sam-menlignet med menn, jf. konvensjonens fortale.
Konvensjonen har som formål å verne kvinner mot alle former for vold, medvirke til avskaffing av diskriminering av kvinner og fremme reell kjønnslikestilling, jf. artikkel 1.
Konvensjonen pålegger omfattende generelle aktivitetsplikter til konvensjonspartene til å iverk-sette tiltak for å oppnå konvensjonens formål, jf.
artikkel 12. Konvensjonen pålegger også konven-sjonspartene konkretiserte plikter knyttet til bl.a.
kriminalisering av psykisk og fysisk vold, voldtekt og annen seksuell vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og tvangsabort, jf. artiklene 33 – 39.
3.3.3.3 Europarådets anbefaling om diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet
Europarådet vedtok i 2010 en anbefaling om å sikre effektiv lovgivning for å bekjempe diskrimi-nering på grunn av seksuell orientering og kjønn-sidentitet (CM/Rec (2010)5). Anbefalingen erkjenner at lesbiske, homofile, bifile og transper-soner opplever homofobi, intoleranse og diskrimi-nering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet og at det derfor er behov for sær-skilte tiltak for å sikre deres menneskerettigheter.
Medlemslandene skal arbeide aktivt for å bekjempe diskriminering på grunn av seksuell ori-entering på alle aktuelle områder.
3.3.4 ILO-konvensjoner
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO vedtok i 1951 en konvensjon om lik lønn for kvin-ner og menn for arbeid av lik verdi. ILO-konven-sjonen nr. 100 ble ratifisert av Norge i 1960. Den har i stor grad dannet norm og vært retningsgi-vende for nasjonal og EU-rettslig lovgivning om likelønn. Konvensjonen pålegger staten å gjen-nomføre prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette innebærer at lønn skal være fastsatt uten hensyn til kjønn.
ILO vedtok i 1959 en konvensjon om diskrimi-nering i sysselsetting og yrke på grunn av rase, farge, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal opprinnelse eller sosial herkomst, jf. ILO-konven-sjon nr. 111. KonvenILO-konven-sjonen tar sikte på å fremme likebehandling og fjerne diskriminering i arbeids-livet.
ILO har satt i gang arbeidet for å utarbeide for-slag om en ny konvensjon og en rekommandasjon mot vold og trakassering i arbeidslivet. Dette
arbeidet skal i hovedsak adressere vold i arbeidsli-vet motarbeides, herunder kjønnsbasert vold.
3.4 Styrket aktivitets- og
inne-bærer at aktivitets- og redegjørelsesplikten skal forstås som en del av ulike samfunnsaktørers bidrag til et bærekraftig samfunn. De særskilte kjennetegnene ved denne modellen er at:
– arbeidsgivere som skal følge den lovbestemte arbeidsmetoden beskrevet i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 andre ledd, får en redegjørelsesplikt
– små foretak får en redegjørelsesplikt etter reglene om samfunnsansvarsrapportering, jf.
regnskapsloven § 3 – 3 c, i tillegg til store fore-– offentlige myndigheter, som myndigheter og tak
tjenesteytere, får en redegjørelsesplikt
– veiledning og kontroll av aktivitets- og redegjø-relsesplikten utføres av Likestillings- og diskri-mineringsombudet.
3.4.2.2 Modell 2 – Likestilling som del av HMS-arbeidet
Departementet vurderte Graver-utvalgets anbefa-linger til regulering av aktivt likestillingsarbeid som en mulig måte å bevare og styrke aktivitets-pliktene og skisserte i høringsnotatet en modifi-sert versjon av Graver-modellen, jf. NOU 2009: 14.
Modellen innebærer at likestillingsarbeidet implementeres i virksomhetens eksisterende strukturer for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeidet). I denne modellen reguleres arbeidsgivers aktivitets- og dokumentasjonsplikt i arbeidsmiljøloven som del av krav som stilles for HMS-arbeid. Virksomheter, som har arbeidsmiljø-utvalg, skal følge den lovbestemte arbeidsmeto-den, med tilhørende konkretiserte aktivitetsplik-ter, jf. punkt 3.4.2.4 Fellestrekk ved de tre model-lene.
I denne modellen gir Likestillings- og diskrimi-neringsombudet veiledning om aktivitets- og dokumentasjonsplikten, og Arbeidstilsynet fører tilsyn med og håndhever arbeidsgivers aktivitets-plikt som ledd i det ordinære tilsynet med HMS-arbeid.
3.4.2.3 Modell 3 – Likestillingsutvalg i virksomhetene
Denne modellen innebærer at likestillingsarbei-det forankres i et eget likestillingsutvalg i virk-somhetene. Alle arbeidsgivere har en generell aktivitetsplikt og en plikt å dokumentere likestil-lingsarbeidet.
Det særskilte kjennetegnet ved modell 3 er at virksomheter med hhv. minst 50 eller 20 ansatte skal opprette et likestillingsutvalg, som skal følge
den lovbestemte arbeidsmetoden. Likestillings- og diskrimineringsombudet veileder og kontrolle-rer oppfyllelsen av pliktene.
3.4.2.4 Fellestrekk ved de tre modellene De tre modellene har følgende fellestrekk:
– alle arbeidsgivere får en plikt å rette oppmerk-somhet mot sammensatt diskriminering i sitt likestillingsarbeid og forebygge seksuell tra-kassering
– arbeidsgivere som skal følge den lovbestemte arbeidsmetoden, skal også gjennomføre lønns-kartlegging fordelt etter kjønn, kartlegge bru-ken av ufrivillig deltidsarbeid og forebygge kjønnsrelatert vold
– offentlige myndigheter får en konkretisert aktivitetsplikt
– ansvaret for aktivitets- og redegjørelsesplikten forankres i selskapers styre gjennom egen bestemmelse i aksjelovgivningen.
3.4.3 Forslag i høringsnotatet
Departementet anbefalte i høringsnotatet at aktivi-tets- og redegjørelsesplikten utformes etter sam-funnsansvarsmodellen (modell 1).
3.4.4 Høringsinstansenes syn
Et stort flertall av høringsinstansene støtter i hovedsak forslag om at aktivt likestillingsarbeid anses som del av virksomheters samfunnsansvar.
I følge Bufdir sender dette:
«et signal om at likestilling er viktig for utviklin-gen av et bærekraftig samfunn.»
Likestillingssenteret fremhever i sitt høringssvar at:
«likestillingsutfordringene i Norge handler om mangler i strukturen for likestillingsarbeidet, manglende oppfølging av aktivitetspliktene og en manglende problemforståelse. Likestillings-senteret møter ofte i sitt daglige virke en fore-stilling om at vi i Norge allerede er likestilt, og opplever denne antakelsen som et hinder i vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering på alle grunnlag.»
Likestillingssenteret stiller seg positivt til departe-mentets forslag om konkretisering og styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten og mener det
«er et viktig insitament for norske virksomhe-ter til å gjøre likestilling i praksis».
Likestillingssenteret uttaler videre:
«Vi vet at likestilling ikke kommer av seg selv, og at virksomhetene trenger en helt konkret etterspørsel om hvordan de fremmer ling og hindrer diskriminering for at likestil-lingsarbeidet skal bli prioritert. I internasjonale sammenhenger liker Norge å vise til hvor gode vi er, spesielt på kjønnslikestilling. For å kunne fortsette å vise til konkrete resultater på like-stillingsområde må vi som samfunn være mer bevisste på å bygge ned barrierer og hindre utenforskap, for å bli bedre på likestilling.»
Flere høringsinstanser – herunder Likestillings-senteret, Reform – ressurssenter for menn, Kompe-tansesenter for likestilling (KUN), Senter for like-stilling, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) og Senter for utvikling og miljø (SUM) – støtter hovedsakelig samfunnsansvarsmodellen, men mener at likestillingsarbeid i tillegg skal integre-res i virksomhetenes HMS-arbeid. Enkelte av disse høringsinstansene, blant annet Bufdir og Antirasistisk senter, mener at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med likestillingsarbeidet (f.eks. SUM), eller at samfunnsansvarsmodellen skal kombine-res med et likestillingsutvalg i virksomhetene.
Diskrimineringsnemnda mener at modell 2, er bedre enn de andre modellene. Spekter og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) støtter ingen av modellene.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Regelrådet og Den norske Revisorforeningen mener at alle modellene er for krevende, og ikke i tråd med målsettingene om forenkling og avbyråkra-tisering. Dersom noen av disse likevel iverksettes mener NHO at elementene i samfunnsansvarsmo-dellen skal kombineres med dokumentasjonsplik-ten etter modell 3. Regelrådet og Revisorforeningen er kritiske og de mener at forslagene ikke er til-strekkelig utredet.
3.4.5 Departementets vurderinger
Lovforslaget er en oppfølging av anmodningsved-tak nr. 1119 (2016 – 2017) som sier at aktivitets- og redegjørelsesplikten skal styrkes ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger. Skjeie-utvalget fore-slår en redegjørelsesplikt for virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetning, og små foretak hadde på daværende tidspunkt en plikt å levere årsberetningen. Samfunnsansvarsmodellen er den
eneste av de tre skisserte modellene som påleg-ger en redegjørelsesplikt for arbeidsgivere/pri-vate virksomheter.
Etter departementets vurdering innebærer alle de tre skisserte modellene en betydelig styr-king av det strukturelle arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering. Samfunnsansvarsmodel-len legger til grunn at virksomhetene bør bidra til en positiv samfunnsutvikling, ikke bare gjennom verdiskaping, men også gjennom bl.a. anstendig praksis i egen virksomhet, ivaretakelse av arbeids-takerrettigheter og likestilling. I samfunnsan-svarsmodellen kombineres styrket aktivitets- og redegjørelsesplikt med et lovforslag om at aktivi-tets- og redegjørelsesplikten skal styrebehandles.
Formålet er at lovendring vil bidra til økt innsats for likestilling i næringslivet. At arbeidsgivere skal redegjøre for de viktige strategiske beslutningene om likestilling som selskapets styre har vært involvert i, fremmer likestilling i næringslivet, jf.
arbeidsgruppens rapport til Finansdepartementet
«Krav til rapportering om samfunnsansvar»
(2010). Hovedtrekkene i samfunnsansvarsmodel-len fikk bred støtte i høringen.
I modell 2 betraktes likestillingsarbeidet som en del av virksomheters HMS-arbeid. En tydelig og veletablert organisatorisk ramme for likestil-lingsarbeid vil være en fordel og enkelt å imple-mentere. Graver-utvalget mente at denne struktu-ren kan bringe med seg effektiviseringsgevinster knyttet til vekselvirkning av ulike tiltak. Noen høringsinstanser mente at samfunnsansvarsmo-dellen skal integreres i virksomhetenes HMS-arbeid.
Modell 3 innebærer at virksomheter av en viss størrelse skal etablere et likestillingsutvalg.
Denne modellen har en struktur som, etter depar-tementets vurdering, vil kunne innebære en bety-delig kvalitetsmessig styrking av virksomhetenes likestillingsarbeid. Ulempen med denne model-len er at organiseringen og arbeidsformen kan oppleves som byråkratisk og byrdefull.
Når det gjelder redegjørelsesplikten, er depar-tementet opptatt av at dette ikke blir en ren papirøvelse, men at dokumentasjonen i størst mulig grad skal kunne bidra til kvalitetsutvikling.
Departementets forslag for samfunnsansvarsmo-dellen innebærer at oppfølgingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten først og fremst bør bygge på et samarbeid mellom Likestillings- og diskrimine-ringsombudet og virksomheten.
Stortinget har i anmodningsvedtaket bedt regjeringen om å bevare og styrke aktivitets- rede-gjørelsesplikten ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger. Samfunnsansvarsmodellen
inne-bærer at de organisatoriske rammene for likestil-lingsarbeidet gir mer rom for lokale løsninger og tilpasninger etter virksomhetens behov, enn de to andre modellene. Etter departementets vurdering vil samfunnsansvarsmodellen imøtekomme Stor-tingets anmodning på en egnet måte.
I likhet med næringslivets representanter, er departementet opptatt av at små foretak ikke påfø-res uforholdsmessige administrative eller økono-miske byrder. Departementet har derfor valgt å fremme et lovforslag, der hovedelementene i sam-funnsansvarsmodellen (modell 1) kombineres med forslag om en dokumentasjonsplikt for