Konspirasjonsteorier som et demokratisk problem

Ethvert samfunn kan snu ryggen til demokratiet hvis omstendighetene ligger til rette for det.

─ Anne Applebaum (2021)

Utviklingen i vår tid kan fortelle om konspirasjonsteorier som trussel mot en demokratisk retts-stat hvor blant annet ytringsfriheten holdes opp som en viktig verdi. Den 6. januar 2021 stormet mange hundre mennesker den amerikanske kongressen. Det var en sprikende politisk gruppe-ring, men mange sentrale personer var medlemmer av konspirasjonssamfunnet QAnon. QAnon var i utgangspunktet et lite internettforum som nå har vokst seg store og baserer hele sin legiti-mitet på å spre «de mest fantastiske historiene» om presidentvalget i USA høsten 2020. Med president Donald Trump selv i spissen har det hele tiden blitt fremsatt påstander og konspirato-riske teorier om juks og bedrag under presidentvalget. Kombinasjonen av konspirasjonsteorier og direkte løgner oppildnet av sentrale maktpersoner viste seg å være en farlig kombinasjon.

Stormingen av kongressen var et sjokk for de fleste i USA. Noe slikt trodde ingen kunne skje.

FFI-RAPPORT 21/01132 119

Problemet er at dette har skjedd før. Nazistenes overtagelse av makten i Tyskland tidlig på 1930-tallet hadde mange av de samme kjennetegnene som de vi så denne januardagen i Wash-ington i 2021 (Hagtvet, 2020; Karterud, 2021).

Konspirasjonsteorier har en lenger historie enn fra januar 2021 og stormingen av den ameri-kanske kongressen. En av de mest alvorlige konspirasjonsteoriene i moderne tid er Sions vises protokoller (Simonsen, 2020). Dette er en tekst hvor vi kan lese et sammensurium av tanker om den jødiske globale sammensvergelsen som søker verdensherredømme, og var en ideologisk le-gitimering av jødeforfølgelsen og Holocaust under andre verdenskrig. Selv om teksten ble av-slørt som et falsum i 1921, har den levd sitt liv og ble så sent som i 1988 brukt politisk (Dyrendal & Emberland, 2019, s. 10).

Terrorangrepet mot Norge i 2011 var også ideologisk basert på en konspirasjonstanke hentet fra høyreekstreme miljøer kultivert i ulike internettforum. Budskapet var: «Europa befinner seg i en kulturkrig mot den muslimske fare. Muslimene utgjør ikke bare en religiøs trussel, de skal ut-rydde vår kultur og den hvite rasen». Anders Behring Breivik hadde forfattet et manifest hvor disse tankene var samlet og hvor hatet mot den «kulturmarxistiske» og den «multikulturelle eli-ten» var nedfelt. Dette er høyst reelle tanker, ideer og konspirasjonsteorier i det høyreorienterte

«internettsamfunnet» (Dyrendal & Emberland, 2019, s. 7-11).

Hva er så en konspirasjonsteori? Begrepet er sammensatt, men kan defineres som: «relativt utar-beidede tanker om sammensvergelser som kjennetegnes av en del typiske feil både når det gjel-der logisk resonnement og hva som er faktisk forhold» (Dyrendal & Emberland, 2019, s. 17).

Ofte er det fortellinger om hvorfor noe har gått galt, hvem som har skylden og at det er en bevist handling av noen. Konspirasjonsteorier utrykker konflikter og konkrete sammensvergelser og retorikken i måten historiene blir formidlet på skjerper konflikten som konspirasjonen selv har konstruert.

I utgangspunktet virker konspirasjonsteorier uangripelige. De har ingen indre logikk og de byg-ger ikke objektive fakta. Et eksempel er konspirasjonsteorier som etter terroren på Utøya be-gynte florere på internett. Det ble lansert teorier om at terroren egentlig var isenesatt av Arbei-derpartiet og statsapparatet for å få mer sympati og makt. Gjerningsmannen var hjernevasket for å gjennomføre denne planen. Dette er en «sannhet» fordi styresmaktene holder dette hemmelig fordi de vil ikke bli avslørt. En måte å oppsummere eller forstå hvordan slike teorier blir til kan således ligger i tredelingen: (i) ingenting er tilfeldig, (ii) ingenting er hva det utgir seg for å være, og (iii) alt henger sammen.

Hvorfor skal vi bekymre oss for fremveksten av konspirasjonsteorier? Svaret på dette spørsmå-let er at konspirasjonsteorier og grupper som samler seg rundt konspirasjonsteorier, kan utgjøre en trussel mot demokratiet. Episoden mot kongressbygningen i USA er et eksempel på det. Ter-rorangrepet mot Norge i 2011 er et annet eksempel når noen tror og utfører handlinger inspirert og dels legitimert i konspirasjonsteoriens ekstreme form. Et tredje eksempel er fremvekst av an-tistatlige grupperinger som Frimannbevegelsen (jf. kapittel 5.3.3), som organiserer seg rundt en konspirasjonsteori og motsetter seg samfunnets grunnverdier og institusjoner. På samme måte

120 FFI-RAPPORT 21/01132

som fremveksten av borgervern, er konspirasjonsteoriene en trussel mot demokratiets viktigste ressurs; nemlig tillit (Libell, 2018):

Forestillingen om at staten Norge er gjennomkorrupt, undergraver tiltroen til demokratiet. Forestillingen om at norske domstoler og Norges lover er falske, kan på sikt uthule selve fundamentet for lov og rett nedenfra, i alle fall i en del miljøer.

Konspirasjonsteorier kan også brukes av makthaver og eliten i et land. I USA har president Do-nald Trump bevisst valgt å spre konspirasjoner for skape splittelse, usikkerhet og forvirring.

Dette er en utvikling som aktualiserer farepotensialet i konspirasjonsuniverset (Leivestad, 2020;

Libell, 2018):

Vi bør være bekymret hvis norske politikere begynner å bruke allment utbredte konspirasjonsideer bare for å sanke stemmer. Det virker polariserende og kan undergrave troen på legitime valg og alminnelig lov og rett.

Den underliggende drivkraften i konspirasjonsuniverset er mistillit som igjen kan forklare mak-tesløshet og fremmedgjøring. Konspirasjonsteorier kan således også brukes som et maktmiddel fra de som styrer ved at de skaper eller spiller på de samme følelsene, det vil si maktesløshet og fremmedgjøring.

Allerede i dag ser man at konspirasjonsteorier spres raskt og over hele verden via internett.

Spredning av konspirasjonsteorier akselereres ved at de deles, ikke bare av personer, men også godt hjulpet av såkalte trollkontoer på sosiale medier og sosiale medie-algoritmer (jf. kapittel 4.5.4). Det er grunn til å forvente at trusselaktører vil utnytte kunstig intelligens (jf. kapittel 4.5.3) både for å lage nye konspirasjonsteorier og for å spre konspirasjonsteorier via sosiale me-dier ved hjelp av det algoritmiske narrativet som slike meme-dier skaper.

En god begynnelse for å forebygge konspirasjonsteorier er å skape politiske, økonomiske og so-siale forhold som skaper grunnlag for gjensidig tillit (Dyrendal & Emberland, 2019, s. 146).

Dette krever både åpenhet, medbestemmelse og innflytelse i politiske prosesser, òg kritisk delta-gelse og aktiv tilbakevisning av konspirasjoner på sosiale medier. I tillegg vil utdanning med vekt på kildekritikk og demokratiske læreprosesser, samt oppøve den kritiske nysgjerrighet være gode tiltak. På noen samfunnskritiske områder kan det imidlertid være nødvendig å bruke for-skrifter og lover (Dyrendal & Emberland, 2019, s. 128-146). Sistnevnte kan medføre nye oppga-ver for politi- og påtaletjenestene.

FFI-RAPPORT 21/01132 121