Kriminalitetsutvikling knyttet til trusler mot næringsliv, ressursgrunnlag og miljø

I sin trusselvurdering for 2021 peker politiet på en rekke alvorlige former for kriminalitet mot næringsliv, ressursgrunnlag og miljø. Slik kriminalitet kan være i form av såkalt faktura- og di-rektørbedrageri, investeringsbedrageri, konkurskriminalitet, unndragelse av skatt ved svart ar-beid, utnyttelse av utenlandske arbeidstakere eller ulovlig fiske og underrapportering av fangst i fiskerinæringen (Politiet, 2021). Innenfor samtlige av disse områdene vurderer politiet det som sannsynlig til meget sannsynlig at den negative kriminalitetsutviklingen vil fortsette. I det føl-gende sees det nærmere på utviklingen innen økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og klima- og miljøkriminalitet.

5.5.4.1 Økonomisk kriminalitet

Økokrim (2017) definer økonomisk kriminalitet som profittmotivert, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig. I sin trusselvurdering fokuserer Økokrim på globalisering, bærekraft, digita-lisering, pandemi og økonomisk usikkerhet som sentrale drivere for kriminalitetsutviklingen in-nenfor sitt ansvarsområde (Økokrim, 2020).²³

Meld. St. 29 (2019-2020) peker på at generelt er det nedgang i anmeldte økonomisk lovbrudd.

Brudd på arbeidsmiljølovgivning har i stor grad vært stabilt, mens det har vært en kraftig reduk-sjon i anmeldelser av skatte- og avgiftsunndragelser de siste årene. Næringslivs- og økonomi-lovbrudd viser også i hovedsak en jevn nedgang over en lengre periode. Ifølge informanter til denne studien, er det imidlertid liten grunn til å tro at dette representerer en reell nedgang i denne typen lovbrudd, men snarere at færre saker anmeldes. For heleri har det vært en nedgang fra rundt 4500 anmeldelser i 2003 til under 2200 i 2018, noe som trolig henger sammen med den kraftige nedgangen i tradisjonell vinningskriminalitet. Imidlertid har det vært en økning i grovt heleri, grovt bedrageri, grov hvitvasking og grovt skattesvik fra 2015 til 2018 (Figur 5.3).

Det har også vært en negativ utvikling i befolkningens oppfatning av korrupsjon i offentlig sek-tor siden 2015 (Figur 5.4). Økokrim fremhever derfor i sin trusselvurdering for 2020 at norske kommuner er sårbare for korrupsjon, særlig på områder hvor privat sektor møter offentlig sektor og særlig knyttet til utbyggingsprosjekter i Norge (Økokrim, 2020, s. 37).

23 Økokrims ansvarsområder er økonomisk kriminalitet, klima- og miljøkriminalitet og arbeidskriminalitet.

88 FFI-RAPPORT 21/01132

Figur 5.4 Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere for utvalgte typer lovbrudd knyttet til miljø- og økonomisk kriminalitet for 2015 og 2019 (logaritmisk skala). Kilde: Sta-tistisk sentralbyrå (tabell 08484).

Figur 5.5 Norges rangering og score på Transparency International sin korrupsjonsindeks.

Indeksen baserer seg på befolkningens oppfatning av korrupsjon i offentlig sektor.

Kilde: https://www.transparency.org.

FFI-RAPPORT 21/01132 89

Når det gjelder hvitvasking, er dette et område hvor selskapsstrukturer utnyttes (jf. kapittel 5.5.2). Ifølge Økokrims trusselvurdering for 2020, er eiendomsmarkedet egnet for hvitvasking av utbytte fra kriminalitet fordi det er et kapitalintensivt marked med store finansielle transak-sjoner (Økokrim, 2020, s. 22). Siden utbyttet kan komme fra skatte- og avgiftsunndragelser, ikke-oppgitte inntekter fra uregistrerte arbeidere eller svart omsetning, er hvitvasking også nært knyttet til arbeidslivskriminalitet (jf. kapittel 5.5.4.2).

Økonomisk kriminalitet er en sammensatt og komplisert kriminalitetstype. Grensene mellom en god skatteplanlegging, skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet gjør det utfordrende å gi en god og klar definisjon av hva som menes med økonomisk kriminalitet. Samtidig er kriminali-tetsformen også utfordrende i sin utforming fordi den ofte utspiller seg i grenselandet mellom legalitet og legitimitet (Alalehto et al., 2014; Myklebust & Larsson, 2004). Videre har ikke øko-nomisk kriminalitet i mange tilfeller veldefinerte ofre ved at konsekvensene bæres av alle kon-kurrentene i markedet, mens i andre tilfeller er anmeldelsestilbøyeligheten lav. Dette gjør at an-meldelser av økonomisk kriminalitet i stor grad er uttrykk for kontrollutøvelsen til ulike statlige myndigheter. Det er således uklart i hvilken grad nedgangen i registrert økonomisk kriminalitet avspeiler reelle endringer i kriminalitetsbildet. Eksempelvis har det overordnet vært en betydelig økning av rapportering vedrørende mistenkelige finansielle transaksjoner fra rapporteringsplik-tige virksomheter til Økokrim de siste årene (4 714 i 2015 mot 11 564 i 2019) (Økokrim, 2021).

Dette kan likevel ikke utelukkende tolkes som et uttrykk for økt økonomisk kriminalitet, men kan også dels forklares med en høyere bevissthet hos de rapporteringspliktige virksomhetene om viktigheten av å følge med på å rapportere om mistenkelige transaksjoner.

5.5.4.2 Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er beskrevet som «handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransedrivende og undergraver samfunnsstrukturen» (Departementene, 2019b, s. 5). I regjeringens strategi mot denne typen kriminalitet nevnes flere utfordringer og karakte-ristikker; først og fremst innslaget av multikriminalitet. Dette kan være skatte- og avgiftskrimi-nalitet, grove regnskaps- og bokføringsovertredelser, korrupsjon, utroskap, konkurskrimiavgiftskrimi-nalitet, hvitvasking, valutasmugling, menneskehandel, trygdesvindel, grove bedragerier, uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlige myndigheter, grove brudd på arbeidsmiljø-loven og allmenngjøringsarbeidsmiljø-loven, utbytting av arbeidskraft i strid med lov og avtale, samt overtre-delse av utlendingsloven (Departementene, 2019b, s. 5). Arbeidskriminalitet er således nært knyttet til økonomisk kriminalitet.

Som et mål på omfanget av arbeidslivskriminalitet, anslo Samfunnsøkonomisk analyse i 2015 at den skjulte verdiskapingen i Norge var på mellom 28 og 108 milliarder kroner (Eggen et al., 2017). Videre tydet Samfunnsøkonomisk analyses funn at omfanget av arbeidslivskriminalitet var økende i perioden 2000-2009 for å deretter å flate ut frem til 2015.

Et karakteristisk trekk for trusselaktørene er at de opererer i flere bransjer og flytter gjerne virk-somhet fra bransje til bransje. Dette er en utfordring i arbeidsintensive bransjer med lave krav til utdanning og med stort innslag av utenlandske arbeidere. Det har derfor vært spesielt fokus på

90 FFI-RAPPORT 21/01132

byggebransjen, men det avdekkes også lovbrudd i en rekke andre bransjer som eiendomsdrift, bilvask og -verksted, renhold, frisør/skjønnhetspleie, servering mv., samt godstransport på vei (Departementene, 2019b, s. 7). Ifølge informanter til studien, er også fiskerinæringen utsatt for arbeidslivskriminalitet.

I sin situasjonsbeskrivelse peker Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (2020) (NTAES) på at utenlandske arbeidstakere er særlig sårbare for å bli underbetalt. Dette gjøres gjennom at de utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myn-dighetene for slik å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg øker ID-misbruk i om-fang (jf. kapittel 5.5.6). NTAES vurderer også at halvparten av nettverkene tilknyttet trusselak-tører investerer kriminelt utbytte i eiendom. Flere av trusselaktørene inngår også i nettverk som er involvert i annen kriminalitet som omsetning av narkotika, og mange er anmeldt for trusler og vold. NTAES peker også på at stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS, og vurderer at denne trenden forventes å øke. Slike arbeidstakere kan bli ført ulovlig inn i Norge for å arbeide og således stå i fare for å bli offer for menneskehandel i form av tvangsarbeid (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, 2020, s. 6).

Med økende turisme til Svalbard er det grunn til å forvente at utviklingen med ad-hoc og se-songbaserte aktører i markedet vil fortsette. I følge regjeringen er mange av disse ikke en del av det organiserte arbeidslivet og forholder seg heller ikke til næringens egne retningslinjer (Departementene, 2019a, s. 6). Imidlertid mangler Sysselmannen et robust lovverk for å regu-lere dette. Regjeringen vurderer derfor om fregu-lere lover og regler for fastlands-Norge bør gjøres gjeldende på Svalbard.

5.5.4.3 Klima- og miljøkriminalitet

Økokrim (2020) trekker i sin trusselvurdering frem flere miljørelaterte trusler som er aktuelle i perioden fremover. Som effekter av den globaliserte økonomien trekkes frem ulovligheter knyt-tet til opphugging av skip, handel med truede arter, eksport av EE-avfall fra Norge (jf. kapittel 4.4.2), feilmerking av sjømat, fiskevelferd i havbruksnæringen og annen grensekryssende fiske-rikriminalitet. Økt trafikk av fartøy langs norskekysten vil sannsynligvis også øke faren for ma-rin forsøpling og dumping av plast i havet de kommende årene (Økokrim, 2020). Ulovlig dum-ping av plast i havet er et økende problem, og det beskrives i en rapport fra Europol at kildesor-tert plast har blitt ett voksende marked for organisert kriminalitet etter at Kina stengte dørene for import av plastavfall i 2018 (Interpol, 2018). Økokrim peker også på at ulovlig motorferdsel, ulovlige byggetiltak og aktivitet i sårbare naturområder vil fortsette å være en utfordring. Spesi-elt kan økt aktivitet på Svalbard føre til press på isbjørnbestanden og annet sårbart fugle- og dy-reliv. Det forventes også at det vil komme lovendringer med formål om å redusere klimaskade-lige utslipp for å oppfylle Norges klimamål.

Fiskerikriminalitet fremheves av politiet som en kompleks kriminalitetsform bestående av ulike former for arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig er fiskerikriminalitet også miljøkriminalitet fordi det bidrar til undergraving av en bærekraftig fiskeriforvaltning. I

FFI-RAPPORT 21/01132 91

politiets trusselvurdering vurderes det som meget sannsynlig at enkelte næringsutøvere vil vide-reføre et omfattende ulovlig fiske og under- og feilrapportering av fangst (Politiet, 2021, s. 28-29).

5.5.5 Kriminalitetsutvikling knyttet til trusler mot personlig integritet