisering av tekno-logien som gjør det mulig for flere å utnytte syntetisk biologi. Således er det fare for at syntetisk biologi kan misbrukes til biologisk eller kjemisk terrorisme. Det vurderes derfor om teknologien som benyttes innen syntetisk biologi bør underlegges eksportkontroll for å hindre ondsinnet bruk (Sellevåg et al., 2020, s. 51).

56 FFI-RAPPORT 21/01132

Når det gjelder faren for at syntetisk biologi skal gjøre det mulig å endre menneskets genom el-ler immunforsvar, er det fel-lere tekniske barrierer og kunnskapsmangel-ler som må løses før dette er mulig. National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine og US Department of De-fence (2018) har derfor vurdert dette til å være av middels relativ bekymring. Når det gjelder endring av menneskets genom gjennom såkalt «genkjøring», det vil si injeksjon av et gen som så «smitter» en hel befolkningspopulasjon gjennom arv, er dette av lav relativ bekymring. Det er en lite effektiv måte å påføre skade på befolkningen fordi det vil kreve flere generasjoner med menneskelig reproduksjon (skade på jordbruksavlinger vil imidlertid være mer effektivt på grunn av kortere reproduksjonstid) (National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine, 2018, s. 3-7).

I tillegg til bekymringer rundt misbruk av syntetisk biologi til bio-/kjemisk terrorisme, er det også en fare for at teknologien kan misbrukes til produksjon av narkotika. I 2015 ble alle trin-nene for å produsere opiater som tebain og morfin fra glukose (sukker) ved hjelp av genmodifi-sert gjær publigenmodifi-sert i vitenskapelig litteratur (se Figur 4.17 for en forenklet fremstilling av pro-duksjonsmetoden). Gjennom denne teknologien kan det være mulig å produsere enkelte smerte-stillende medisiner på en raskere og billigere måte enn i dag slik at de blir tilgjengelige for flere (Abate, 2015).

Figur 4.17 Forenklet fremstilling av hvordan de narkotiske stoffene morfin og tebain kan lages fra glukose (sukker) ved hjelp av genmodifisert gjær. Kilde: Galaine et al. (2015);

Oye et al. (2015).

Imidlertid advarer forskere om at samme teknologi kan misbrukes til narkotikaproduksjon (Oye et al., 2015). I prinsippet kan teknologien medføre at opiater kan fremstilles ved hjelp av samme utstyr som benyttes til hjemmebrygging av øl. Fordi slik genmodifisert gjær vil være enkel å skjule, få til å vokse og transportere, vil dette kunne medføre en desentralisert produksjon av opiater som vil være vanskelig å oppdage og som kan øke deres tilgjengeligheten til ulovlig bruk. Hvorvidt dette vil skje, vil blant annet være avhengig av tilgjengeligheten til genmodifi-sert gjær og de kriminelles økonomiske interesser i en slik fremstillingsmåte.

Enn så lenge er det trolig lav sannsynlighet for at vi vil se en betydelig narkotikaproduksjon ved hjelp av genmodifisert gjær. Det er likevel grunn til å være oppmerksom på problemstillingen

FFI-RAPPORT 21/01132 57

og iverksette nødvendige tiltak. Disse tiltakene bør først og fremst innrettes på bioteknologisi-den slik at genmodifisert gjær blir mindre attraktiv for kriminelle, men forskere anbefaler også styrket biosikkerhet, screening-mekanismer og regulatoriske virkemidler (Oye et al., 2015).

4.5.8.2 Dagens og fremtidige kriminalitetsformer relatert til bioteknologi

Elgabry et al. (2020) har sett på hvordan syntetisk biologi og bioteknologi kan misbrukes av kri-minelle i et større perspektiv. Gjennom litteraturstudier har Elgaby et al. identifisert åtte mulige kriminalitetsformer, hvorav fire kan karakteriseres som fremtidige. Disse kriminalitetsformene er oppsummert i Figur 4.18.

Biodiskriminering er misbruk av helse-/biologiske data til diskriminering av personer eller fol-kegrupper basert på deres biologiske informasjon. Cyberbiokriminalitet beskriver kriminelle handlinger som utnytter det digitale rom (internett) og biologisk/biokjemisk materiale. For ek-sempel kan mangelfull sikkerhet knyttet til såkalte automatiserte skylaboratorier utnyttes til sa-botasje av vaksine- eller legemiddelproduksjon. Et eksempel på bioskadevare er angrep mot da-tasystemer som benyttes i bioteknologi gjennom skadevare som er fysisk lagret i DNA. Bio-hacking er utnytting eller manipulering av genetisk materiale i eksisterende organismer, for ek-sempel for å øke menneskelig yteevne (Elgabry et al., 2020).

Når det gjelder mulige fremtidige kriminalitetsformer, er hjemmeproduksjon av narkotika (så-kalt DIY¹³-narkotika) allerede nevnt i kapittel 4.5.8.1. Det samme er ulovlig genredigering som eksempelvis kan utnyttes til rekonstruksjon av kjente patogene virus. Genetisk utpressing betyr trusler om avsløring av genetisk informasjon med mindre bestemte krav innfris. Siste foreslåtte kriminalitetstype er nevrohacking, det vil si endringer i vekselvirkninger mellom vertsorganis-men og mikrobiotaen som lever i verten, som kan påvirke sentralnervesystemet til verten (Elgabry et al., 2020).

I hvilken grad de foreslåtte kriminalitetsformene vil utnyttes av kriminelle, gjenstår å se. Mange av truslene som ble fremhevet av Elgabry et al. (2020) kan karakteriseres som «eksperimen-telle» eller «teoretiske», snarere enn at de foregår i den faktiske verdenen. Det er imidlertid be-hov for mer kunnskap om hvilke kriminalitets- og sikkerhetsutfordringer som kan oppstå som følge av syntetisk biologi og i skjæringspunktet mellom bioteknologi og digitale teknologier.

Det er også behov for mer kunnskap om hvordan syntetisk biologi og bioteknologi kan utfordre etiske og juridiske aspekter.

13 DIY = «Do It Yourself» («gjør det selv»).

58 FFI-RAPPORT 21/01132

Figur 4.18 Dagens kriminalitetsformer relatert til bioteknologi og mulige fremtidige utford-ringer. Kilde: Elgabry et al. (2020).

FFI-RAPPORT 21/01132 59